Nehemja 12:1-47

Del

Nehemja 12:1-47 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Dette er de prestene og levittene som dro hjem med Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva: Seraja, Jirmeja, Esra, Amarja, Malluk, Hattusj, Sjekanja, Rehum, Meremot, Iddo, Ginnetoi, Abia, Mijamin, Ma’adja, Bilga, Sjemaja, Jojarib, Jedaja, Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og for sine brødre på Josvas tid. Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, som foresto lovsangen sammen med sine brødre, mens deres brødre Bakbukja og Unno sto midt imot dem for å ivareta sin tjeneste. Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasjib, Eljasjib fikk Jojada, Jojada fikk Jonatan, Jonatan fikk Jaddua. På Jojakims tid var disse prestenes familieoverhoder: for Serajas familie Meraja, for Jirmejas Hananja, for Esras Mesjullam, for Amarjas Johanan, for Melukis Jonatan, for Sjebanjas Josef, for Harims Adna, for Merajots Helkai, for Iddos Sakarja, for Ginnetons Mesjullam, for Abias Sikri, for Minjamins, for Moadjas Piltai, for Bilgals Sjammua, for Sjemajas Jonatan, for Jojaribs Mattenai, for Jedajas Ussi, for Sallais Kallai, for Amoks Eber, for Hilkias Hasjabja og for Jedajas Netanel. I Eljasjibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid ble levittenes familieoverhoder opptegnet. Likeså prestene under perseren Darius’ regjering. Familieoverhodene for Levis barn ble opptegnet i krønikeboken, og det helt til Johanans, Eljasjibs sønns tid. Levittenes overhoder var: Hasjabja, Sjerebja og Josva, Kadmiels sønn, og deres brødre sto midt imot dem for å love og prise Gud, slik som Guds mann David hadde befalt, flokk ved flokk. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub holdt som dørvoktere vakt over lagerhusene ved portene. Disse levde i Jojakims, Josvas sønns, Josadaks sønns tid, og i stattholderen Nehemjas og i presten Esras, den skriftlærdes, tid. Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og sitarer. Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra Netofa-folkenes landsbyer og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder, for sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt omkring Jerusalem. Og prestene og levittene renset seg, og de renset folket og portene og muren. Da lot jeg Judas høvdinger stige opp på muren. Og jeg stilte opp to store lovsangskor og festtog, det ene gikk til høyre oppe på muren fram til Møkkporten, og etter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, Asarja, Esra og Mesjullam, Juda, Benjamin, Sjemaja og Jirmeja og likeså noen av prestenes barn, som bar trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, og hans brødre Sjemaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani med de musikkinstrumentene som Guds mann David hadde bestemt. Og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. De gikk over Kildeporten og rett fram, oppover trappene til Davids by, der hvor en stiger opp på muren ovenfor Davids hus, helt fram til Vannporten i øst. Det andre lovsangskoret gikk til den motsatte siden, og jeg fulgte etter det med den andre halvdelen av folket, oppe på muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede muren, og over Efra’im-porten, den gamle porten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt fram til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten. Slik sto begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av forstanderne med meg og prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, og Ma’aseja, Sjemaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet dem, var Jisrahja. De ofret den dagen store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei. Samme dag ble det innsatt menn som skulle ha tilsyn med lagerrommene for de hellige gaver, førstegrøden og tienden. Der skulle de samle fra bymarkene det som etter loven tilkom prestene og levittene. For det var glede i Juda over at prestene og levittene nå utførte sin tjeneste. Og de utførte tjenesten for sin Gud, og renselsestjenesten. Likeså utførte sangerne og dørvaktene sin tjeneste, slik som David og hans sønn Salomo hadde befalt. For alt i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lovsanger og takkesanger til Gud. Og i Serubabels og Nehemjas dager ga hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag. Og de ga levittene hellige gaver. Og levittene ga Arons sønner hellige gaver.

