Esekiel 20:5-31
Esekiel 20:5-31 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Si til dem: Så sier Herren Herren: På den dagen da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd for ætlingene av Jakobs hus og ga meg til kjenne for dem i landet Egypt, da jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud - på den dagen løftet jeg min hånd og lovte dem med ed at jeg skulle føre dem ut av landet Egypt til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. Og jeg sa til dem: La hver av dere kaste bort de styggedommene hans øyne henger ved! Gjør dere ikke urene med Egypts motbydelige avguder! Jeg er Herren deres Gud. Men de var gjenstridige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort de styggedommene som deres øyne hang ved, og forlot ikke Egypts motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i landet Egypt. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld. Jeg gjorde det for at mitt navn ikke skulle bli vanhelliget for øynene på det folket som de bodde iblant. For deres øyne hadde jeg jo gitt meg til kjenne for dem for å føre dem ut av landet Egypt. Og jeg førte dem ut av landet Egypt og lot dem dra inn i ørkenen. Jeg ga dem mine bud og kunngjorde dem mine lover. For det menneske som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem, så de skulle være til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem. Men Israels hus var gjenstridig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det mennesket som holder dem, får leve ved dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld. Jeg gjorde det for at det ikke skulle bli vanhelliget for de folks øyne som hadde sett at jeg førte dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville la dem komme inn i det landet som jeg hadde gitt dem, det landet som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine bud og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke. Jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen. Jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres bud og hold ikke deres lover og gjør dere ikke urene ved deres motbydelige avguder! Jeg er Herren deres Gud. Følg mine bud og hold mine lover og gjør etter dem! Hold mine sabbater hellige! De skal være til et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud. Men barna var gjenstridige mot meg. De fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde etter dem, enda det mennesket som holder dem, får leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen. Men jeg dro min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for de folks øyne som hadde sett at jeg førte dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningefolkene og strø dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og fordi deres øyne fulgte deres fedres motbydelige avguder. Derfor ga jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver. De lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden, så jeg kunne ødelegge dem, for at de skulle kjenne at jeg er Herren. Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Herren: Også dermed hånte deres fedre meg, at de viste troløshet mot meg. Jeg førte dem inn i det landet som jeg med løftet hånd hadde sverget å ville gi dem. Men så snart de så en høy bakke eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine harmelige offergaver. Dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. Da sa jeg til dem: Hva er disse offerhaugene, siden dere søker til dem? - Og likevel kalles de offerhauger den dag i dag. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Herren: Hva? Dere gjør dere urene på samme vis som deres fedre og driver hor med deres motbydelige avguder. Dere bærer fram deres gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, og dere gjør dere ennå den dag i dag urene ved alle deres motbydelige avguder. Og jeg skulle la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Herren, jeg lar meg ikke spørre av dere.
