Jesaja 5:8-30 - Compare All Versions

Del

Ve dere som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere blir boende alene i landet. I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme. For en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, og en homer såkorn skal gi en efa. Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter langt utover kvelden, glødende av vin! Sitar og harpe, tamburin og fløyte og vin har de i sine drikkelag. Men Herrens verk ser de ikke. De har ikke øye for hans henders gjerning. Derfor blir mitt folk bortført uforvarende. Folkets stormenn lider sult, og mengden brenner av tørst. Derfor blir dødsriket enda mer grådig og spiler sin munn vidt opp. Og ned farer både folkets stormenn og hele mengden som bråker og ler. Og mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket, og de overmodiges øyne blir ydmyket. Men høy blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen. Og Den Hellige Gud viser seg hellig ved rettferdighet. Lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes jord blir lagt øde og fortært av fremmede. Ve dem som drar på misgjerning med løgnens tau og på synden som med vognrep, de som sier: La ham skynde seg, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det nærme seg, det råd som Israels Hellige har tatt, la det komme, så vi kan lære det å kjenne! Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker! Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk, de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige! Derfor, som ilden fortærer halm, og høy synker sammen i luen, slik skal deres rot råtne, og deres blomst fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord. Derfor blir Herrens vrede opptent mot hans folk. Han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever. Lik ligger som avfall midt på gaten. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennå er hans hånd rakt ut. Han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og plystrer fienden hit fra jordens ende. Og se, hastig og lett kommer han. Ingen av dem er trett, og ingen snubler, ingen blunder eller sover. Beltet om hoftene går ikke opp, og ingen skorem blir revet i stykker. Fiendens piler er kvesset, og alle hans buer er spent. Hestenes hover er som flintestein, og hans vognhjul er som stormvinden. Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løvene og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og det er ingen som redder. På den dagen bruser det over Juda, slik som havet bruser. Skuer en til jorden, se, da er det mørke og trengsel. Lyset er formørket av tunge skyer.

Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker helt til det ikke er plass igjen og dere er de eneste som er bosatt i landet! I mine ører lyder det fra HERREN over hærskarene: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode, men ubebodde. For en vingård det tar ti dager å pløye, gir bare en bat igjen, og en homer såkorn gir en efa. Ve dem som jager etter sterk drikk fra tidlig morgen av, som sitter til sent på kveld og blir hete av vin. De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte og vin på festene sine, men HERRENS gjerning merker de ikke, de ser ikke hva hans hender har gjort. Derfor skal folket mitt dra i eksil før de vet av det, de fremste skal sulte i hjel og folkemassen forgå av tørst. Derfor åpner dødsriket svelget og sperrer opp munnen på vidt gap, og ned farer både de fornemme og massen, med sin larm og sin jubel. Og mennesket er bøyd, hver mann er fornedret, de stolte må slå øynene ned. Men HERREN over hærskarene er opphøyd i dommen, den hellige Gud helliges ved rettferd. Lam skal beite som i en utmark, og i rikfolks ruiner skal geiter ete. Ve dem som drar skylden etter seg med tau av løgn og sleper på synd som med vognrep og sier: «Nå må han skynde seg å få gjort det han skal, så vi får se det. Nå må planen til Israels Hellige snart gå i oppfyllelse, så vi kan kjenne det!» Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Ve dem som er helter til å drikke vin og djerve karer til å blande sterk drikk, som frikjenner den skyldige mot bestikkelse, men tar retten fra den rettferdige! Derfor, slik ild fortærer halm og høy synker sammen i flammene, skal roten deres råtne bort, blomsten deres fyke opp som støv. For de har forkastet loven til HERREN over hærskarene og foraktet ordet fra Israels Hellige. Derfor flammet HERRENS vrede opp mot folket hans. Han løftet hånden mot det og slo det så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg, hånden er fremdeles løftet. Han løfter banneret for et folk langt borte og plystrer det hit fra jordens ende. Og se, der kommer de, fort og lett. Det er ingen der som er trett eller snubler, ingen blunder og ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og ingen sandalrem slites av. Pilene er kvesset og hver bue spent, hestehovene er som flint og vognhjulene som virvelvind. Med et løvebrøl kommer de, de brøler som en ung løve, knurrer og griper byttet sitt, bærer det bort, og ingen kan berge det. Den dagen stiger et brøl, som brølet fra havet. Ser en ut over jorden, er det mørke og nød. Lyset mørkner av tunge skyer.

Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, til det ikke mer finnes plass igjen, så dere får sitte alene i landet! Fra Herren, Allhærs Gud, lyder det i mine ører: Sannelig, mange hus skal legges øde og store, fine gårder stå tomme. For en vingård som kan pløyes på ti dager, gir bare en bat igjen, og en homer såkorn gir en efa. Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin. Når de holder fest, har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter – og vin. Men Herrens gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk. Derfor skal mitt folk bli bortført før de vet av det. Stormennene skal forgå av hunger, og mengden skal pines av tørste. Derfor åpner dødsriket sitt svelg og spiler opp gapet umåtelig; dit ned farer stormennene og den larmende, lystige flokk. Da skal menneskene bøyes og hver mann ydmykes, de stolte må slå sine øyne ned. Men Herren, Allhærs Gud, skal være høy når han holder dom. Den hellige Gud viser seg hellig ved rettferd. Der skal lammene beite som i en utmark, gjøfe og geiter skal gå og gnage på de øde tomtene. Ve dem som trekker skylden til seg med ondskaps sterke tau, og sleper på synd som med vognrep! De sier: «Han må skynde seg og gjøre sitt verk, så fort at vi kan se det. La det skje, det som Israels Hellige har bestemt, la det komme, så vi får oppleve det!» Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Ve dem som er helter – til å drikke vin, og djerve menn – til å blande rusdrikk, som mot bestikkelser frikjenner den skyldige og ikke lar den uskyldige få sin rett! Derfor, som ild fortærer halm og høy synker sammen i luen, skal deres rot råtne bort, deres blomst fyke opp som støv. For de har vraket lov og lære fra Herren, Allhærs Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige. Derfor flammer Herrens vrede mot hans folk. Han rekker ut hånden mot det og slår det så fjellene skjelver, og likene ligger som avfall i gaten. Hans harme har likevel ikke lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut. Han løfter et banner for et folk langt borte og plystrer det hit fra jordens ende. Og se, der kommer de fort og lett. Ingen er trette, og ingen snubler, ingen blunder, og ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og ingen skorem slites av. Pilene deres er kvasse, og alle buene er spent; hestenes hover er som flint og vognhjulene som en virvelvind. De brøler som løvinner, brøler som unge løver. Knurrende griper de sitt bytte, og bærer det bort – det er ingen som redder. Den dagen skal det bruse over folket, som når havet bruser. Ser en ut over jorden, er det trengsel og mørke. Lyset svinner under tunge skyer.

Ve dem som legger hus kloss i hus eller mark inntil mark helt til det ikke finnes mer plass, og dere bor alene i hjertet av landet. Hærskarenes Herre har latt det lyde for mine ører: «Sannelig, mange hus skal legges øde, store og vakre hus, ingen skal bo der. For en vingård som pløyes på ti dager, skal kaste av seg en bat, og en homer såkorn skal gi en efa tilbake.» Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk. De holder på helt til natten kommer, til vinen beruser dem. Lyre og harpe, tamburin og fløyte og vin er med under deres fester. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for Hans gjerning. Derfor føres mitt folk i landflyktighet, fordi de mangler kunnskap. Deres stormenn blir utsultet, og mengden uttørkes av tørst. Derfor har dødsriket strukket seg ut og åpnet sitt gap uten grenser. Ned dit farer de, både de fornemme og hopen, sammen med larmen og den som jubler. Mennesket skal bøyes, hver mann bli ydmyket, ja, stolte blikk skal ydmykes. Men Hærskarenes Herre skal bli opphøyet i dommen, og Gud, Den Hellige, skal være helliget i rettferdighet. Da skal lammene beite på egen beitemark, og fremmede spise av de fetes ødeland. Ve dem som sleper på misgjerning med tau av svik, og på synd som med kjerrerep. De sier: «La Ham bare skynde seg og haste med sitt arbeid, så vi kan få se det. La det bare komme nærmere, det råd Israels Hellige gir, så vi kan få kjenne det.» Ve dem som kaller ondt for godt, eller godt for ondt, som setter mørke i stedet for lys, eller lys i stedet for mørke, som gjør bittert til søtt eller søtt til bittert. Ve dem som er vise i egne øyne og anser seg selv å være kloke. Ve dem som er helter i å drikke vin, ve de menn som har sin styrke i å blande sterk drikk, de som rettferdiggjør den skyldige mot bestikkelse, og tar rettferdigheten bort fra hver enkelt av de rettferdige! Derfor, slik ildtunger oppsluker halm og agnene fortæres av flammen, skal deres rot råtne bort, og deres knopp fyke opp som støv, fordi de har forkastet Hærskarenes Herres lov og foraktet Israels Helliges ord. Derfor er Herrens vrede opptent mot Hans folk. Han har rakt sin hånd ut mot dem, og Han slår dem så fjellene skjelver. Likene deres ligger som avfall midt på gaten. Tross alt dette er ikke Hans vrede vendt bort, men Hans hånd er ennå rakt ut. Han skal løfte et banner for folkeslagene fra fjerne strøk og lokke på dem fra jordens ende. Sannelig, raskt og hastig skal fienden komme. Ingen av dem skal bli trette eller snuble, ingen skal slumre eller sove. Beltet de har om livet, skal ikke løsnes, og deres sandalrem revner ikke. Deres piler er skarpe, og alle buer er spent. Hovene på hestene er som flint, og vognhjulene som en virvelvind. Hans brøl er som en løvinne, han skal brøle som unge løver. Ja, de brøler og griper byttet. De bærer det bort i trygg forvaring, og ingen kan utfri. På den dagen skal fienden brøle mot Israel, som brølet fra havet. Skuer noen utover landet, ser de bare mørke og trengsel. Lyset er blitt formørket av skyene.

Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet. I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme; for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, {omkring 36 liter} og en homers utsæd skal gi en efa. {en homer var ti efa, og en efa lik en bat} Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin! Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for. Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst. Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den. Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket. Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet. Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes {de. de ugudelige rikmenns} jord legges øde og fortæres av fremmede. Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep, de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne! Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker! Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk, de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige! Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord. Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende; og se, hastig og lett kommer han. Der er ingen trett og ingen som snubler blandt dem, ingen som blunder eller sover; beltet om lendene går ikke op, og ingen skorem sønderrives. Fiendens piler er hvesset, og alle hans buer spent; hans hesters hover kan lignes med flintesten, og hans vognhjul er som stormvinden. Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder. Og det bruser over det {Juda.} på den dag, likesom havet bruser; og skuer en til jorden, se, da er det mørke! Trengsel og lys! Det blir mørkt på dets {landets.} skydekte himmel.