1 Mosebok 45:1-28

Del

1 Mosebok 45:1-28 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg for alle dem som sto hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine. Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det. Og de hørte det i faraos hus. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Er min far ennå i live? Men brødrene hans maktet ikke å svare ham noe, så forferdet sto de der foran ham. Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt. Skynd dere nå og dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke! Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du har. Og jeg skal sørge for deg der - for ennå kommer det fem hungersår - for at du ikke skal lide nød, verken du eller ditt hus eller noen av dine. Nå ser både dere og min bror Benjamin med egne øyne at det er jeg som taler med dere. Fortell da min far om den ærefulle stilling jeg har her i Egypt, og om alt dere har sett. Og skynd dere å føre min far hit ned! Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i armene hans. Han kysset alle brødrene sine og gråt, bøyd over dem. Og siden talte brødrene hans med ham. Det ble fortalt i faraos hus: Josefs brødre er kommet! Dette syntes både farao og hans tjenere godt om. Og farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres, og dra hjem til Kana’ans land. Ta så deres far og alle familiene, og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste i landet Egypt, dere skal få ete av det feteste i landet! Dette byr jeg deg nå å si til dem: Slik skal dere gjøre: Ta med vogner fra Egypt for deres barn og koner! Hent så deres far og kom hit! Se ikke med bekymring på den eiendom dere forlater, for det beste i hele Egypt skal være deres. Og Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og ga dem niste med på veien. Han ga dem alle hver sin høytidskledning. Men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem høytidskledninger. Til sin far sendte han ti esler som bar av det beste som var i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og matvarer for faren på reisen. Så lot han sine brødre fare, og de dro av sted. Han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien! Så dro de opp fra Egypt. Og de kom til Kana’ans land, til Jakob, sin far. Og de fortalte ham og sa: Josef er ennå i live, og han styrer hele landet Egypt. - Men hans hjerte var og ble kaldt, for han trodde dem ikke. Men så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i. Og deres far Jakobs ånd ble opplivet. Og Israel sa: Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør.

1 Mosebok 45:1-28 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle dem som sto omkring ham, og han ropte ut: «Alle sammen må gå ut fra meg!» Slik var det ingen andre som sto igjen hos ham da Josef ga seg til kjenne for sine brødre. Han gråt høyt, og egypterne og Faraos hus hørte det. Da sa Josef til sine brødre: «Jeg er Josef, lever min far fortsatt?» Men hans brødre klarte ikke å svare, for de sto skrekkslagne foran hans ansikt. Josef sa til sine brødre: «Jeg ber dere, kom nærmere!» Da kom de nærmere. Så sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men nå skal dere ikke sørge eller være harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv. For nå har det vært to år med hungersnød i landet, og det vil fremdeles gå fem år til uten at noen får pløyd eller høstet. Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden, og for å berge livet deres gjennom en stor utfrielse. Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, en herre over hele hans hus og en hersker over hele landet Egypt. Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: «Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å drøye! Du skal bo i landet Gosen, og du skal være i nærheten av meg, du og dine barn, dine barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt som ellers tilhører deg. Der skal jeg sørge for deg, så ikke du og ditt hus eller noe annet du har, skal oppleve fattigdom. For det kommer enda fem år med hungersnød.» Og se, deres øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er jeg som taler til dere med min egen munn. Dere skal fortelle min far om all min herlighet i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far ned hit!» Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt mot halsen hans. Deretter kysset han alle sine brødre og gråt med dem, og etter det snakket hans brødre med ham. I Faraos hus hørte de nå denne nyheten, og det ble sagt: «Josefs brødre er kommet.» Dette syntes Farao og tjenerne hans godt om. Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette: Less på dyrene og reis! Dra til Kanaans land! Ta med deres far og deres husfolk og kom hit til meg! Jeg skal gi dere det gode i landet Egypt, og dere skal få spise det beste i landet. Nå befaler jeg dere, gjør dette: Ta med vogner fra landet Egypt for de små hos dere og for deres koner! Ta med deres far og kom hit! Se ikke med savn etter alt dere eier, for det gode i hele landet Egypt er deres.» Så gjorde Israels sønner dette. Josef ga dem vogner etter Faraos ord, og han ga dem forsyninger til reisen. Til hver enkelt av dem ga han et sett med høytidsklær, men til Benjamin ga han 300 sølvstykker og fem sett høytidsklær. Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med gode varer fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat for sin far til reisen. Så sendte han sine brødre av gårde, og de dro av sted. Han sa til dem: «Dere må ikke krangle med hverandre på veien!» Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til sin far Jakob. De fortalte ham: «Tenk, Josef er fortsatt i live, og han hersker over hele landet Egypt.» Men det var som om Jakobs hjerte skulle stivne til, for han kunne ikke tro dem. Men da de fortalte ham om alt det Josef hadde sagt til dem, og han fikk se vognene Josef hadde sendt for å kjøre ham, ble det nytt liv i deres far Jakobs ånd. Da sa Israel: «Dette holder. Min sønn Josef er fortsatt i live. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»

