3 Mosebok 7:1-38
3 Mosebok 7:1-38 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Dette er loven om skyldofferet: Det er høyhellig. På det stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal skyldofferet slaktes. Blodet skal stenkes rundt om på alteret. Alt fettet skal ofres, både fetthalen og fettet som dekker innvollene, begge nyrene med det fettet som er på dem ved hoftene, og den store leverlappen, den skal tas ut sammen med nyrene. Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren. Det er et skyldoffer. Alle menn som er prester, kan ete det. På et hellig sted skal det etes, det er høyhellig. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet, samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det. Når en prest ofrer brennoffer for noen, så skal huden av det brennofferet han har ofret, tilhøre den samme presten. Hvert matoffer som bakes i ovn eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den presten som ofrer det. Men hvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre. Dette er loven om fredsofferet som ofres til Herren: Dersom noen ofrer det til takkoffer, så skal han i tillegg til slaktofferet som bæres fram til takkoffer, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. Dette er den offergaven han skal bære fram i tillegg til det slaktofferet som bæres fram til takkoffer og fredsoffer, og dessuten syrede kaker. Av dette offeret skal han bære fram en kake av hvert slag som gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker fredsofferets blod på alteret. Kjøttet av et fredsoffer som bæres fram som takkoffer, skal etes på den dagen det ofres. Det må ikke bli liggende noe av det til om morgenen. Dersom hans slaktoffer er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det etes på den dagen det ofres. Men det som blir tilbake, kan etes den neste dagen. Det som ennå blir tilbake av slaktofferets kjøtt, skal brennes opp med ild på den tredje dagen. Om noen på den tredje dagen eter av fredsofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret. Det skal ikke regnes den som ofret det til gode, det skal være en styggedom. Om noen eter av det, da fører han skyld over seg. Kjøtt* som kommer nær noe urent, skal ikke etes, det skal brennes opp med ild. Ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. Men den som eter kjøtt av Herrens fredsoffer mens det er noe urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. Når noen rører ved noe urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og så eter av kjøttet fra Herrens fredsoffer, da skal han utryddes av sitt folk. Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke ete fett av okse eller sau eller geit. Fettet av et selvdødt dyr eller av et dyr som er revet i hjel, kan nyttes til forskjellig bruk, men dere må ikke ete det. Hver den som eter fettet av noe dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. Blod skal dere ikke ete, verken av fugl eller fe, hvor dere så bor. Hver den som noen gang eter blod, han skal utryddes av sitt folk. Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt fredsslaktoffer til Herren, han skal selv bære fram for Herren sin offergave av sitt fredsslaktoffer. Med egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer. Både fettet og brystet skal han bære fram, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. Presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal høre Aron og hans sønner til. Og det høyre låret skal dere gi presten som gave av deres fredsoffer. Den av Arons sønner som ofrer fredsofferblodet og fettet, han skal ha det høyre låret som sin del. For svingebrystet og løftelåret har jeg mottatt fra Israels barn av deres fredsslaktoffer og gitt det til Aron, presten, og til hans sønner, som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer. Det blir gitt dem på den dagen de føres fram for å tjene Herren som prester. Det er den del som Herren befalte at Israels barn skulle gi dem på den dagen de blir salvet, en evig rettighet, fra slekt til slekt. Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om fredsofferet, den som Herren ga Moses på Sinai berg den dagen han bød Israels barn at de skulle ofre til Herren sine offer i Sinai ørken.
