Filipperne 1:1-30
Filipperne 1:1-30 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede på grunn av deres samfunn i evangeliet fra første dag av og like til nå. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet. For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris. Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. Og på grunn av lenkene mine er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt. Noen er det nok som forkynner Kristus på grunn av misunnelse og stridslyst, men andre gjør det av god vilje. Disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre forkynner Kristus av ærgjerrighet, ikke med rent sinn, men med den tanken å føye trengsel til mine lenker. Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg. Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg. Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
Filipperne 1:1-30 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Jeg takker min Gud hver gang jeg blir minnet om dere, og alltid, i all min bønn, ber jeg for dere alle med glede. Jeg takker for det samfunn vi har i tjenesten for evangeliet, fra den første dag og helt til nå. Jeg er helt overbevist om dette, at Han som har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Det er da også rett av meg å tenke slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte, ettersom dere alle deler fellesskapet i nåden med meg, både når jeg bærer mine lenker og under forsvar og stadfestelse av evangeliet. For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag. Og dette ber jeg om, at kjærligheten deres stadig må bli rikere på innsikt og dømmekraft. På den måten kan dere dømme om smått og stort, så dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, og være fylt av rettferdighets frukter som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris. Men jeg vil dere skal vite, søsken, at det som hendte meg, har heller vist seg å være til fremme for evangeliet, for det er nå blitt tydelig for hele slottsvakten og alle de andre, at det er på grunn av Kristus jeg er i lenker. De fleste av søsknene i Herren er blitt så fortrolige med lenkene mine at de nå er mye mer frimodige til å tale Ordet uten frykt. Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre ut fra god vilje. De førstnevnte forkynner Kristus ut fra egennytte, ikke med et oppriktig sinn, og slik mener de å gi meg flere trengsler i tillegg til mine lenker. Men de sistnevnte gjør det ut fra kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare evangeliet. Hva så? Bare Kristus i alle fall blir forkynt, enten det er med baktanke eller i sannhet, gleder jeg meg. Ja, jeg vil fortsette å glede meg. For jeg vet at alt dette skal føre til at jeg blir fridd ut ved deres bønn og ved den hjelp Jesu Kristi Ånd sørger for. Slik er også min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men i all frimodighet, som alltid, skal Kristus også nå bli opphøyet ved min kropp, enten det skjer ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus, og døden en vinning. Men dersom det å leve i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skal velge. For jeg dras sterkt til begge deler. Jeg har et ønske om å bryte opp herfra og være med Kristus, som er det aller beste. Men å bli værende her i kroppen er likevel mer nødvendig for dere. Ettersom jeg er overbevist om dette, vet jeg at jeg skal leve og fortsette sammen med dere alle til deres framgang og glede i troen. Slik er det for at deres ros for min skyld kan bli enda rikere i Jesus Kristus, når jeg igjen kommer til dere. Men bare se til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, så enten jeg kommer og ser til dere eller er fraværende kan høre det om dere at dere står fast i én Ånd og at dere med én og samme sjel kjemper sammen for troen på evangeliet. La dere ikke på noen måte skremme av deres motstandere. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere om frelse, og det fra Gud. For det er gitt dere, på grunn av Kristus, ikke bare å tro på Ham, men også å lide for Hans skyld og kjempe den samme kamp dere så jeg kjempet, og som dere nå hører jeg fremdeles kjemper.
Filipperne 1:1-30 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere(-)til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede, på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden. For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt. Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig; for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp, efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. For mig er livet Kristus og døden en vinning; men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge, men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre; men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld. Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen, forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen. Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. For eder blev det unt, for Kristi skyld(-)ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.
Filipperne 1:1-30 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet. Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg bærer lenker. På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren, så de enda modigere enn før våger å forkynne Ordet. Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst, men andre forkynner Kristus av god vilje. De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for. Ja, jeg skal få mer å glede meg over! For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg. Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø. Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen. Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne. Dette er et tegn fra Gud, et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere. For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham. Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.
Filipperne 1:1-30 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede. For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet. Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære. Brødre, jeg vil dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker. De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord. Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det. For jeg vet at alt dette skal bli til frelse for meg, fordi dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd gir meg hjelp. Og jeg har det håp og den forventning at jeg ikke i noen ting skal bli stående med skam, men at Kristi storhet, nå som alltid før, skal bli synlig for alle og enhver ved det som skjer med meg, enten jeg skal leve eller dø. For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld. Det er jeg viss på, og derfor vet jeg at jeg skal leve og være hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. Da skal dere i Kristus Jesus få rikelig grunn til å prise dere lykkelige for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg nå kommer og selv ser dere, eller jeg er borte, så la meg få høre at dere holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet, uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Dette er et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for dere om frelse. Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. Dere står i den samme kamp som dere før har sett meg kjempe; og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.