Nehemja 12:1-47 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Dette er prestene og levittene som kom opp sammen med Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva: Seraja, Jeremia, Esra, Amarja, Malluk, Hattusj, Sjekanja, Rehum, Meremot, Iddo, Ginnetoi, Abia, Mijamin, Ma’adja, Bilga, Sjemaja, Jojarib, Jedaja, Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og deres brødre i Josvas dager. Levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, han som hadde ansvaret for lovsangssalmene, han og hans brødre. Også Bakbukja og Unni, deres brødre, sto rett overfor dem når de hadde vakttjeneste. Josva ble far til Jojakim, Jojakim ble far til Eljasjib, Eljasjib ble far til Jojada, Jojada ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddua. I Jojakims dager var disse prestene overhoder for fedrene: Av Seraja var det Meraja. Av Jeremia var det Hananja. Av Esra var det Mesjullam. Av Amarja var det Johanan. Av Malluk var det Jonatan. Av Sjebanja var det Josef. Av Harim var det Adna. Av Merajot var det Helkai. Av Iddo var det Sakarja. Av Ginneton var det Mesjullam. Av Abia var det Sikri, Minjamins sønn. Av Moadja var det Piltai. Av Bilga var det Sjammua. Av Sjemaja var det Jonatan. Av Jojarib var det Mattenai. Av Jedaja var det Ussi. Av Sallai var det Kallai. Av Amok var det Eber. Av Hilkia var det Hasjabja. Av Jedaja var det Netanel. Under regjeringstiden til perseren Dareios ble det også ført en oversikt over levittene og prestene som hadde vært slektsoverhoder i Eljasjibs, Jojadas, Johanans og Jadduas dager. Slektsoverhodene blant Levis sønner fram til Johanan, Eljasjibs sønns dager, ble nedskrevet i krønikeboken. Overhodene for levittene var Hasjabja, Sjerebja og Josva, Kadmiels sønn, sammen med deres brødre som sto rett overfor dem, for å love og prise, vekselvis mellom korene, etter befalingen fra David, Guds mann. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvakter og holdt vakt ved lagerrommene i portene. Disse levde i Jojakims dager, sønn av Josva, sønn av Josadak, og i stattholderen Nehemjas og presten Esras, den skriftlærdes, dager. Til innvielsen av muren i Jerusalem hentet de levittene fra alle stedene de bodde, for at de skulle føres til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, takksigelse og sang, med cymbler, harper og lyrer. Sangernes sønner samlet seg fra landområdet rundt Jerusalem, fra landsbyene til netofatittene, fra Bet-Haggilgal og fra markene ved Geba og Asmavet. For sangerne hadde bygd seg landsbyer overalt rundt Jerusalem. Så renset prestene og levittene seg, og de renset folket, portene og muren. Deretter tok jeg med høvdingene i Juda opp på muren og utpekte to store lovsangskor. Det ene gikk mot høyre på muren, fram mot Avfallsporten. Etter dem gikk Hosjaja og halvparten av høvdingene i Juda, og Asarja, Esra, Mesjullam, Juda, Benjamin, Sjemaja, Jeremia og noen av prestenes sønner med trompeter, Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, og hans brødre Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani, og de hadde musikkinstrumentene til David, Guds mann. Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. Ved Kildeporten foran dem gikk de opp trappen til Davids by, på trappen på muren, bortenfor Davids hus, så langt østover som til Vannporten. Det andre lovsangskoret gikk i motsatt retning, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren. Vi gikk forbi Ovnstårnet og helt til Den brede muren, over Efraimporten, over Gamleporten, over Fiskeporten, forbi Hananeltårnet, Meatårnet, og helt til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten. Så ble de to lovsangskorene stående i Guds hus, og det samme gjorde også jeg og den halvparten av forstanderne som var sammen med meg, prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja. De hadde med trompeter. Der var også Maaseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne sang høyt med Jisrakja som leder. Den dagen ofret de også store offer og gledet seg, for Gud hadde latt dem fryde seg med stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, så gleden i Jerusalem kunne høres på lang avstand. Samme dag ble det utvalgt noen menn som ble satt over rommene i lagerhuset for offergavene, førstegrøden og tiendene. Fra markene rundt byene skulle de samle inn de delene som er nedtegnet i loven for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som gjorde tjeneste. Både sangerne og portvaktene tok vare på det som tilhørte tjenesten for deres Gud, og det som hørte til tjenesten med renselsen, etter befalingen fra David og hans sønn Salomo. For både i Davids og Asafs dager, i de eldre tider, var det overhoder for sangerne, og det var lovsanger og takkesanger til Gud. I Serubabels dager og i Nehemjas dager ga hele Israel bestemte deler til sangerne og portvaktene, en andel for hver dag. De ga av det hellige til levittene, og levittene ga det hellige til Arons barn.

