Jesaja 2:1-15
Jesaja 2:1-15 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det ordet som Jesaja, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem: Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig. Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys! Du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og gir håndslag til fremmede. Landet deres ble fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på rikdommene. Landet ble fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner. Landet deres ble fullt av avguder, de tilber sine henders verk, det deres fingrer har laget. Og mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke! Gå inn i fjellet og gjem deg i støvet for Herrens gru og for hans høyhets herlighet! Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dagen. For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og over alt opphøyet, så det blir ydmyket, både over alle Libanons sedrer, de høye og opphøyede, og over alle eikene i Basan, og over alle høye fjell og over alle stolte høyder, og over hvert høyt tårn og over hver fast mur
Jesaja 2:1-15 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Dette ordet fikk Jesaja, Amos’ sønn, se om Juda og Jerusalem: I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus står, skal være grunnfestet på toppen av fjellene. Det skal være opphøyet over høydene. Alle folkeslag skal strømme til det. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, og vi skal vandre på Hans stier.» For fra Sion skal lov utgå, og Herrens Ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for de mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, de skal ikke lenger læres opp til krig. Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys! Du har forkastet Ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av Østens spådommer og tyder tegn som filisterne og har fellesskap med de fremmedes barn. Deres land er fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Ja, deres land er fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner. Deres land er også fullt av avgudsbilder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingre har lagd. Mennesket må bøyes, og mannen ydmykes. Du kan ikke tilgi dem! Gå inn i klippen og gjem deg i jorden for Herrens gru og Majestetens herlighet. Menneskets stolte blikk skal ydmykes, menns hovmod bøyes, og Herren alene skal være opphøyet på den dagen. For Hærskarenes Herres dag skal komme over alt som er stolt og hovmodig, over alt som er stort og stolt, og det skal bli fornedret: over alle sedrene i Libanon, som er høye og opphøyet, og over alle eikene i Basan, over alle de høye fjellene og alle kneisende høyder, over hvert høyt tårn og hver befestet mur
Jesaja 2:1-15 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem. Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig. Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys! For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av ¥sterlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde. Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner; deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort. Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket(-)tilgi dem ikke! Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet! Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag. For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket, både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider og over hvert høit tårn og over hver fast mur
Jesaja 2:1-15 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem: I de siste dager skal det skje at HERRENS tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til HERRENS fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, HERRENS ord fra Jerusalem.» Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. Kom, Jakobs hus, la oss vandre i HERRENS lys! Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus. For der er det fullt av spådommer og av tegntydere, som hos filisterne, overalt er det fremmede. Landet er fullt av sølv og gull, overalt er det skattkamre. Landet er fullt av hester, overalt er det vogner. Landet er fullt av avguder, folk tilber noe de selv har laget med sine egne hender og fingre. Mennesket er bøyd, hver mann er fornedret. Tilgi dem ikke! Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden for redselen HERREN vekker, for hans storhet og velde! Den stolte må slå øynene ned, menns hovmod skal bøyes. HERREN alene er opphøyd den dagen. For det kommer en dag fra HERREN over hærskarene da alt som er hovmodig og høyt, alt som kneiser, skal fornedres, alle sedertrær på Libanon, så høye og kneisende de er, alle eiker i Basan, alle høye fjell, alle kneisende høyder, alle opphøyde tårn, alle festningsmurer
Jesaja 2:1-15 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Det ord som Jesaja, sønn av Amos, fikk i et syn om Juda og Jerusalem: I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Kom, Jakobs ætt, la oss vandre i Herrens lys! Du har forkastet ditt folk, Jakobs ætt. For de tar varsler som folk i Østen, driver med spådom som filisterne og gir håndslag til fremmede folk. Deres land er fullt av sølv og gull, det er ingen ende på deres skatter. Deres land er fullt av hester, det er ingen ende på deres vogner. Deres land er fullt av avguder; de bøyer seg og tilber det de har laget med sine hender, det de har gjort med sine fingrer. Da skal menneskene bøyes og hver mann ydmykes. Tilgi dem ikke! Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden for Herren som vekker redsel, og for hans storhet og velde! Sine stolte øyne må mannen slå ned, menneskenes hovmod skal bøyes, Herren alene er høy den dagen. For Herren, Allhærs Gud, har fastsatt en dag til dom over alt som er stort og stolt, over alt som rager opp – det skal synke sammen, over alle Libanons sedrer som kneiser og løfter seg høyt, over alle Basans eiker, over alle høye fjell og alle ruvende høyder, over alle kneisende tårn og alle festningsmurer