Esekiel 47:1-23
Esekiel 47:1-23 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet. Da nådde vannet meg til knærne. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til hoftene. Så målte han igjen tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der - det var en elv som ikke lot seg vade. Og han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte meg tilbake igjen langs elvebredden. Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på elvebredden en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til meg: Dette vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer. Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut. Det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store havet. Men myrene og sumpene der skal ikke bli sunne. De skal bare være til å utvinne salt av. På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke høre opp. Hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til dem går ut fra helligdommen. Og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom. Så sier Herren Herren: Dette er de grensene som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense - det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. På sørsiden - mot sør - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden - grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren.
Esekiel 47:1-23 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så førte han meg tilbake til døren til huset. Og se, det kom vann strømmende fram under dørterskelen til huset, mot øst. For forsiden av huset vendte mot øst. Vannet strømmet fram under den høyre siden av huset, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg omkring på utsiden av den ytre porten, den som vender østover. Og se, der var det vann som sildret fram fra høyre side. Da mannen gikk ut mot øst med målesnoren i hånden, målte han 1000 alen. Han førte meg gjennom vannene, og vannet nådde opp til anklene. Igjen målte han 1000 alen og førte meg gjennom vannene. Vannet nådde opp til knærne. Igjen målte han 1000 alen og førte meg gjennom. Vannet nådde meg opp til livet. Igjen målte han 1000 alen. Da var det en elv jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget så høyt, vannet var så høyt at en måtte svømme, det var en elv man ikke kunne vade over. Han sa til meg: «Menneskesønn, har du sett dette?» Så tok han meg med og førte meg tilbake langs elvebredden. Da jeg kom tilbake, se, da var det svært mange trær både på den ene og den andre siden av elvebredden. Så sa han til meg: «Dette vannet renner mot området i øst, det går ned i dalen og renner ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt. Det skal skje: Hver levende sjel som det vrimler av, skal leve, overalt hvor de to elvene renner. Det skal bli svært mange fisker der, fordi disse vannene renner dit. For de skal bli legt, og alt skal leve, overalt der elven renner. Det skal skje at det skal stå fiskere ved den fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være tørkeplasser for fiskegarn. Fisken der skal være av samme slag som fisken i Storhavet, i store mengder. Men sumpene og myrområdene skal ikke bli friske. De skal bare være til å utvinne salt av. Langs elvebredden, både på den ene og på den andre siden, skal det vokse alle slags trær som skal gi føde. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.» Så sier Herren Gud: «Etter disse grensene skal dere dele landet ut som arv blant Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal dele arven slik at hver får like mye. For Jeg har løftet Min hånd til ed på at Jeg skulle gi det til deres fedre. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være grensen landet har mot nord: Fra Storhavet langs veien til Hetlon, når en går mot Sedad, til Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamat, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen til Havran. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon, grensen til Damaskus. Mot nord, enda lenger nordover, er det grensen til Hamat. Dette er nordsiden. På østsiden skal dere måle opp grensen fra mellom Havran og Damaskus, og mellom Gilead og Israels land, langs Jordan og langs østsiden av havet. Dette er østsiden. På sørsiden, mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs bekken til Storhavet. Dette er sørsiden, mot sør. På vestsiden skal grensen være Storhavet, fra sørgrensen til stedet rett overfor Lebo-Hamat. Dette er vestsiden. Slik skal dere dele dette landet mellom dere ut fra Israels stammer: Dere skal fordele arven ved loddkasting. Landet skal tilhøre dere og de fremmede som bor og føder barn blant dere. De skal være for dere som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. Det skal være slik: I den stammen den fremmede bor, skal dere gi ham hans arv», sier Herren Gud.
Esekiel 47:1-23 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret. Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side. Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene. Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der(-)det var en bekk som ikke lot sig vade. Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd. Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; {det Døde Hav} og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken {de. den store bekk} kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. Og det skal stå fiskere ved havet {det Døde Hav.} fra En-Gedi til En-Egla'm; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av. Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom. Så sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder. I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv. Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad, Hamat, Berota, Sibra'm, som ligger mellem Damaskus'landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke. Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus'landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden. På sydsiden(-)mot syd(-)skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden(-)grensen mot syd. Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer. I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer. I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.
