Esekiel 20:1-49
Esekiel 20:1-49 Norsk Bibel 88/07 (NB)
I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, kom noen av Israels eldste for å spørre Herren. De satte seg foran meg. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Herren: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, lar jeg meg ikke spørre av dere, sier Herren Herren. Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Kunngjør dem deres fedres motbydelige gjerninger! Si til dem: Så sier Herren Herren: På den dagen da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd for ætlingene av Jakobs hus og ga meg til kjenne for dem i landet Egypt, da jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud - på den dagen løftet jeg min hånd og lovte dem med ed at jeg skulle føre dem ut av landet Egypt til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. Og jeg sa til dem: La hver av dere kaste bort de styggedommene hans øyne henger ved! Gjør dere ikke urene med Egypts motbydelige avguder! Jeg er Herren deres Gud. Men de var gjenstridige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort de styggedommene som deres øyne hang ved, og forlot ikke Egypts motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i landet Egypt. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld. Jeg gjorde det for at mitt navn ikke skulle bli vanhelliget for øynene på det folket som de bodde iblant. For deres øyne hadde jeg jo gitt meg til kjenne for dem for å føre dem ut av landet Egypt. Og jeg førte dem ut av landet Egypt og lot dem dra inn i ørkenen. Jeg ga dem mine bud og kunngjorde dem mine lover. For det menneske som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem, så de skulle være til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem. Men Israels hus var gjenstridig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det mennesket som holder dem, får leve ved dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld. Jeg gjorde det for at det ikke skulle bli vanhelliget for de folks øyne som hadde sett at jeg førte dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville la dem komme inn i det landet som jeg hadde gitt dem, det landet som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine bud og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke. Jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen. Jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres bud og hold ikke deres lover og gjør dere ikke urene ved deres motbydelige avguder! Jeg er Herren deres Gud. Følg mine bud og hold mine lover og gjør etter dem! Hold mine sabbater hellige! De skal være til et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud. Men barna var gjenstridige mot meg. De fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde etter dem, enda det mennesket som holder dem, får leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen. Men jeg dro min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for de folks øyne som hadde sett at jeg førte dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningefolkene og strø dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og fordi deres øyne fulgte deres fedres motbydelige avguder. Derfor ga jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver. De lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden, så jeg kunne ødelegge dem, for at de skulle kjenne at jeg er Herren. Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Herren: Også dermed hånte deres fedre meg, at de viste troløshet mot meg. Jeg førte dem inn i det landet som jeg med løftet hånd hadde sverget å ville gi dem. Men så snart de så en høy bakke eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine harmelige offergaver. Dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. Da sa jeg til dem: Hva er disse offerhaugene, siden dere søker til dem? - Og likevel kalles de offerhauger den dag i dag. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Herren: Hva? Dere gjør dere urene på samme vis som deres fedre og driver hor med deres motbydelige avguder. Dere bærer fram deres gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, og dere gjør dere ennå den dag i dag urene ved alle deres motbydelige avguder. Og jeg skulle la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Herren, jeg lar meg ikke spørre av dere. Aldri skal det skje, det som kommer dere i sinne når dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene! Vi vil dyrke tre og stein. Så sant jeg lever, sier Herren Herren, jeg vil regjere over dere med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. Jeg vil føre dere ut fra de folkene og samle dere fra de landene som dere nå er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. Jeg vil føre dere til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt. Likesom jeg gikk i rette med deres fedre i ørkenen ved landet Egypt, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Herren. Jeg vil la dere gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre dere inn i paktens bånd. Jeg vil skille ut fra dere de gjenstridige og dem som er falt fra meg. Fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og dere skal kjenne at jeg er Herren. Og dere, Israels hus! Så sier Herren Herren: Gå av sted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal dere sannelig høre på meg og ikke mer vanhellige mitt hellige navn ved deres gaver og ved deres motbydelige avguder. For på mitt hellige berg, på Israels hellige berg, sier Herren Herren, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre etter deres offergaver og etter den førstegrøde som dere bærer fram av alt det dere helliger. For den behagelige duftens skyld vil jeg ha velbehag i dere, når jeg fører dere ut fra de folkene og samler dere fra de landene som dere nå er spredt i. Og jeg åpenbarer min hellighet på dere for alle hedningefolkenes øyne. Dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, til det landet som jeg med løftet hånd har sverget å gi deres fedre. Der skal dere minnes deres ferd og alle de gjerningene som dere har gjort dere urene med, og dere skal vemmes ved dere selv for alle de onde gjerningene som dere har gjort. Dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør slik med dere, for mitt navns skyld og ikke etter deres onde ferd og deres skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren Herren. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot sør, og prek mot Syden og profeter mot skoglandet i sør. Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Se, jeg tenner ild i deg, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i deg. Den flammende ilden skal ikke slokne, men svi alle ansikter fra sør til nord. Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slokne. Da sa jeg: Å, Herre Herre! De sier om meg: Han taler jo bare i lignelser!