Nehemja 12:1-47 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Dette er de prester og levitter som drog hjem med Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva: Seraja, Jirmeja, Esras, Amarja, Malluk, Hattus, Sekanja, Rehum, Meremot, Iddo, Ginnetoi, Abia, Mijamin, Ma'dja, Bilga, Semaja, Jojarib, Jedaja, Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og for sine brødre på Josvas tid. Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Serebja, Juda og Mattanja, som sammen med sine brødre forestod lovsangen, mens deres brødre Bakbukja og Unno stod midt imot dem for å vareta sin tjeneste. Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasib, Eljasib fikk Jojada, Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua. På Jojakims tid var disse prestenes familie-overhoder: for Serajas familie Meraja, for Jirmejas Hananja, for Esras'Mesullam, for Amarjas Johanan, for Melukis Jonatan, for Sebanjas Josef, for Harims Adna, for Merajots Helkai, for Iddos Sakarias, for Ginnetons Mesullam, for Abias Sikri, for Minjamins, for Moadjas Piltai, for Bilgas Sammua, for Semajas Jonatan, for Jojaribs Mattenai, for Jedajas Ussi, for Sallais Kallai, for Amoks Eber, for Hilkias Hasabja og for Jedajas Netanel. I Eljasibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid blev levittenes familieoverhoder optegnet, likeså prestene under perseren Darius'regjering. Familie-overhodene for Levis barn blev optegnet i krønikeboken, og det like til Johanans, Eljasibs sønns tid. Levittenes overhoder var: Hasabja, Serebia og Josva, Kadmiels sønn, og deres brødre stod midt imot dem for å love og prise Gud, således som den Guds mann David hadde befalt, flokk ved flokk. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesullam, Talmon og Akkub holdt som dørvoktere vakt over forrådskammerne ved portene. Disse levde i Jojakims, Josvas sønns, Josadaks sønns tid, og i stattholderen Nehemias'og i presten Esras' den skriftlærdes, tid. Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og citarer. Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder; for sangerne hadde bygget sig landsbyer rundt omkring Jerusalem. Og prestene og levittene renset sig, og de renset folket og portene og muren. Da lot jeg Judas høvdinger stige op på muren, og jeg opstilte to store lovsangskor og festtog; det ene gikk til høire ovenpå muren frem til Møkkporten; og efter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, Asarja, Esras og Mesullam, Juda, Benjamin, Semaja og Jirmeja og likeså nogen av prestenes barn, som bar trompeter; det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Semaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, og hans brødre Semaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma'i, Netanel, Juda og Hanani med den Guds mann Davids sanginstrumenter; og Esras, den skriftlærde, gikk foran dem. De gikk over Kildeporten og rett frem, opover trappene til Davids stad, der hvor en stiger op på muren ovenfor Davids hus, helt frem til Vannporten i øst. Det andre lovsangskor gikk til den motsatte side, og jeg fulgte efter det med den andre halvdel av folket, ovenpå muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede mur, og over Efra'm-porten, den gamle port og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt frem til Fåreporten; de stanset ved Fengselsporten. Således stod begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av formennene med mig og prestene Eljakim, Ma'seja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, og Ma'seja, Semaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet den, var Jisrahja. De ofret den dag store offer og gledet sig, for Gud hadde latt dem vederfares en stor glede; også kvinnene og barna gledet sig, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei. Samme dag blev det innsatt menn som skulde ha tilsyn med forrådskammerne for de hellige gaver, førstegrøden og tiendene; der skulde de samle fra bymarkene det som efter loven tilkom prestene og levittene; for det var glede i Juda over at prestene og levittene nu utførte sin tjeneste. Og de varetok hvad det var å vareta for deres Gud, og hvad det var å vareta ved renselsen; likeså varetok sangerne og dørvokterne sin tjeneste, således som David og hans sønn Salomo hadde befalt. For allerede i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lov-og takkesanger til Gud. Og i Serubabels og Nehemias'dager gav hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de gav levittene hellige gaver, og levittene gav Arons barn hellige gaver.

