Matteus 27:1-56

Del

Matteus 27:1-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden. Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus. Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag. Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette, og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg. Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting. Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld. Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas. Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham! Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for. Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes. Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham. Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet. De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham. Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn. Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham! Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange. Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn! Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.

Matteus 27:1-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da morgenen kom, la alle øversteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jesus. Da de hadde bundet Ham, førte de Ham bort og overlot Ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen. Da Judas, han som hadde forrådt Ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til øversteprestene og de eldste med de 30 sølvpengene. Og han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Og de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak.» Da kastet han sølvpengene inn i tempelet og gikk deretter bort og hengte seg. Men øversteprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er blodpenger.» De rådslo sammen og kjøpte pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der. Derfor er den åkeren blitt kalt Blodåkeren til denne dag. Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: ‘ Og de tok de 30 sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt, og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg. ’ Jesus sto nå foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham: «Er Du Jødenes Konge?» Jesus svarte: «Det er som du sier.» Mens Han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte Han ikke noen ting. Da sier Pilatus til Ham: «Hører Du ikke alt det de vitner imot Deg?» Men Han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg veldig. På høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange for folket, den de ønsket. På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas. Da de nå var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som blir kalt Kristus?» For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt Ham. Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe å gjøre med Denne Rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av Ham.» Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be Barabbas fri og ta livet av Jesus. Landshøvdingen svarte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: «Barabbas!» Pilatus gjentok: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som blir kalt Kristus?» Alle svarte: «Korsfest Ham!» Da sa landshøvdingen: «Hva ondt har Han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest Ham!» Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden. Så sa han: «Jeg er uskyldig i Denne Rettferdiges blod. Dette får bli deres sak.» Hele folket svarte: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!» Så ga han dem Barabbas fri. Da han hadde pisket Jesus, overlot han Ham til å korsfestes. Landshøvdingens soldater tok deretter Jesus med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham. De kledde av Ham og tok på Ham en skarlagenfarget kappe. De flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans. Så ga de Ham et rør i Hans høyre hånd. De bøyde kne for Ham, spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!» Så spyttet de på Ham, tok røret og slo Ham i hodet. Da de hadde spottet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham. Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, som het Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans. Da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet, ga de Ham sur vin blandet med galle å drikke. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke. Så korsfestet de Ham og delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.» Deretter satte de seg ned og holdt vakt over Ham der. Over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: DETTE ER JESUS, JøDENES KONGE. To røvere ble korsfestet sammen med Ham, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, spottet Ham og ristet på hodet. Og de sa: «Du som ødelegger tempelet og bygger det opp på tre dager, frels Deg selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!» På samme måte spottet også øversteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: «Han frelste andre; seg selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham! Han har satt sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå, hvis Han vil ha Ham. For Han sa: ‘Jeg er Guds Sønn.’» Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måten. Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet. Omkring den niende time ropte Jesus med høy stemme: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?» Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia!» Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og ga Ham å drikke. De andre sa: «La Ham være! La oss se om Elia kommer og frelser Ham!» Jesus ropte igjen med høy stemme og oppga ånden. Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet, gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var innsovnet, fikk sine kropper oppreist. De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige byen og viste seg for mange. Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!» Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som tjente Ham, sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.

Matteus 27:1-56 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham, og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag. Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette, og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig. Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det. Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig. Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham. Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld. Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas! Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste! Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste! Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil! Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes. Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; og de satt der og holdt vakt over ham. Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses'mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

Matteus 27:1-56 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet. De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus. Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg. Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.» De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette; og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg. Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. På den tiden hadde de en beryktet fange som het {{Jesus}} Barabbas. Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, {{Jesus}} Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.» Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? » Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Matteus 27:1-56 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

Så snart det ble morgen, møttes alle overprestene og folkets eldste og fattet vedtak om å få Jesus henrettet. De lot ham binde, førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg. Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger.» De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag. Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som israelittene lot verdsette; og de gav dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg. Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus. Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. Pilatus spurte ham da: «Hører du ikke hva de anklager deg for?» Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, slik at landshøvdingen ble meget forundret. Nå var det vanlig på høytiden at landshøvdingen gav en fange fri, den folket selv ønsket. På den tiden satt det fengslet en beryktet mann som hette Barabbas. Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?» For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: «Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld.» Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet. Da landshøvdingen så spurte dem: «Hvem av de to ønsker dere frigitt?» svarte de: «Barabbas.» «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som én ropte: «Han skal korsfestes!» «Hva ondt har han gjort?» sa han. Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han sa: «Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak.» Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn.» Da gav han Barabbas fri, men han lot Jesus piske og overgav ham til korsfestelse. Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, grep røret og slo ham i hodet. Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. De kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Så satt de der og holdt vakt over ham. Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Det var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.