Esekiel 20:1-49 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, skjedde det at noen av Israels eldste kom for å spørre Herren, og de satte seg foran meg. Da kom Herrens Ord til meg, og det lød: «Menneskesønn, tal til Israels eldste og si: Så sier Herren Gud: ‘Har dere kommet for å spørre Meg? Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘skal Jeg ikke la Meg spørre av dere. Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør da deres fedres avskyeligheter kjent for dem.’ Si til dem: Så sier Herren Gud: ‘På den dagen Jeg utvalgte Israel og løftet Min hånd til en ed for etterkommerne av Jakobs hus og Jeg gjorde Meg kjent for dem i landet Egypt, da løftet Jeg Min hånd til en ed for dem og sa: «Jeg er Herren deres Gud.» På den dagen løftet Jeg Min hånd til en ed for dem, for å føre dem ut av landet Egypt og inn i et land som Jeg hadde sett ut for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land. Jeg sa til dem: «Hver av dere skal kaste bort de avskyelige gudebildene han har for sine øyne. Gjør dere ikke urene ved Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.» Men de gjorde opprør mot Meg og ville ikke høre. De kastet ikke bort de avskyelige gudebildene de hadde for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa Jeg: «Jeg skal utøse Min harme over dem og fullføre Min vrede mot dem i landet Egypt.» Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som de bodde iblant. Rett foran øynene deres hadde Jeg gjort Meg kjent for dem, for å føre dem ut av landet Egypt. Derfor førte Jeg dem ut av landet Egypt, og Jeg førte dem ut i ørkenen. Jeg ga dem Mine lover og gjorde Mine dommer kjent for dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Jeg ga dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem. Men likevel gjorde Israels hus opprør mot Meg i ørkenen. De vandret ikke etter Mine lover, og de forkastet Mine dommer, selv om det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de kraftig. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem i ørkenen, så Jeg kunne gjøre ende på dem. Men Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut. Så løftet Jeg også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ikke skulle føre dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land. For de forkastet Mine dommer og vandret ikke etter Mine lover, men de vanhelliget Mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres avguder. Likevel hadde Mitt øye medynk med dem så Jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Men Jeg sa til deres barn i ørkenen: «Dere skal ikke vandre etter deres fedres lover, hold ikke deres dommer og gjør dere ikke urene ved deres avguder! Jeg er Herren deres Gud: Dere skal vandre etter Mine lover, holde Mine dommer og gjøre etter dem. Hold Mine sabbater hellig, så skal de være et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.» Likevel gjorde barna opprør mot Meg. De vandret ikke etter Mine lover, og de holdt ikke Mine dommer og gjorde etter dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Men de vanhelliget Mine sabbater. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem og fullbyrde Min vrede på dem i ørkenen. Likevel dro Jeg Min hånd tilbake og grep inn for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut. Jeg løftet også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene, fordi de ikke hadde fulgt Mine dommer, men foraktet Mine lover og vanhelliget Mine sabbater, og de hadde festet blikket på sine fedres avguder. Derfor overga Jeg dem også til lover som ikke var gode, og til dommer de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved offergaver, ved at de lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden. Slik kunne Jeg slå dem med skrekk, for at de kunne kjenne at Jeg er Herren.’ Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si: Så sier Herren Gud: ‘Også ved dette har deres fedre spottet Meg og vært troløse mot Meg. Da Jeg førte dem inn i det landet Jeg hadde løftet Min hånd til en ed på at Jeg skulle gi dem, og de så alle de høye åsene og alle de løvrike trærne, ofret de sine slaktoffer der og gjorde Meg rasende med sine offergaver. Der kom de også med sin velbehagelige duft og utøste sine drikkoffer. Jeg sa til dem: «Hva er dette offerstedet som dere går til?» Derfor skal navnet på det være Bamah, som det heter til denne dag.’ Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: ‘Vil dere gjøre dere urene på samme måten som deres fedre, og drive hor med de avskyelige avgudene deres? For når dere bærer fram deres offergaver og lar deres barn gå gjennom ilden, blir dere selv urene ved alle deres avguder, helt til denne dag. Og så skal Jeg la Meg spørre av dere, Israels hus? Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘skal Jeg ikke la Meg spørre av dere. Det som kommer opp i deres ånd, skal aldri skje når dere sier: «Vi vil være som hedningfolkene, som folkestammene i andre land, og dyrke tre og stein.» Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘sannelig, med mektig hånd, utrakt arm og utøst harme skal Jeg herske over dere. Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene der dere nå er spredt, med mektig hånd, utrakt arm og utøst harme. Jeg skal føre dere ut i folkenes ørken, og der skal Jeg dømme dere, ansikt til ansikt. På samme måten som Jeg dømte deres fedre i ørkenen i landet Egypt, vil Jeg dømme dere’, sier Herren Gud. ‘Jeg skal la dere dra forbi under hyrdestaven, og Jeg skal føre dere inn i paktens bånd. Jeg skal rense ut opprørerne iblant dere, og dem som synder mot Meg. Jeg skal føre dem ut av landet der de bor, men de skal ikke komme inn i landet Israel. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren. Og dere, Israels hus’, så sier Herren Gud: ‘Gå av sted, og enhver skal dyrke sine avguder, også heretter, om dere ikke vil høre på Meg. Men dere skal ikke lenger vanhellige Mitt hellige navn med deres offergaver og avguder. For på Mitt hellige berg, på Israels høye berg’, sier Herren Gud, ‘skal hele Israels hus tjene Meg, alle de som er i landet. Der skal Jeg ha velbehag i dem, og der skal Jeg søke deres offergaver og førstegrøden av det de bærer fram, og alt det dere helliger. Jeg skal ha velbehag i dere som en velbehagelig duft når Jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene der dere er blitt spredt. Jeg skal bli helliget blant dere for øynene på folkeslagene. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg fører dere inn i landet Israel, inn i det landet som Jeg løftet Min hånd til ed på at Jeg skulle gi deres fedre. Der skal dere huske deres ferd og alle gjerningene som gjorde dere urene. Dere skal ha avsky for dere selv i egne øyne, på grunn av alt det onde dere har gjort. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg gjør dette med dere for Mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, du Israels hus’, sier Herren Gud.» Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød: «Menneskesønn, vend ansiktet mot sør. Rett deg mot sør og profeter mot skoglandet i Sør! Si til skogen i Sør: Hør Herrens Ord! Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal tenne deg i brann, og brannen skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre hos deg. Ildsluen skal ikke slokne, og alle ansikter fra sør til nord skal bli forbrent av den. Alle mennesker skal se at Jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slokne.’» Da sa Jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: ‘Taler han ikke bare i lignelser?’»
