Jeremia 10:1-25
Jeremia 10:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Hør det ordet Herren har talt til dere, Israels hus! Så sier Herren: Venn dere ikke til hedningenes vei. Vær ikke redd for himmelens tegn, fordi hedningene er redde for dem! For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øks. Med sølv og gull pryder de det. Med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle. Som en dreiet søyle er de ting som blir laget, og de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og det står heller ikke i deres makt å gjøre godt. Det er ingen som du, Herre! Stor er du, stort og mektig er ditt navn. Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge! Det sømmer seg. For blant alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du. Alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. Guder av tre lærer bare tomhet. Hamret sølv blir innført fra Tarsis, og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender. Blått og rødt purpur er deres kledning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen. Men Herren er Gud i sannhet. Han er en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans vrede. Hedningefolkene kan ikke utholde hans harme. Så skal dere si til dem: De guder som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand. Når han lar det tordne, bruser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ender, sender lyn med regn og fører vind ut av sine lagerrom. Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne bildet. For hans støpte bilder er løgn, det er ingen ånd i dem. De er tomhet, et verk som vekker spott. Den tid de blir krevd til regnskap, skal de gå til grunne. Slik er ikke han som er Jakobs del. For han er den som har skapt alle ting. Og Israel er den ætt som er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Sank ditt gods sammen, dra ut av landet, du som bor i beleirede byer! For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil gi dem trengsel så de skal kjenne det. Ve meg for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulegelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den. Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av. Mine barn er gått bort fra meg og er ikke mer. Det er ingen som slår opp mitt telt lenger eller henger opp mine tepper. For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren. Derfor gikk de ikke klokt fram, og hele hjorden ble spredt. Det lyder et budskap! Se, det kommer, en stor larm fra landet i nord. Og byene i Juda skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler. Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre rent slutt på meg! Øs din harme ut over hedningene, som ikke kjenner deg, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans hjemland.
Jeremia 10:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Hør det ordet som Herren taler til dere, Israels hus. Så sier Herren: «Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei! Bli ikke skremt av tegnene på himmelen, selv om hedningfolkene lar seg skremme av dem. For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hender former det med øksen. De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.» Det finnes ingen som Du, Herre. Du er stor, og Ditt navn er stort og mektig. Hvem må ikke frykte Deg, Du folkeslagenes Konge? For dette tilkommer Deg alene. For blant alle de vise fra folkeslagene, og i alle deres kongeriker, er det ingen som Du. Alle som én er de trege til å forstå, og de er dårer. Dette treet er ikke annet enn tomhetens lære. Hamret sølv innføres fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av kunstneren og gullsmedens hender. Fiolett og purpur er deres kledning. De er alle et verk av dyktige menn. Men Herren er Den Sanne Gud. Han er Den Levende Gud og Den Evige Konge. For Hans vrede skjelver jorden. Folkeslagene kan ikke holde ut Hans harme. Slik skal du tale til dem: «De gudene som ikke har gjort himmelen og jorden, skal gå tapt fra jorden, og de skal ikke mer finnes under denne himmelen.» Han har gjort jorden ved sin kraft, Han grunnfestet verden ved sin visdom, Han strakk himmelen ut ved sin forstand. Han hever sin røst, og vannene i himmelen buldrer. Han lar dampen stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet, Han sender vinden ut fra sine lagerrom. En dåre er hvert menneske, uten kunnskap. Hver gullsmed blir til skamme ved gudebildet. For hans støpte bilde er bare falskhet, og det er ingen åndepust i dem. Bare tomhet er de, et verk til spott. Når tiden for deres straff kommer, skal de gå tapt. Jakobs Del er ikke lik dem, for Han er Skaperen av alle ting, og Israel er Hans arvs stamme. Hærskarenes Herre er Hans navn. Samle sammen fra landet det du eier, du som er beleiret. For så sier Herren: «Se, på denne tiden skal Jeg kaste ut dem som bor i landet, og føre dem inn i trengsel, så de kan finne dem.» Ve meg, for jeg er knust! Mitt sår er ulegelig. Men jeg sier: «Sannelig, dette er en plage, og jeg må bære den.» Mitt telt er ødelagt, og alle snorene er revet av. Mine barn har gått bort fra meg, de er ikke her mer. Det er ingen til å slå opp mitt telt mer eller henge opp mine tepper. For hyrdene er blitt dårer, og de har ikke søkt Herren. Derfor skal de ikke ha framgang, og hele deres flokk skal bli spredt. Hør, det lyder et budskap. Se, det kommer noe, den kraftige larmen fra landet i nord, for å legge byene i Juda øde og gjøre dem til en hule for sjakaler. Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Det står ikke til mannen på vandring å styre sine egne skritt. Tukt meg, Herre, etter den rette dom, ikke i Din vrede, så Du ikke gjør ende på meg. Utøs Din harme over hedningfolkene, dem som ikke kjenner Deg, og over slektene som ikke påkaller Ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham og oppslukt ham, og hans bosted har de gjort øde.
