Salmene 104:1-35
Salmene 104:1-35 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Min sjel, lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud, høyhet og herlighet har du ikledd deg. Han hyller seg i lys som i en kappe, han spenner himmelen ut som et telt. Han tømrer i vannene sine høye saler. Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. Du hadde dekket dem med dype vann som med en kappe, vannene sto over fjellene. For din trussel flyktet de, for din tordenrøst for de hastig bort. De steg opp til fjellene, de for ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem. En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. Han lar kilder velle fram i dalene, mellom fjellene flyter de fram. De gir alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst. Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom greinene. Han vanner fjellene fra sine høye saler, av dine gjerningers frukt blir jorden mettet. Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden. Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Herrens trær blir rikelig vannet, Libanons sedrer som han har plantet. I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. De høye fjellene er for fjellgeitene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. Han gjorde månen til å fastsette tidene. Solen kjenner sin nedgangstid. Du sender mørke, og det blir natt. Da kommer de fram, alle dyrene i skogen. Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde av Gud. Solen går opp, da lister de seg vekk og legger seg ned i sine huler. Mennesket går ut til sin gjerning, for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld. Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt. Der er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. Der går skipene. Der er Leviatan, som du skapte til å leke seg der. Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode. Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv. Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen. Må Herrens ære vare ved til evig tid! Herren glede seg i sine gjerninger! Han ser på jorden, og den bever. Han rører ved fjellene, og de ryker. Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. Måtte min tale være til behag for ham! Jeg vil glede meg i Herren! Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Salmene 104:1-35 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
L ov Herren, min sjel! Herre, min Gud, Du er overmåte stor. Du er kledd i herlighet og majestet, Du brer lys om Deg som en kappe, og spenner himlene ut som en teltduk. I vannene legger Han bjelkene til sine øvre saler, Han gjør uværsskyene til sin vogn, Han farer fram på vindens vinger, Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en ildslue. Han som tuftet jorden på dens grunnvoller, så den aldri i evighet skulle rokkes, med dypet dekket Du den som med en kappe. Vannene sto over fjellene. For Din trussel flyktet de, ved røsten av Din torden styrtet de av sted. De strømmet over fjellene. De sank ned i dalene, til stedet som Du hadde beredt for dem. Du har satt en grense som de ikke kan overstige, så de ikke skal vende tilbake for å dekke jorden. Han sender kildevell inn i dalene. De finner vei mellom fjellene. De gir drikke til hvert dyr på marken. Villeslene slukker sin tørst. Over dem har himmelens fugler sine hjem. Fra grenene løfter de sin sang. Han vanner fjellene fra sine øvre saler. Jorden mettes med frukten av Dine gjerninger. Han lar gresset gro for dyrene og vekster for å tjene mennesket, så føden skyter opp fra jorden: Vin som gjør menneskehjertet glad, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som Han plantet, der fuglene bygger sine reir. Storken har sitt hjem i sypresstrær. De høye fjellene er for villgeitene. Klippene er tilfluktssted for fjellgrevlingene. Han satte månen til å angi tider. Solen vet sin nedgang. Du senker mørket, og det er natt når alle skogens dyr kryr fram. De unge løvene brøler etter sitt bytte for å kreve sin mat fra Gud. Solen står opp, og de samler seg, de går til hvile i sine huler. Mennesket går ut til sin gjerning og sitt arbeid til kvelden kommer. Herre, hvor mange Dine gjerninger er! I visdom har Du gjort dem alle. Jorden er full av Din eiendom. Dette havet som er så stort og vidt til begge sider, hvor det myldrer av levende skapninger uten tall, både små og store. Der seiler skipene omkring, der er Leviatan, som Du har dannet for å leke der. Alle venter de på Deg, at Du skal gi dem mat i rette tid. Det Du gir dem, samler de inn. Du åpner Din hånd; de mettes med det som godt er. Du skjuler Ditt ansikt; de blir skremt. Du tar deres livsånde tilbake; de dør og vender tilbake til støvet. Du sender ut Din Ånd; de blir skapt. Og Du fornyer jordens overflate. Må Herrens herlighet forbli til evig tid! Må Herren glede seg i sine gjerninger! Han fester sitt blikk på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker. Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. Må min tilbedelse være til velbehag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren. Må syndere bli utryddet fra jorden, så de ugudelige ikke lenger finnes! Lov Herren, min sjel! Halleluja!
Salmene 104:1-35 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig. Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt, han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene. For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort. De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid. Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen. De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud. Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger. Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen. Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store. Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der. Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid. Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt. Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen. Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger! Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker. Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren! Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja! {de. lov Herren}
Salmene 104:1-35 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Velsign HERREN, min sjel! Stor er du, HERRE, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere. Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden. Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. HERRENS trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. HERRE, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. Måtte HERRENS ære vare evig og HERREN glede seg over sine gjerninger! Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. Jeg vil synge for HERREN hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i HERREN. La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign HERREN, min sjel! Halleluja!
Salmene 104:1-35 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Lov Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! I høyhet og herlighet har du kledd deg, lyset er kappen du hyller deg i. Du har spent himmelen ut som en teltduk og tømret din høysal over vannet. Du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger. Vindene gjør du til sendebud, ild og luer til dine tjenere. Du grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. Havdypet dekket den som en kappe, vannet stod over fjellene. Men det flyktet for din trussel, måtte rømme for din tordenrøst. Det steg over fjell og sank ned i daler til stedet du hadde fastsatt for det. Du satte en grense det ikke går over, det skal ikke dekke jorden mer. Du lar kilder velle fram i dalene, og bekker renner mellom fjellene. De gir vann til alle villdyr i marken, der slokker villeslene sin tørst. Der har himmelens fugler rede, de synger mellom grenene. Du vanner fjellene fra din høysal, og jorden fylles med grøden du gir. Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød som styrker mennesket. Herrens trær får slokke sin tørst, Libanons sedrer, som han har plantet. I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. De høyeste fjell er steinbukkens hjem, i bergskortene finner grevlingen ly. Du skapte månen til å fastsette tider, og solen, som vet når den skal gå ned. Du sender mørket, og natten kommer; da kryr de fram, alle dyr i skogen. Unge løver brøler etter bytte og krever at Gud skal gi dem føde. Så renner solen, de lister seg vekk og legger seg rolig i sine huler. Da går mennesket til sin gjerning for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld. Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr. Der går skipene, der er Leviatan, som du har skapt til å leke seg i havet. Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver. Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel; tar du livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen. Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate. Måtte Herrens ære vare evig, og Herren glede seg over sitt verk! Når han ser på jorden, skjelver den; når han rører ved fjellene, ryker de. Jeg vil synge for Herren hele livet og prise min Gud så lenge jeg er til. Måtte Herren ta vel imot mitt kvad, så jeg kan glede meg i ham. La synderne forsvinne fra jorden, la ingen gudløse finnes mer! Lov Herren, min sjel! Halleluja!