Nahum 3:1-19 - Compare All Versions

Del

Ve blodbyen! - helt igjennom full av løgn og vold. Aldri holder den opp med å røve. Svepesmell og larmende hjul, galopperende hester og hoppende vogner, fremstormende ryttere, lynende sverd og blinkende spyd, drepte i mengde og dynger av lik. Det er ingen ende på døde kropper - en snubler over deres døde kropper. Dette er gjengjeldelse for alt det horeri hun drev, hun den vakre trolldommens mester. Hun solgte folkeslag ved sitt hor, hele stammer ved sine trolldomskunster. Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil dra ditt skjørt opp over ditt ansikt og blotte deg, jeg vil vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam. Jeg vil kaste avskyelig smuss på deg og vanære deg og gjøre deg til et skuespill. Og det skal skje at hver den som ser deg, skal flykte bort fra deg og si: Ødelagt er Ninive! Hvem har medynk med henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg? Er vel du bedre enn No-Amon*, som lå ved Nilens strømmer, omgitt av vann - som hadde sjøen til festningsvoll og vannene til bymur? Etiopia og Egypt var hennes styrke, ja, i overflod. Put og Libya var blant hennes hjelpere. Likevel ble hun bortført og måtte gå i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på alle gatehjørner. Det ble kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes stormenn ble lagt i lenker. Også du skal bli drukken så du må skjule deg. Også du skal søke vern mot fienden. Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt - rister en dem, så faller frukten ned i munnen på dem som vil ete dem. Se, krigsfolket som er hos deg, er som kvinner. Portene i ditt land skal bli åpnet for fienden. Ild skal fortære dine portbommer. Øs opp vann til å ha mens du er beleiret! Gjør festningene dine sterke! Tråkk mørtel og stamp leire, sett i stand teglovnene! Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg, ete deg opp slik gresshopper* fortærer - ja, om dere er mange som gresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm! Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner. Gresshoppene bredte ut sine vinger og fløy bort. Dine stormenn er som gresshopper. Dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår seg ned på murene en kald dag. Solen går opp, de flyr bort, og ingen vet hvor det blir av dem. Dine høvdinger faller i søvn, Assurs konge! Dine stormenn har lagt seg til ro. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem. Det er ingen lindring for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om deg, skal klappe i hendene over deg. For hvem har ikke lidd under din endeløse ondskap?

Ve den blodige byen, full av svik og full av plyndring, aldri mangler den bytte. Svepesmell og larmende hjul, hester i galopp og slingrende vogner, ryttere angriper, blinkende sverd og lynende spyd. Mengder av drepte, hauger av lik, ingen ende på døde kropper, folk snubler i døde. Det er fordi hun har drevet hor, den vakre, trollkyndige horen som slavebandt folkeslag med sitt hor og stammer med sin trolldom. Se, jeg kommer mot deg! sier HERREN over hærskarene. Jeg løfter kjolen din over ansiktet på deg og viser deg naken fram for folkeslag, jeg viser din skam til kongeriker. Jeg kaster skitt på deg, vanærer deg og viser deg fram. Alle som ser deg, skal flykte og si: «Ninive er ødelagt, hvem synes synd på henne?» Hvor finner jeg noen som kan trøste deg? Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, med vann omkring, med havet som voll og vannet som mur? Kusj og Egypt var hennes styrke, en styrke uten grenser. Put og libyerne ga henne hjelp. Også hun måtte dra i eksil som fange. Barna hennes ble knust på alle gatehjørner, de kastet lodd om stormennene, de mektige ble lagt i lenker. Også du skal drikke deg full. Du skal skjule deg. Også du skal søke vern mot fienden. Alle festningene dine er som fikentrær med tidlig frukt. Blir de ristet, faller det fiken i munnen på den som vil spise. Se, krigsfolket hos deg er som kvinner. Portene til landet skal stå vidåpne for fienden. Ild skal fortære bommene dine. Hent opp vann før du blir beleiret, sett festningene i stand. Tramp gjørme, tråkk leire, ta mursteinsformen fram! Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg, det eter som gresshopper. Bli tallrike som gresshopper, tallrike som sirisser! Dine handelsmenn ble flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppen åpner seg og flyr. Vaktmennene dine er som sirisser, skriverne ligner en gresshoppesverm som slår seg ned på steingjerdet når dagen blir kjølig. Solen står opp, de flyr, ingen vet hvor de er blitt av. Du konge av Assur, oppsynsmennene dine er trette, stormennene legger seg ned. Folket ditt er spredt over fjellene, ingen samler dem inn. Det er ingen helbredelse for sammenbruddet, du er alvorlig såret. Alle som får høre om deg, klapper i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?

