Markus 6:30-56
Markus 6:30-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv. Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem. Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget. Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag. Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise. Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise? Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker. Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset. De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. Og de spiste alle og ble mette. Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken. De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann. Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende på sjøen, og ville gå forbi dem. Men da de fikk se ham der han gikk på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og satte i et skrik. For de så ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke. Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerte var forherdet. Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Markus 6:30-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Apostlene samlet seg da hos Jesus og fortalte Ham alt, både det de hadde gjort og det de hadde undervist. Han sa til dem: «Kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt!» For mange kom og gikk, og de fikk ikke engang anledning til å spise. Så dro de av sted med båt til et øde sted for å være alene. Men folkeskarene så dem dra, og mange kjente Ham og løp dit til fots fra alle byene. Folket kom fram før dem og samlet seg for å møte Jesus. Da Jesus var kommet fram, så Han en stor folkemengde. Han viste dyp medlidenhet med dem, for de var som sauer som ikke har hyrde. Så begynte Han å lære dem mange ting. Siden det allerede var sent på dag, kom disiplene Hans til Ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er alt blitt sent. Send folket av sted, så de kan gå inn i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg brød. For de har ikke noe å spise.» Men Han svarte dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De spurte Ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for 200 denarer og gi dem å spise?» Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se!» Og da de hadde funnet det ut, sa de: «Fem, og to fisker.» Da ba Han dem om å få alle til å sette seg i grupper på det grønne gresset. Så satte de seg ned flokk ved flokk, noen på 100 og noen på 50. Da Han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så Han opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene og ga dem til sine disipler for at de skulle dele ut til folket. De to fiskene delte Han mellom dem alle. Så fikk de alle spise, og de ble mette. De samlet inn tolv kurver fulle av restene fra brødet og fisken. De som hadde spist av brødet, var omkring 5000 menn. Med det samme beordret Han sine disipler til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, til Betsaida, mens Han sendte folkemengden av sted. Da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem. Da de så Ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek opp, for alle så Ham og ble skrekkslagne. Men Han talte straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Jeg. Vær ikke redde!» Så gikk Han opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt fra seg av forskrekkelse og slått av undring. De hadde nemlig ikke forstått det med brødene, for deres hjerter var blitt harde. Da de hadde krysset sjøen, kom de til Gennesaretlandet og kastet anker der. Da de kom ut av båten, kjente folket Ham fort igjen. De sprang omkring i hele området og begynte å bære de syke på senger til de stedene de hørte at Han var. Hvor Han enn kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke på torgene og tryglet Ham om at de måtte få røre ved kanten av kappen Hans. Og enhver som rørte ved Ham, ble helbredet.
Markus 6:30-56 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært. Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat. Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv. Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget. Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete! Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete? Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker. Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag. Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti. Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle. Og de åt alle og blev mette; og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene. Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted. Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede. Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land. Og da han så at de var i nød mens de rodde(-)for vinden var imot(-)kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem. Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek; for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet. Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der. Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen, og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var. Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Markus 6:30-56 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting. Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist. Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen, og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. Og hvor han enn kom, til landsbyer, byer eller gårder, ble de syke satt ut på torget, og de ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.
Markus 6:30-56 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise. Så drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv. Men mange så at de drog bort og kjente dem igjen, og fra alle byene kom de løpende og nådde fram før dem. Da nå Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig. Da det var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er langt på dag. Send folket fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset. Og de slo seg ned i flokker – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen, brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik at alle fikk. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle kurver. Det var fem tusen mann som hadde spist. Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be. Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!» Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der. Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen; og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var. Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.