Jeremia 10:1-25 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Hør det ord Herren har talt til eder, Israels hus! Så sier Herren: Venn eder ikke til hedningenes vei, og reddes ikke for himmelens tegn, fordi hedningene reddes for dem! For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen; med sølv og gull pryder de det; med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle. Som en dreiet søile er de ting som blir laget, og de kan ikke tale; bæres må de; for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og å gjøre godt står heller ikke i deres makt. Det er ingen som du, Herre! Stor er du, og stort er ditt navn ved ditt velde. Hvem skulde ikke frykte dig, du folkenes konge! Dig tilkommer det; for blandt alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du. Men alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. En tom lære! Tre er det, {avgudsbilledet} uthamret sølv innført fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender; blått og rødt purpur er deres klædning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen. Men Herren er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; for hans vrede bever jorden, og hedningefolkene kan ikke utholde hans harme. Således skal I si til dem: {hedningefolkene} De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand. Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer. Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne billede; for hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem. De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne. Ikke er han som er Jakobs del, {de. Herren} lik dem; for han er den som har skapt alle ting, og Israel er den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Sank ditt gods sammen fra landet, du {de. du folk.} som bor i kringsatte byer! For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil trenge dem så de skal kjenne det. Ve mig for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulægelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den. Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av; mine barn har gått bort fra mig og er ikke mere; det er ingen som slår op mitt telt mere eller henger op mine tepper. For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren; derfor fór de ikke vist frem, og hele deres hjord blev adspredt. Det lyder et budskap! Se, det kommer, og stort bulder fra landet i nord, og Judas byer skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler. Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang. Tukt mig, Herre, men med måte, ikke i din vrede, forat du ikke skal gjøre mig liten og arm! Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde.