Ve den blodige byen! Den er full av løgn og vold, aldri holder den opp å røve. Hør svepesmell og larmende hjul, galopperende hester og slingrende vogner, ryttere som stormer fram. Lynende sverd og blinkende spyd, mengder av drepte, hauger av lik, ingen ende på falne kropper – en snubler over dem. Og dette skjer på grunn av all den utukt hun drev, den fagre og trollkyndige skjøge. Hun gjorde folkeslag til treller med sin utukt og slavebandt stammer med sin trolldomskunst. Se, jeg skal komme over deg, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Jeg løfter skjørtet opp for ditt ansikt og viser folkene din nakenhet og rikene din skam. Jeg kaster skitt på deg og vanærer deg og stiller deg til skue. Alle som ser deg, skal rømme fra deg og si: «Ninive er herjet, hvem har medynk med henne?» Hvor skal jeg finne noen til å trøste deg? Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, omgitt av vann, som hadde havet til festningsvoll og vannet som sin mur? Byen fikk sin veldige styrke fra Nubia og Egypt, Put og Libya kom den til hjelp. Folket der ble likevel bortført og måtte gå i fangenskap. Selv deres småbarn ble knust på alle gatehjørnene. Om adelsmenn ble det kastet lodd, og alle stormenn ble lagt i lenker. Også du skal bli drukken så du går fra sans og samling. Også du må søke vern mot fienden. Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfrukt. Så snart en rister dem, faller de ned i munnen på den som vil spise dem. Se, ditt krigsfolk er som kvinner. Portene i landet ditt er åpnet vidt for fienden. Ild har fortært dine portbommer. Øs opp vann før du beleires, sett borgene i stand! Tråkk mudder, stamp leire, ta mursteinsformen fram! Du skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, lik gresshoppelarven ete deg opp, om dere er mange som gresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm! Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner. Larvene kaster hammen og flyr. Dine oppsynsmenn er tallrike som gresshopper, du har en sverm av skrivere. De slår seg ned på muren når dagen er blitt sval; når solen renner, flyr de bort, og ingen vet hvor de er. Dine høvdinger blunder, Assurs konge, dine stormenn sover. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler det inn. Det fins ikke lindring for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som får høre om deg, skal klappe i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?

Ve den blodige byen! Den er full av løgn og røvet bytte. Den slutter aldri å ta bytte. Der høres lyden av svøpen og av larmende hjul, av galopperende hest og skranglende vogn. Hestfolkene jager fram med blinkende sverd og lynende spyd. Det er mange slagne, en haug av lik og ingen ende på døde kropper. De snubler over de døde. Dette skjer på grunn av alt horelivet til den forførende prostituerte, hun som hersket over og solgte folkeslag ved sitt horeliv og stammer ved sin trolldom. «Se, Jeg kommer imot deg», sier Hærskarenes Herre. «Jeg løfter din kjole opp over ditt ansikt. Jeg skal la folkeslagene se din nakenhet og kongerikene din skam. Jeg skal kaste avskyelig urenhet på deg, la deg bli foraktet og stille deg til skue. Det skal skje at hver den som ser deg, skal flykte fra deg og si: ‘Ninive er lagt øde! Hvem vil klage over henne?’ Hvor skal Jeg lete etter trøstere til deg?» Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Elven, som hadde vannene rundt seg, havet som festningsvoll, og havet som mur? Kusj og Egypt var hennes styrke, og den var grenseløs. Put og Libya var blant hennes hjelpere. Likevel ble hun ført bort, hun måtte dra i fangenskap. Hennes småbarn ble knust ved hvert gatehjørne. De kastet lodd om hennes fornemme menn, og alle hennes stormenn ble bundet med lenker. Også du skal bli drukken. Du skal gå i dekning. Også du skal søke tilflukt fra fienden. Alle dine festningsverker er som fikentrær med den første frukten. Hvis de blir ristet, faller de i munnen på den som spiser. Sannelig, ditt folk midt iblant deg er som kvinner. Portene til ditt land står vidåpne for dine fiender. Ild fortærer dine bommer. Dra opp vann til du beleires. Forsterk dine festningsverker! Gå ut i leiren og trå mørtelen! Grip teglsteinsformen! Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utrydde deg, spise deg opp som en gresshoppelarve. Gjør deg til mange som gresshoppelarven! Gjør deg til mange som gresshoppene! Du har gjort dine handelsmenn flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppelarven kaster puppen av og flyr av sted. Dine stormenn er lik svermende gresshopper, og dine herskere som gresshoppesvermer, som slår seg ned i gjerdene på en kjølig dag. Når solen står opp, flykter de. Ingen vet hvor de er. Dine hyrder slumrer, Assurs konge. Dine fornemme menn har lagt seg ned. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem. Det er ingen legedom for din skade, ditt sår er ulegelig. Alle som hører om deg, skal klappe i hendene. For hvem er vel den som ikke er blitt rammet av din stadige ondskap?

Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve. Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn, fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper, til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster. Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam, og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill. Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: ¥delagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig? Mon du er bedre enn No-Amon, {Teben i Egypten} som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur? Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp. Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker. Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden. Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem. Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer. ¥s vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand! Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene! Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort. Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem. Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det. Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?