Jesaja 31:1-9
Jesaja 31:1-9 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! De setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike. Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Herren. Men også han er vis! Han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett. Egypterne er mennesker og ikke Gud. Deres hester er kjøtt og ikke ånd. Herren skal rekke ut sin hånd, hjelperen skal snuble, og den som har fått hjelp, skal falle, de skal omkomme alle sammen. For så sa Herren til meg: Likesom en løve, en ung løve, knurrer over sitt bytte, om så en hel flokk gjetere kalles sammen mot den, og ikke blir skremt av deres skrik og ikke blir redd for den støy de gjør, slik skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride på Sions berg og på Jerusalems høyde. Som fuglene brer ut sine vinger, slik skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem - verne og frelse, gå forbi og redde. Vend om til ham som dere er falt fra så dypt, dere Israels barn! For på den tiden skal hver av dere forkaste sine sølvguder og gullguder, som deres hender har laget for dere selv til å synde med. Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, han skal bli fortært av et sverd som ikke er et menneskes. Han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli treller. Hans klippe* skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
Jesaja 31:1-9 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Ve dem som farer ned til Egypt for å få hjelp og setter sin lit til hester, de som stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så veldig sterke. Men de ser ikke hen til Israels Hellige, og søker ikke Herren. Men det er Han som er vis, Han lar det onde komme. Sine ord tar Han ikke tilbake, men Han reiser seg mot dem som gjør ondt, mot deres hus og mot hjelpen som kommer fra dem som gjør urett. Egypterne er mennesker og ikke Gud. Deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, vil hjelperen snuble, og den som blir hjulpet, skal falle. De skal gå til grunne alle sammen. For så sier Herren til meg: «Slik en løve brøler, ja, som den unge løven brøler over sitt bytte – selv når en flokk av gjetere samler seg mot den, blir den ikke skremt av deres røst, og den gjemmer seg ikke når de bråker – slik skal Hærskarenes Herre komme ned for å stride på Sions berg og på høyden der.» Som fuglene flyr omkring, slik skal Hærskarenes Herre verge Jerusalem. Han skal verge og utfri den. Han går forbi, og Han berger. Vend om til Ham dere gjorde så sterkt opprør mot, dere Israels barn! For på den dagen skal hver mann kaste fra seg sine avguder av sølv og av gull, et verk av deres egne hender, et verk som fører til synd. Da skal Assur falle for sverdet, ikke en manns sverd. Et sverd som ikke svinges av dødelige mennesker, skal ødelegge ham. Han skal flykte fra sverdet og hans unge menn blir satt til tvangsarbeidere. Hans klippe skal bli borte i redsel, hans fyrster skal forferdes for banneret, sier Herren. Hans ild er på Sion, Hans smelteovn i Jerusalem.
Jesaja 31:1-9 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren! Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett. Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen. For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen. Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi {som i Egypten} og redde. Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn! For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med. Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler. Og hans klippe {Assyrias mektige konge} skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.
Jesaja 31:1-9 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp! De støtter seg til hester, de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er tallrike. Men de vender seg ikke til Israels Hellige, de søker ikke HERREN. Men også han er vis. Han lar ulykken komme, sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot ugjerningsmenn som kommer til hjelp. Egypterne er mennesker, ikke guder, hestene er kjøtt, ikke ånd. HERREN strekker ut hånden. Da snubler den som hjelper, da faller den som hjelpes, de skal gå til grunne alle sammen. For så har HERREN sagt til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte og ikke blir skremt av rop eller dukker seg for ståk når en stor flokk gjetere samler seg mot dem, slik skal HERREN over hærskarene stige ned og stride mot Sions fjell og høyde. Lik flygende fugler skal HERREN over hærskarene forsvare Jerusalem, forsvare og berge, gå forbi og utfri. Vend om til ham som israelittene har falt fra så dypt! Den dagen skal alle forkaste avgudene av sølv og avgudene av gull som deres egne hender har laget til synd. Assur skal falle, men ikke for manns sverd, han skal felles, men ikke av menneskesverd. Han skal flykte for sverdet, hans unge menn må gjøre tvangsarbeid. Hans klippe skal dra bort i redsel, hans fyrster skremmes bort fra banneret, sier HERREN, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
Jesaja 31:1-9 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp og setter sin lit til hester, som stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er sterke, men ikke vender seg til Israels Hellige og ikke søker råd hos Herren. Men også han er vis og lar ulykken komme, sine ord tar han ikke tilbake. Han skal reise seg mot flokken av dem som gjør ondt, mot ugjerningsmenn som kommer til hjelp. Egypterne er mennesker, ikke Gud, deres hester er kjøtt, ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, da skal hjelperen snuble, og den som blir hjulpet, skal falle; de skal omkomme, alle som en. For så har Herren sagt til meg: Likesom løven, den unge løven, knurrer over sitt bytte, og ikke blir skremt av gjeternes rop eller dukker seg ned når de bråker, om så hele flokken samler seg imot den, slik skal Herren, Allhærs Gud, stige ned og stride mot Sion-fjellet og Jerusalems-haugen. Som fuglene brer ut sine vinger, slik skal Herren, Allhærs Gud, verne om Jerusalem. Han skal verne og berge, skåne og bringe i sikkerhet. Israels sønner, vend om til ham som dere så troløst har falt ifra. Den dagen skal alle kaste fra seg avgudene av sølv og gull, som dere selv har laget – til synd! Assur skal falle for et sverd som ikke føres av mennesker; det sverd som gjør ende på ham, er det ikke en mann som løfter. Han skal rømme for sverdet, og hans unge krigere skal settes til tvangsarbeid. Hans klippe skal dra bort i redsel, hans høvdinger skremmes fra banneret. Så lyder ordet fra Herren, som har en ild i Sion, en ovn i Jerusalem.