1 Mosebok 13:2-18 - Compare All Versions

Del

Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. Og han dro i dagsreiser fra sydlandet helt til Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai, til det stedet hvor han hadde bygd et alter forrige gang. Der påkalte Abram Herrens navn. Men også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt. Og landet kunne ikke romme dem, så de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen. Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana’aneerne og ferisittene bodde den gang i landet. Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo brødre. Ligger ikke hele landet åpent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til høyre. Hvis du tar til høyre, vil jeg dra til venstre. Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro østover, og de skiltes fra hverandre. Abram ble boende i Kana’ans land. Men Lot tok bolig i byene på sletten og han flyttet teltene sine så langt som til Sodoma. Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren. Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det. Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren.

Abram var svært rik på buskap og på sølv og gull. Han dro fra sted til sted, fra Negev og helt til Betel, til det stedet der han før hadde hatt teltet sitt, mellom Betel og Ai, til stedet der han hadde reist et alter første gang. Der påkalte Abram HERRENS navn. Også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt. Men landet kunne ikke fø dem når de bodde sammen. For de eide så mye at de ikke kunne bo sammen. Så ble det strid mellom dem som gjette buskapen til Abram, og dem som gjette buskapen til Lot. Den gangen bodde kanaaneerne og perisittene i landet. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger. Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.» Lot løftet blikket og så at hele Jordan-sletten var rik på vann. Like til Soar var den som HERRENS hage, som landet Egypt. Dette var før HERREN hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og dro mot øst. Slik skiltes de fra hverandre. Abram bosatte seg i landet Kanaan, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma. Menneskene i Sodoma var onde og syndet grovt mot HERREN. HERREN sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg lar din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til.» Så flyttet Abram omkring med teltene sine. Han kom til Mamres eikelund ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter for HERREN.

Abram var nå meget rik, både på fe og på sølv og gull. Fra Negev drog Abram stadig videre til Betel, til det sted hvor han før hadde hatt sitt telt, mellom Betel og Ai. På det stedet hadde han forrige gang bygd et alter, og der påkalte han Herrens navn. Lot, som var sammen med Abram, hadde også småfe og storfe og telt. Men landet kunne ikke fø dem når de bodde på samme sted; de hadde så mye fe at de ikke kunne bo sammen. Så ble det trette mellom dem som gjette feet for Abram, og dem som gjette for Lot. Kanaaneerne og perisittene bodde den gang i landet. Da sa Abram til Lot: «Kjære, la det ikke være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo frender. Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, skal jeg dra til høyre; og tar du til høyre, skal jeg dra til venstre.» Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover. Slik skiltes de fra hverandre. Abram ble boende i Kanaan, mens Lot slo seg ned i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt ned til Sodoma. Folk i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren. Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft dine øyne og se deg omkring fra det sted hvor du nå står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet, så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det.» Så flyttet Abram omkring med sine telt. Han kom til eikelunden i Mamre ved Hebron. Der slo han seg ned og bygde et alter for Herren.

Abram var meget rik på buskap, sølv og gull. Han fortsatte reisen sin fra Negev og kom helt til Betel, til det stedet der han hadde slått opp teltet sitt til å begynne med, mellom Betel og Ai, til stedet med alteret han hadde bygd der første gangen. Der påkalte Abram Herrens navn. Lot, som var med Abram, hadde også småfe og storfe og telt. Men landet kunne ikke livnære dem begge så de kunne bo sammen, for de hadde så store eiendommer at de ikke kunne bo sammen. Det oppsto da en strid mellom gjeterne for Abrams buskap og gjeterne for Lots buskap. Den gang bodde kanaaneerne og perisittene i landet. Derfor sa Abram til Lot: «Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom deg og meg, og mellom dine gjetere og mine gjetere. For vi er brødre. Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg! Går du mot venstre, så går jeg mot høyre. Eller om du går til høyre, så går jeg til venstre.» Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar. Lot valgte hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro østover. Så skiltes de fra hverandre. Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene i slettelandet. Han flyttet teltet sitt helt til Sodoma. Men mennene i Sodoma var meget onde og syndet grovt mot Herren. Etter at Lot hadde skilt lag med ham, sa Herren til Abram: «Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. For hele det landet du ser, gir Jeg deg og din slekt til evig tid. Og Jeg skal gjøre din slekt lik støvet på jorden. Om en mann kunne telle støvkornene på jorden, da skulle også din slekt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet på langs og på tvers, for Jeg gir det til deg.» Da flyttet Abram teltet sitt og dro av sted og slo seg ned ved terebintelunden i Mamre, i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.

Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai, der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn. Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt. Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen. Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'nittene og ferisittene bodde dengang i landet. Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre. Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre. Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land(-)det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra. Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre. Abram blev boende i Kana'ns land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma. Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren. Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles. Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det. Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.