Jeremia 10:1-25 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Hør ordet som HERREN taler til dere, Israels hus. Så sier HERREN: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem. For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks, de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt. Ingen er som du, HERRE. Du er stor, navnet ditt er stort og mektig. Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det er din rett. For blant alle vismenn hos folkeslagene og i alle riker er det ingen som du. Alle som en er tåpelige og dumme, opplært av tomme guder, en trestokk. Det hamrede sølvet er innført fra Tarsis og gullet fra Ufas. Det er verk av treskjærer og gullsmed, kledd i blått og rødt purpur, kunstverk alt sammen. Men HERREN er den sanne Gud, den levende Gud, den evige konge. Jorden skjelver for hans harme, folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede. Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord, skal utryddes fra jorden og under himmelen.» Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt. Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen, han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager både lyn og regn, han lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre. Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det støpte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem. Tomme er de, et verk til spott. I straffens tid går de til grunne. Han som er Jakobs del, er ikke som disse, for det er han som former alt. Israel er hans egen stamme. HERREN over hærskarene er hans navn. Ta bylten din opp fra bakken, du kvinne som bor i en beleiret by! For så sier HERREN: Se, denne gangen slenger jeg bort dem som bor i landet. Jeg gir dem trengsel for at de skal finne meg. Ve meg, for et brudd! Jeg har et uhelbredelig sår. Jeg tenkte: Dette er bare en lidelse som jeg må bære. Teltet mitt er ødelagt, alle snorer revet av. Barna mine har forlatt meg, de er borte. Det er ikke lenger noen som setter opp teltet mitt og spenner ut teltdukene. For gjeterne er dumme, de søker ikke HERREN. Derfor lykkes de ikke, hele flokken deres blir spredt. Dårlig nytt: Nå kommer det, et kraftig jordskjelv fra landet i nord. Det gjør byene i Juda til ørken, et sted hvor sjakaler holder til. Jeg vet, HERRE, at mennesket ikke selv rår for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Oppdra meg, HERRE, men gjør det rett, ikke i vrede, så du gjør meg liten. Øs ut din harme over folkeslag som ikke kjenner deg, over slekter som ikke kaller på ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært og gjort ende på ham og lagt boplassen øde.
Jeremia 10:1-25 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Hør dette ordet som Herren taler til dere, Israels ætt. Så sier Herren: Venn dere ikke til å gjøre som andre folk og frykt ikke tegn på himmelen, selv om andre folk frykter dem. For folkenes skikker er ingenting verd. De hogger et tre i skogen, en treskjærer former det til med øks, han pynter det med sølv og gull og fester det med nagler og hammer, så det står støtt. Gudebildene ligner fugleskremslene i en agurkåker; de kan ikke snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem! De gjør ingen skade, men kan heller ikke gjøre noe godt. Ingen er som du, Herre. Stor er du, stort og mektig er ditt navn. Hvem må ikke frykte deg, folkenes konge, slik som det sømmer seg? For blant alle vismenn hos folkene, i alle riker er det ingen som du. Alle sammen er dumme som fe, fra gagnløse treguder har de sin lærdom. Det hamrede sølv er innført fra Tarsis og gullet fra Ufas. Det er verk av treskjærer og gullsmed, kledd i purpur, fiolett og rødt; alt er laget av kunstnere. Men Herren, han er i sannhet Gud, en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans harme, folkene kan ikke holde ut hans vrede. Så skal dere si til dem: «De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.» Herren skapte jorden med sin kraft, han grunnla fastlandet i sin visdom og utspente himmelen med kyndig hånd. Når han tordner, bruser vannet i himmelen, han lar skodde stige opp fra jordens ende, han lar lynene blinke og regnet falle og sender vinden fra dens opplagsrom. Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder; hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem. Gagnløse er de, et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute med dem. Slik er ikke han som er Jakobs del, for det er han som skaper alt. Israel er hans egen stamme. Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Pakk sekken, dra ut av landet, du som bor i en kringsatt by! For så sier Herren: Denne gangen slenger jeg bort dem som bor i landet; jeg fører dem ut i trengsel for at de skal finne meg. Ve meg, for et slag! Mitt sår kan ikke leges. Dette er bare en lidelse som jeg må tåle, tenkte jeg. Men mitt telt er herjet, alle teltsnorer revet av. Mine barn har forlatt meg, de er borte; det er ikke lenger noen som setter opp mitt telt og spenner ut teltdukene. For gjeterne er dumme som fe, de søker ikke Herren. Derfor har de ikke hell med seg, og hele deres flokk er spredt. Hør, det kommer en melding og et kraftig drønn fra landet i nord. Byene i Juda skal gjøres til ørken, et tilholdssted for sjakaler. Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i vrede, så du utsletter meg. La din harme komme over folkeslag som ikke kjenner deg, over slekter som ikke påkaller deg. For de har oppslukt Jakob, fortært og gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.