Esekiel 47:1-23 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side. Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene. Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene. Igjen målte han opp tusen alen. Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade. Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden. Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider. Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt. Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. Det skal stå fiskere fra En-Gedi til En-Eglajim. Der skal det være tørkeplass for garn. Det skal finnes fisk av samme slag som i Storhavet, i store mengder. Men sumpene og myrene skal ikke bli friske, av dem skal det utvinnes salt. På hver side av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet de får, kommer fra helligdommen. Frukten skal tjene til føde og bladene bringe helse.» Så sier Herren GUD: Dette er grensene når dere deler landet mellom Israels tolv stammer: Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i eie, den ene like mye som den andre. Med løftet hånd lovet jeg å gi det til deres fedre, og nå skal landet tilfalle dere til odel og eie. Dette er landegrensene. I nord: fra Storhavet over Hetlon, Lebo-Hamat og Sedad, Berota og Sibrajim – mellom Damaskus-området og Hamat-området – til Hasar-Enon, ved Havran-området. Grensen går fra havet til Hasar-Enon. I nord ligger Damaskus-området og Hamat-området. Dette er nordgrensen. I øst: mellom Havran og Damaskus, mellom Gilead og Israels land, danner Jordan grense helt til sjøen i øst, til Tamar. Dette er østgrensen. I Negev, mot sør: Fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj og videre langs elveleiet til Storhavet. Dette er grensen i Negev, mot sør. I vest: Storhavet danner grense til man kommer på høyde med Lebo-Hamat. Dette er vestgrensen. Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom stammene i Israel. Dere skal fordele det som eiendom mellom dere og innflytterne som bor blant dere og har fått barn blant dere. De skal være for dere som innfødte israelitter. Sammen med dere skal de få tildelt eiendom blant Israels stammer. I den stammen hvor innflytteren bor, skal dere gi ham eiendom, sier Herren GUD.
Esekiel 47:1-23 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Mannen førte meg nå tilbake til tempelinngangen. Og se, det rant vann fram under terskelen på østsiden av huset. Templets forside vender jo mot øst. Vannet rant ned på sørsiden av templet, sør for alteret. Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der sildret vannet ned fra sørsiden. Nå gikk mannen østover. Han hadde en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Han målte tusen alen til og lot meg gå gjennom vannet der; det nådde meg til knærne. Enda en gang målte han tusen alen og lot meg gå gjennom vannet igjen; da nådde det meg til hoftene. Så målte han tusen alen en gang til. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget og blitt til en elv som ingen kom over uten å svømme. Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der. Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt. På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.» Så sier Herren Gud: Dette er de grensene dere skal ha når dere deler landet mellom Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i eie, og den ene skal få like mye som den andre. Jeg lovte jo med løftet hånd å gi det til deres fedre. Og landet får dere til odel og eie. Slik skal landegrensen være: I nord skal den gå fra Storhavet bort imot Hetlon, til Lebo-Hamat og Sedad, videre til Berota og Sibrajim, som ligger ved grensen mellom Damaskus-landet og Hamat-landet, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen mot Havran. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved grensen mot Damaskus og Hamat i nord. Dette er nordsiden. På østsiden danner Jordan grensen mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land helt til sjøen i øst, ned til Tamar. Dette er østsiden. På sørsiden skal grensen gå fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj og videre til Egypterbekken og Storhavet. Dette er sørsiden. På vestsiden skal Storhavet danne grensen, til en kommer på høyde med Lebo-Hamat. Dette er vestsiden. Dette landet skal dere dele mellom dere, mellom stammene i Israel. Dere skal skifte det ut til odel for dere selv og for innflytterne som holder til hos dere og har fått barn der. De skal ha samme rett som innfødte israelitter. Sammen med dere skal de få odel midt iblant Israels-stammene. I den stammen hvor en innflytter bor, skal dere la ham få sin odel, lyder ordet fra Herren Gud.