Nehemja 12:1-47 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

Dette er de prestene og levittene som dro opp sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva: Seraja, Jeremia, Esra, Amarja, Malluk, Hattusj, Sjekanja, Rehum, Meremot, Iddo, Ginnetoi, Abia, Mijamin, Maadja, Bilga, Sjemaja, Jojarib, Jedaja, Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var ledere for prestene og brødrene deres i Josvas dager. Dette er levittene: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, som sammen med brødrene sine sto for takkesangen. Bakbukja, Unni og brødrene deres sto midt imot dem når de hadde tjeneste. Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasjib, Eljasjib fikk Jojada, Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua. I Jojakims dager var disse overhoder for prestefamiliene: Meraja for Seraja, Hananja for Jeremia, Mesjullam for Esra, Johanan for Amarja, Jonatan for Malluk, Josef for Sjebanja, Adna for Harim, Helkai for Merajot, Sakarja for Iddo, Mesjullam for Ginneton, Sikri for Abia, for Minjamin, Piltai for Moadja, Sjammua for Bilga, Jonatan for Sjemaja, Mattenai for Jojarib, Ussi for Jedaja, Kallai for Sallai, Eber for Amok, Hasjabja for Hilkia og Netanel for Jedaja. I Eljasjibs, Jojadas, Johanans og Jadduas dager ble overhodene for levittfamiliene og prestefamiliene skrevet opp, helt til perseren Dareios' regjeringstid. Overhodene for levittfamiliene ble skrevet opp i krønikeboken helt til dagene til Johanan, sønn av Eljasjib. Overhodene for levittene var Hasjabja, Sjerebja, Josva, Binnui og Kadmiel. Brødrene deres sto midt imot dem, vakt etter vakt. De lovpriste og takket, slik David, Guds mann, hadde påbudt. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvakter. De holdt vakt over lagerrommene ved portene. Alle disse levde samtidig med Jojakim, sønn av Josva, Josadaks sønn, og samtidig med stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde. Da muren rundt Jerusalem skulle innvies, ba de levittene fra alle steder komme til Jerusalem for å feire innvielsen med glede og takk, med sang og symbaler, harper og lyrer. Sangerne samlet seg. De kom fra områdene rundt Jerusalem og fra landsbyene til Netofa-slekten, fra Bet-Haggilgal og fra markene ved Geba og Asmavet. For sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt Jerusalem. Prestene og levittene renset seg selv, så renset de folket, portene og muren. Jeg lot Judas ledere stige opp på muren og stilte så opp to store takkekor. Det ene gikk til høyre på muren, mot Møkkporten. Etter dem fulgte Hosjaja og halvparten av lederne i Juda, og Asarja, Esra, Mesjullam, Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia, og noen av prestene med trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, og brødrene hans, Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Maai, Netanel, Juda og Hanani, med musikkinstrumentene til David, Guds mann, og Esra, den skriftlærde, som gikk foran dem. De gikk over til Kildeporten og opp trappene til Davidsbyen, til trappen der muren går opp til Davids hus og fram til Vannporten i øst. Det andre takkekoret gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter sammen med halvparten av folket oppe på muren, forbi Ovnstårnet og helt til Den brede muren, forbi Efraim-porten, Gamleporten, Fiskeporten, Hananel-tårnet og Hundretårnet, til Saueporten. De stanset ved Vaktporten. Begge takkekorene ble stående ved Guds hus. Det samme gjorde jeg og halvparten av stormennene med meg, videre prestene Eljakim, Maaseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, Maaseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne stemte i under ledelse av Jisrahja. De bar fram store offer den dagen, og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Kvinnene og barna var også glade. Jerusalems glede kunne høres langt borte. På den dagen ble menn utpekt til å ha tilsyn med de rommene som var lager for gavene, førstegrøden og tienden, det som ifølge loven var samlet fra bymarkene for prestene og levittene. Gleden i Juda var stor fordi prestene og levittene var i tjeneste igjen. De hadde ansvar for tjenesten for sin Gud og for renselsen. Sangerne og portvaktene gjorde sin gjerning, slik David og hans sønn Salomo hadde påbudt. For alt i Davids og Asafs dager, for lenge siden, fantes det noen som ledet sangerne, lovsangen og takken til Gud. I Serubabels og Nehemjas dager ga hele Israel sangerne og portvaktene den delen de skulle ha daglig. De ga levittene den hellige gaven de skulle ha, og levittene ga aronittene det de skulle ha.