Esekiel 20:5-31 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Si til dem: Så sier Herren Gud: ‘På den dagen Jeg utvalgte Israel og løftet Min hånd til en ed for etterkommerne av Jakobs hus og Jeg gjorde Meg kjent for dem i landet Egypt, da løftet Jeg Min hånd til en ed for dem og sa: «Jeg er Herren deres Gud.» På den dagen løftet Jeg Min hånd til en ed for dem, for å føre dem ut av landet Egypt og inn i et land som Jeg hadde sett ut for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land. Jeg sa til dem: «Hver av dere skal kaste bort de avskyelige gudebildene han har for sine øyne. Gjør dere ikke urene ved Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.» Men de gjorde opprør mot Meg og ville ikke høre. De kastet ikke bort de avskyelige gudebildene de hadde for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa Jeg: «Jeg skal utøse Min harme over dem og fullføre Min vrede mot dem i landet Egypt.» Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som de bodde iblant. Rett foran øynene deres hadde Jeg gjort Meg kjent for dem, for å føre dem ut av landet Egypt. Derfor førte Jeg dem ut av landet Egypt, og Jeg førte dem ut i ørkenen. Jeg ga dem Mine lover og gjorde Mine dommer kjent for dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Jeg ga dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem. Men likevel gjorde Israels hus opprør mot Meg i ørkenen. De vandret ikke etter Mine lover, og de forkastet Mine dommer, selv om det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de kraftig. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem i ørkenen, så Jeg kunne gjøre ende på dem. Men Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut. Så løftet Jeg også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ikke skulle føre dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land. For de forkastet Mine dommer og vandret ikke etter Mine lover, men de vanhelliget Mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres avguder. Likevel hadde Mitt øye medynk med dem så Jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Men Jeg sa til deres barn i ørkenen: «Dere skal ikke vandre etter deres fedres lover, hold ikke deres dommer og gjør dere ikke urene ved deres avguder! Jeg er Herren deres Gud: Dere skal vandre etter Mine lover, holde Mine dommer og gjøre etter dem. Hold Mine sabbater hellig, så skal de være et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.» Likevel gjorde barna opprør mot Meg. De vandret ikke etter Mine lover, og de holdt ikke Mine dommer og gjorde etter dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Men de vanhelliget Mine sabbater. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem og fullbyrde Min vrede på dem i ørkenen. Likevel dro Jeg Min hånd tilbake og grep inn for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut. Jeg løftet også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene, fordi de ikke hadde fulgt Mine dommer, men foraktet Mine lover og vanhelliget Mine sabbater, og de hadde festet blikket på sine fedres avguder. Derfor overga Jeg dem også til lover som ikke var gode, og til dommer de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved offergaver, ved at de lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden. Slik kunne Jeg slå dem med skrekk, for at de kunne kjenne at Jeg er Herren.’ Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si: Så sier Herren Gud: ‘Også ved dette har deres fedre spottet Meg og vært troløse mot Meg. Da Jeg førte dem inn i det landet Jeg hadde løftet Min hånd til en ed på at Jeg skulle gi dem, og de så alle de høye åsene og alle de løvrike trærne, ofret de sine slaktoffer der og gjorde Meg rasende med sine offergaver. Der kom de også med sin velbehagelige duft og utøste sine drikkoffer. Jeg sa til dem: «Hva er dette offerstedet som dere går til?» Derfor skal navnet på det være Bamah, som det heter til denne dag.’ Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: ‘Vil dere gjøre dere urene på samme måten som deres fedre, og drive hor med de avskyelige avgudene deres? For når dere bærer fram deres offergaver og lar deres barn gå gjennom ilden, blir dere selv urene ved alle deres avguder, helt til denne dag. Og så skal Jeg la Meg spørre av dere, Israels hus? Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘skal Jeg ikke la Meg spørre av dere.
Esekiel 20:5-31 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd til ed for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til ed for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud- på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud. Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land. Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen. Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem. Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land, fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen. Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem! Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud. Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen. Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder. Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved. Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren. Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig; jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? (-)Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter; når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder(-)og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder.