3 Mosebok 7:1-38 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Dette er loven om skyldofferet, det er høyhellig: På det stedet der de slakter brennofferet, skal de også slakte skyldofferet. Blodet av det skal stenkes rundt om hele alteret. Alt fettet fra det skal han komme fram med. Fetthalen og fettet som dekker innvollene, begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, skal han ta bort. Presten skal la alt dette gå opp i røyk på alteret som et matoffer til Herren. Det er et skyldoffer. Enhver av hankjønn blant prestene kan spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig. Skyldofferet er som syndofferet; det er én lov som gjelder for dem begge: Den presten som gjør soning med det, skal ha det. Presten som kommer fram med et brennoffer for noen, den presten skal selv ha huden av brennofferet han har kommet fram med. Også hvert grødeoffer som er bakt i en ovn, og alt som er lagd i stand i en panne eller på en plate, skal tilhøre den presten som kommer fram med det. Ethvert grødeoffer, enten det er blandet med olje eller det er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene skal ha like mye som den andre. Dette er loven om ofringen av fredsoffer som han skal komme fram til Herren med: Hvis han kommer fram med det som et takkoffer, da skal han sammen med takkofferet komme fram med usyrede kaker blandet med olje, usyrede brødleiver smurt med olje eller kaker av blandet mel, sammen med olje. Sammen med takkofferet som fredsoffer skal han komme fram med syret brød som sin offergave. Fra dette skal han komme fram med en kake fra hver offergave som en gave til Herren. Det skal tilhøre den presten som stenker blodet fra fredsofferet. Kjøttet av fredsofferet som bæres fram til takkoffer, skal spises samme dag som det blir ofret. Han skal ikke la noe bli igjen til neste morgen. Men hvis det offeret han kommer fram med, er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som han kommer fram med offeret sitt. Men neste dag kan også det som er til overs av det, spises. Den tredje dagen må det som er til overs av offerkjøttet, brennes med ild. Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet hans likevel spises på den tredje dagen, skal det ikke finne velbehag. Han som kommer fram med det, får det ikke tilregnet. Det skal være urent, og den som spiser av det, skal bære sin misgjerning. Det kjøttet som kommer nær noe urent, skal ikke spises. Det skal brennes opp med ild. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. Men den som spiser kjøtt fra et fredsoffer som tilhører Herren mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk. Og en som rører ved noe urent, enten menneskelig urenhet, et urent dyr, eller hva som helst avskyelig og urent, og som deretter spiser kjøtt av et fredsoffer som tilhører Herren, han skal utryddes av sitt folk.» Herren talte til Moses og sa: «Tal til Israels barn og si: Fettet av okse, sau eller geit skal dere ikke spise. Og fettet fra et selvdødt dyr og fettet av et ihjelrevet dyr kan brukes til hva som helst. Men du må ikke spise av det. For hver den som spiser fettet av et dyr som mennesker kommer fram med som matoffer til Herren og spiser av det, skal utryddes av sitt folk. Dere skal ikke spise blod hvor dere enn bor, verken av fugl eller av dyr. Enhver som spiser noe slags blod, han skal utryddes av sitt folk.» Så talte Herren til Moses og sa: «Tal til Israels barn og si: Den som kommer fram med et fredsoffer til Herren, skal føre fram offergaven sin til Herren av fredsofferet sitt. Hans egne hender skal føre fram matofferet til Herren. Fettet sammen med brystet skal han føre fram, så brystet kan løftes som et løfteoffer for Herrens ansikt. Presten skal la fettet gå opp i røyk på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner. Også det høyre låret skal dere gi presten som en gave fra fredsofferet deres. Den blant Arons sønner som kommer fram med blodet fra fredsofferet og fettet, skal ha det høyre låret som sin del. For brystet av løfteofferet og låret av gaven har Jeg tatt fra Israels barn, fra fredsofrene deres, og Jeg har gitt alt dette til presten Aron og hans sønner fra Israels barn, som en evig lov.» Dette er den innviede delen som Aron og hans sønner skal ha fra Herrens matoffer, den som ble gitt den dagen de ble stilt fram for å være prester for Herren. På den dagen Herren salvet dem, befalte Han at dette skulle gis dem av Israels barn, som en evig lov for hele etterslekten. Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofrene og fredsofferet, som Herren bød Moses på Sinaifjellet, den dagen Han befalte Israels barn å komme fram med offergavene sine til Herren i Sinaiørkenen.
3 Mosebok 7:1-38 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre. Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren: Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. Kjøtt {nemlig av takkofferet} som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester, den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.