Nehemja 12:1-47 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

Dette er de prestene og levittene som kom tilbake sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva: Seraja, Jeremia, Esra, Amarja, Malluk, Hattusj, Sjekanja, Rehum, Meremot, Iddo, Ginnetoi, Abia, Mijamin, Ma'adja, Bilga, Sjemaja, Jojarib, Jedaja, Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var ledere for prestene og for sine brødre på Josvas tid. Dette er levittene: Josva, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja. Det var han og hans brødre som ledet lovsangen, mens Bakbukja og Unni og deres brødre stod rett imot dem og utførte sin tjeneste. Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasjib, Eljasjib fikk Jojada, Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk sønnen Jaddua. På Jojakims tid var disse menn ledere for presteættene: Meraja for Seraja-ætten, Hananja for Jeremia-ætten, Mesjullam for Esra-ætten, Johanan for Amarja-ætten, Jonatan for Malluk-ætten, Josef for Sjebanja-ætten, Adna for Harim-ætten, Helkai for Merajot-ætten, Sakarja for Iddo-ætten, Mesjullam for Ginneton-ætten, Sikri for Abia-ætten, for Minjamin-ætten, Piltai for Moadja-ætten, Sjammua for Bilga-ætten, Jonatan for Sjemaja-ætten, Mattenai for Jojarib-ætten, Ussi for Jedaja-ætten, Kallai for Sallai-ætten, Eber for Amok-ætten, Hasjabja for Hilkia-ætten og Netanel for Jedaja-ætten. Lederne for presteættene fikk sine navn oppskrevet under Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua, helt til perserkongen Dareios’ regjeringstid. Lederne for levittenes ætter fikk sine navn oppskrevet i krønikeboken fram til den tid da Johanan, sønn av Eljasjib, levde. Levittenes ledere var: Hasjabja, Sjerebja, Josva, Binnui og Kadmiel og deres brødre som stod rett imot dem, kor mot kor, og sang Guds lov og pris, slik det var foreskrevet av gudsmannen David. Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvakter og passet på lagerrommene ved portene. Disse levde samtidig med Jojakim, sønn av Josva, Josadaks sønn, og samtidig med stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde. Da muren omkring Jerusalem skulle innvies, hentet de levittene fra alle stedene hvor de bodde, og førte dem til Jerusalem. Der skulle de foreta innvielsen og holde gledesfest med lovprisning og sang, til klangen av cymbler, harper og lyrer. Så kom sangerne sammen i Jerusalem, fra distriktet omkring byen, fra Netofa-sønnenes landsbyer, fra Bet-Haggilgal og fra markene omkring Geba og Asmavet. Sangerne hadde nemlig bygd seg landsbyer rundt omkring Jerusalem. Da prestene og levittene hadde renset seg selv og så hadde renset folket, portene og muren, lot jeg stormennene i Judea stige opp på muren. Så stilte jeg opp to store lovsangskor. Det ene gikk til høyre nedover muren mot Askeporten. Etter dem fulgte Hosjaja og halvparten av stormennene i Judea, Asarja, Esra, Mesjullam, Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia. Så kom noen av prestene med trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, Asafs sønn, og hans brødre, Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Ma'ai, Netanel, Juda og Hanani. De bar de musikkinstrumentene som gudsmannen David hadde bestemt, og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. De gikk forbi Kildeporten og videre rett opp trappen til Davids-byen. Så gikk de ned den trappen som fører til muren ved Davids slott, og fram til Vannporten i øst. Det andre koret gikk til venstre, og jeg fulgte etter med den andre halvparten av folket. Vi gikk oppe på muren, forbi Ovnstårnet, bort til Den brede muren, så over Efraim-porten, Gamleporten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, fram til Saueporten, og stanset ved Fengselsporten. Så stilte de to korene seg opp ved Guds hus. Det samme gjorde jeg og halvparten av forstanderne med meg, videre prestene Eljakim, Ma'aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med sine trompeter, og så Ma'aseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Så stemte sangerne i under ledelse av Jisrakja. Den dagen bar de fram store offer, og de var glade; for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og jubelropene i Jerusalem kunne høres lang vei. Samme dagen ble det oppnevnt menn som skulle ha tilsyn med lagerrommene hvor de oppbevarte de hellige gavene, førstegrøden og all tienden. Der skulle de samle det som kom inn fra bymarkene, og som prestene og levittene hadde rett til etter loven. Gleden i Judea var stor fordi prestene og levittene igjen gjorde tjeneste i helligdommen. De utførte tjenesten for sin Gud og foretok renselse. Sangerne og portvaktene gjorde også sin gjerning slik det var foreskrevet av David og hans sønn Salomo. Allerede i gamle dager, i Davids tid, ble Asaf leder for sangerne og hadde ansvaret for lov-og takkesangene til Gud. Og i Serubabels og Nehemjas dager gav alle israelitter sangerne og portvaktene det de trengte hver dag. Folk kom til levittene med sine hellige gaver, og levittene kom til Aron-sønnene med det de skulle ha.