Esekiel 20:5-31 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Si til dem: Så sier Herren GUD: Den gangen jeg utvalgte Israel, løftet jeg hånden til ed for Jakobs hus. Jeg ga meg til kjenne for dem i Egypt, jeg løftet min hånd og sa: «Jeg er HERREN deres Gud.» Den dagen løftet jeg hånden på at jeg ville føre dem ut av Egypt, til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land. Jeg sa til dem: «Enhver må kaste vekk alt det motbydelige som øynene henger ved. Ikke gjør dere urene med avgudene i Egypt! Jeg er HERREN deres Gud.» Men de var trassige og nektet å høre på meg. Ingen kastet vekk det motbydelige som øynene hang ved, og de vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme og bruke opp all min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkeslagene som de levde blant, de som jeg hadde gitt meg til kjenne for ved å føre dem ut av Egypt. Så førte jeg dem ut av Egypt og ut i ørkenen. Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem. Men Israels hus trosset meg i ørkenen. De fulgte ikke forskriftene mine og foraktet lovene mine – enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Og sabbatene vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut. Da løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i landet jeg hadde gitt dem, det som flyter av melk og honning, det herligste av alle land. For de foraktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine sabbater vanhelliget de, for hjertet fulgte etter avgudene deres. Men jeg viste medfølelse og utryddet dem ikke. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Jeg sa til barna deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra fedrene deres, hold ikke lovene deres og gjør dere ikke urene med avgudene deres! Jeg er HERREN deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem! Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.» Men barna trosset meg. De fulgte ikke mine forskrifter. De tok ikke vare på mine lover og levde ikke etter dem, enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem og bruke opp min vrede på dem i ørkenen. Men jeg holdt min hånd tilbake. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen på at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene. For de holdt ikke lovene mine, forskriftene mine foraktet de, og sabbatene mine vanhelliget de. Øynene deres hang ved fedrenes avguder. Derfor ga jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. Jeg gjorde dem urene ved offergavene deres når de bar fram det som kom først ut av mors liv. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne kjenne at jeg er HERREN. Derfor, menneske, skal du tale til Israels hus og si til dem: Så sier Herren GUD: Enda en gang hånte fedrene deres meg, troløse som de var. Jeg førte dem inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem. Men så snart de fikk se en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine offergaver som gjorde meg rasende. Dit kom de med velluktende offer, og der øste de ut sine drikkoffer. Da spurte jeg dem: «Hva er det med den offerhaugen dere går til?» – Det heter offerhaug den dag i dag. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier Herren GUD, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.
Esekiel 20:5-31 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den gang jeg utvalgte Israel, gav jeg et hellig løfte til dem som var av Jakobs ætt. Jeg gav meg til kjenne for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa til dem: «Jeg er Herren deres Gud.» Den dagen løftet jeg hånden og lovte at jeg ville føre dem ut av Egypt, til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land. Jeg sa til dem: «Dere må kaste vekk all den styggedommen som øynene deres henger ved. Gjør dere ikke urene med avgudene i Egypt! Jeg er Herren deres Gud.» Men de var ulydige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke vekk all den styggedommen som øynene deres hang ved, og vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som de levde iblant. De hadde jo vært vitne til at jeg gav meg til kjenne for dem da jeg lovte å føre dem ut av Egypt. Så lot jeg dem dra fra Egypt og førte dem ut i ørkenen. Jeg gav dem mine forskrifter og kunngjorde mine lover for dem. Det menneske som holder dem, skal leve. Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem. Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som var vitne til at jeg førte israelittene ut. Da løftet jeg hånden der ute i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, landet som flyter med melk og honning, det herligste av alle land. For de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder. Likevel hadde jeg medlidenhet med dem, så jeg ikke utryddet dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Siden sa jeg til sønnene deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra deres fedre, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med avgudene deres! Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem! Hold mine hviledager hellige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.» Men sønnene var ulydige mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og mine hviledager vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem i ørkenen. Men jeg holdt min straffende hånd tilbake. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret blant de folkene som hadde vært vitne til at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene. For de levde ikke etter mine lover, men ringeaktet mine forskrifter og vanhelliget mine hviledager; og øynene deres hang ved fedrenes avguder. Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved offergavene sine, når de lot alle de førstefødte gå gjennom ilden. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne sanne at jeg er Herren. Derfor, menneske, skal du tale til Israels ætt og si til dem: Så sier Herren Gud: Fedrene deres hånte meg, troløse som de var mot meg. Jeg førte dem likevel inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovt å gi dem. Men så snart de så en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine gaver, som vakte min harme. Dit kom de med offer som duftet godt, og der øste de ut sine drikkoffer. Da spurte jeg dem: «Hva er det med den offerhaugen dere går til?» – Det heter offerhaug den dag i dag. Derfor skal du si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måten som fedrene deres og i utroskap løpe etter de avskyelige gudene deres? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene dere dyrker. Og så skulle dere få søke råd hos meg, israelitter! Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke råd hos meg.