1 Mosebok 45:1-28 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre. Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham. Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder; for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes. Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse. Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land. Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke! Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har. Og jeg vil sørge for dig der(-)for ennu kommer det fem hungersår(-)forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til. Og nu ser både I og min bror Benjamin med egne øine at det er jeg som taler med eder. Fortell da min far om all min herlighet i Egypten og om alt det I har sett; og skynd eder å føre min far her ned! Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham. Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade. Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ns land, og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme. Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit, og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders. Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien. Og han gav dem alle hver sin høitidsklædning, men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem høitidsklædninger. Likeledes sendte han til sin far ti asener som bar av det beste Egypten hadde, og ti aseninner som bar korn og brød og fødevarer for hans far. på reisen. Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien! Så drog de op fra Egypten og kom til Kana'ns land, til Jakob, sin far. Og de fortalte ham at Josef ennu var i live, og at han var hersker over hele Egyptens land. Men hans hjerte var og blev koldt, for han trodde dem ikke. Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd. Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør.

1 Mosebok 45:1-28 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

Da klarte ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gå ut herfra!» Dermed var det ingen andre sammen med ham da Josef lot brødrene sine få vite hvem han var. Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det. Så sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de sto skrekkslagne foran ham. Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Vær nå ikke nedslått og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for å berge liv at Gud sendte meg foran dere. I to år har det vært hungersnød i landet, og i enda fem år skal det verken pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for å la dere bli en rest på jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget. Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt. Skynd dere, dra opp til far og si: Så sier Josef, sønnen din: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke! Du skal få bo i Gosen og være nær meg, både du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du eier. Jeg skal sørge for deg der, for ennå kommer det fem år med hungersnød. Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere. Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far. Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans. Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etter dette snakket brødrene med ham. Da de fikk høre i faraos hus at Josefs brødre var kommet, ble farao og tjenerne hans glade. Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Dette skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan! Ta så faren deres og familiene deres og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av det feteste i landet. Du skal by dem å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit! Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.» Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og mat på veien. Han ga nye klær til hver av dem. Til Benjamin ga han tre hundre sjekel sølv og fem klesskift. Til faren sendte han ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper som bar tresket korn, brød og mat til farens reise. Så sendte han brødrene av sted. Da de dro, sa han: «Dere må ikke krangle på veien!» De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte: «Josef lever. Han er hersker over hele Egypt.» Men faren var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke. Da fortalte de ham alt Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å hente ham. Da livnet Jakob til. «Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil reise og se ham før jeg dør.»

1 Mosebok 45:1-28 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

Da orket ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle dem som stod omkring ham. Han ropte: «La alle de andre gå ut fra meg!» Så var det ingen andre til stede da Josef lot brødrene få vite hvem han var. Han satte i å gråte så høyt at egypterne hørte det, ja, de hørte det tilmed i faraos hus. Så sa han til brødrene sine: «Jeg er Josef! Er far i live ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, så forskrekket stod de der foran ham. Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» Da de kom bort til ham, sa han: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere. Nå har vi hatt to uår i landet, og ennå i fem år til skal det verken pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere fordi han ville la en rest av dere være igjen på jorden og berge mange levende gjennom nøden. Så er det da ikke dere, men Gud som har sendt meg hit. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele Egypt. Skynd dere nå og dra hjem til far og si: Så sier din sønn Josef: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og dryg ikke! Du skal få bo i Gosen og være i nærheten av meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du eier. Og jeg skal sørge for deg der – for det kommer ennå fem uår – så verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, hvem det er som taler til dere. Fortell da min far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett! Og skynd dere å føre far hit ned. Så kastet Josef seg om halsen på sin bror Benjamin og gråt; og Benjamin gråt i armene hans. Han kysset alle sine brødre og gråt mens han omfavnet dem. Siden talte hans brødre med ham. Da det spurtes i faraos gård at Josefs brødre var kommet, ble farao og hans menn glade. Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan! Så skal dere ta deres far og familiene deres og komme til meg. Jeg vil gi dere det gode som fins i Egypt; dere skal få spise av det beste i landet. Og du skal si til dem at dette skal de gjøre: Ta med vogner fra Egypt til kvinner og barn! Hent så deres far og kom hit! Dere skal ikke kvie dere for å reise fra det dere eier. For det beste som fins i hele Egypt, det skal tilhøre dere.» Israels-sønnene gjorde så. Josef gav dem vogner, som farao hadde sagt, og lot dem få niste med på veien. De fikk alle hver sin festkledning. Men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem festkledninger. Likedan sendte han sin far ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og mat for faren på reisen. Så tok Josef farvel med brødrene sine, og de drog av sted. Han sa til dem: «La det ikke bli tretting på veien!» Så drog de opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. De bar fram budet til ham og sa: «Josef er ennå i live. Han er tilmed styrer over hele Egypt.» Men faren var uberørt; for han trodde dem ikke. Men så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene Josef hadde sendt til å hente ham i. Da kviknet deres far Jakob til. «Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil av sted og se ham før jeg dør.»