3 Mosebok 7:1-38 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Dette er loven om skyldofferet, høyhellig er det: På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret, og alt fettet skal han ofre: fetthalen, fettet som dekker innvollene, begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret som gaveoffer for HERREN. Dette er skyldofferet. Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet; samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det. Og den presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal få skinnet av det offerdyret som han har båret fram. Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilhøre den presten som bærer dem fram. Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller er tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre. Dette er loven om fredsofferet som blir ofret til HERREN: Dersom noen bærer det fram som takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram runde usyrede kaker med olje i, usyrede flate brød, smurt med olje, og fint mel som er blandet med olje og knadd til kaker. I tillegg til kakene skal han bære fram syret brød som sitt offer sammen med takkofferet og fredsofferet. Av ofrene skal han gi ett av hvert slag i gave til HERREN. Det skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet på alteret. Kjøttet av et fredsoffer som er takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen. Dersom slaktofferet hans er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter. Dersom det ennå er noe igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal det brennes opp. Men hvis noen likevel spiser kjøttet av fredsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ha glede i den som har ofret det, og det blir ikke regnet ham til gode. Det er urent, og den som spiser av det, fører skyld over seg. Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. Men en person som spiser kjøtt av HERRENS fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøtt av HERRENS fredsoffer, da skal han støtes ut fra folket sitt. HERREN sa til Moses: Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett, verken av okse, sau eller geit. Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan brukes til hva som helst, men dere må aldri spise det. For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres gaveoffer av til HERREN, skal støtes ut fra folket sitt. Dere må ikke spise blod verken av fugl eller fe, hvor dere enn bor. Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt. HERREN sa til Moses: Si til israelittene: Den som vil bære fram et fredsoffer til HERREN, skal komme med det offeret han vil gi HERREN av fredsofferet sitt. Med egne hender skal han komme med det som et HERRENS gaveoffer. Han skal komme med både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges som et svingeoffer for HERRENS ansikt. Presten skal la fettet på alteret gå opp i røyk. Men bryststykket skal Aron og sønnene hans ha. Det høyre låret skal dere gi presten som gave av fredsofferet deres. Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del. For brystet som svinges, og låret som gis i gave, tar jeg imot fra israelittene når de bærer fram sine fredsoffer. Jeg gir dem til presten Aron og sønnene hans. Dette er en evig forskrift for israelittene. Dette er den delen Aron og sønnene hans skal ha av HERRENS gaveoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for HERREN. Dette påla HERREN israelittene å gi dem den dagen de blir salvet. Dette er en evig forskrift for dem gjennom alle slekter. Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet, som HERREN ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han påla israelittene å bære fram sine offer for HERREN i Sinai-ørkenen.
3 Mosebok 7:1-38 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Dette er loven om skyldofferet: Høyhellig er det. På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal stenkes rundt omkring på alteret, og alt fettet skal ofres: fetthalen, fettet som dekker innvollene, begge nyrene med talgen som er på dem ved hoftemusklene, og leverlappen, som skal skjæres ut sammen med nyrene. Presten skal brenne det på alteret som ildoffer for Herren. Det er et skyldoffer. Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet. Samme lov gjelder begge. Den presten som gjør soning med det, han skal ha det. Når en prest ofrer brennoffer for noen, skal denne presten ha huden av offerdyret han har båret fram. Alle grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilfalle den presten som bærer dem fram. Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, uten forskjell. Dette er loven om måltidsofferet, som ofres til Herren: Bærer noen det fram som takkoffer, skal han sammen med slaktofferet bære fram usyrede kaker med olje i, usyrede brødleiver, smurt med olje, og hvetemel som er blandet med olje og knadd til kaker. Det er de offergaver han skal bære fram sammen med sitt takkoffer og måltidsoffer, og dessuten skal han ha med seg syrede kaker. Av offergavene skal han gi en av hvert slag i avgift til Herren. Det skal tilfalle presten som stenker blodet av måltidsofferet på alteret. Kjøttet av dette offeret, som er et takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen. Er hans slaktoffer et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter. Det som ennå er igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal brennes opp. Dersom noen spiser kjøttet av måltidsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ta imot ham og hans offer, og det blir ikke regnet ham til gode som bar det fram. Det er en styggedom, og den som spiser av det, fører skyld over seg. Offerkjøtt som kommer nær noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Ellers kan alle som er rene, spise av kjøttet. Men den som spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk. Når en mann kommer nær noe urent, enten det er urenhet på et menneske, eller det er et urent dyr eller noe annet urent og avskyelig, og han så spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer, da skal den mannen utryddes av sitt folk. Herren talte til Moses og sa: Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett av okse, sau eller geit. Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan nyttes på forskjellig måte; men spise det må dere ikke. For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres ildoffer av til Herren, skal utryddes av sitt folk. Blod må dere ikke spise, enten det er av fugl eller fe, hvor dere så bor. Den som noen gang spiser blod, han skal utryddes av sitt folk. Herren talte til Moses og sa: Si til israelittene: Den som vil bære fram et måltidsoffer til Herren, skal selv komme med den gaven han vil gi Herren av sitt offer. Med egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer, både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges for Herrens åsyn. Presten skal brenne fettet på alteret. Men bryststykket skal Aron og hans sønner ha. Det høyre låret skal dere gi presten som avgift av deres måltidsoffer. Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av måltidsofferet, skal ha det høyre låret som sin del. For brystet som svinges og låret som gis i avgift, tar jeg imot fra israelittene, når de bringer sine måltidsoffer, og gir dem til Aron, presten, og hans sønner. Denne rettighet skal de ha hos israelittene til evig tid. Dette er den delen Aron og hans sønner skal ha av Herrens ildoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren. Dette bød Herren israelittene å gi dem den dagen de salves, og det skulle de ha rett til gjennom alle tider og ætter. Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og måltidsofferet, den loven som Herren gav Moses på Sinai-fjellet, da han bød israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.