Esekiel 20:1-49 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig. Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud. Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd til ed for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til ed for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud- på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud. Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land. Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen. Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem. Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land, fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen. Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem! Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud. Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen. Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder. Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved. Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren. Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig; jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? (-)Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter; når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder(-)og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder. Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten. Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn; likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud. Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd, og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren. Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder. For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger. For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine. Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre. Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort. Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd! {de. mot Jerusalem og Juda, som for profeten i Kaldea lå mot syd} Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den. Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes. Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!
Esekiel 20:1-49 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: Menneske, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere hit for å søke råd hos meg? Så sant jeg lever, jeg lar ikke dere rådspørre meg, lyder ordet fra Herren Gud. Vil du dømme dem, menneske? Ja, vil du dømme, så la dem få vite om all den styggedom deres fedre har gjort. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den gang jeg utvalgte Israel, gav jeg et hellig løfte til dem som var av Jakobs ætt. Jeg gav meg til kjenne for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa til dem: «Jeg er Herren deres Gud.» Den dagen løftet jeg hånden og lovte at jeg ville føre dem ut av Egypt, til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land. Jeg sa til dem: «Dere må kaste vekk all den styggedommen som øynene deres henger ved. Gjør dere ikke urene med avgudene i Egypt! Jeg er Herren deres Gud.» Men de var ulydige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke vekk all den styggedommen som øynene deres hang ved, og vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som de levde iblant. De hadde jo vært vitne til at jeg gav meg til kjenne for dem da jeg lovte å føre dem ut av Egypt. Så lot jeg dem dra fra Egypt og førte dem ut i ørkenen. Jeg gav dem mine forskrifter og kunngjorde mine lover for dem. Det menneske som holder dem, skal leve. Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem. Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som var vitne til at jeg førte israelittene ut. Da løftet jeg hånden der ute i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, landet som flyter med melk og honning, det herligste av alle land. For de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder. Likevel hadde jeg medlidenhet med dem, så jeg ikke utryddet dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Siden sa jeg til sønnene deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra deres fedre, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med avgudene deres! Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem! Hold mine hviledager hellige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.» Men sønnene var ulydige mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og mine hviledager vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem i ørkenen. Men jeg holdt min straffende hånd tilbake. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret blant de folkene som hadde vært vitne til at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene. For de levde ikke etter mine lover, men ringeaktet mine forskrifter og vanhelliget mine hviledager; og øynene deres hang ved fedrenes avguder. Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved. Jeg lot dem bli urene ved offergavene sine, når de lot alle de førstefødte gå gjennom ilden. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne sanne at jeg er Herren. Derfor, menneske, skal du tale til Israels ætt og si til dem: Så sier Herren Gud: Fedrene deres hånte meg, troløse som de var mot meg. Jeg førte dem likevel inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovt å gi dem. Men så snart de så en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine gaver, som vakte min harme. Dit kom de med offer som duftet godt, og der øste de ut sine drikkoffer. Da spurte jeg dem: «Hva er det med den offerhaugen dere går til?» – Det heter offerhaug den dag i dag. Derfor skal du si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måten som fedrene deres og i utroskap løpe etter de avskyelige gudene deres? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene dere dyrker. Og så skulle dere få søke råd hos meg, israelitter! Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke råd hos meg. Det skal aldri skje, det som stiger opp i deres sinn når dere sier: «Vi vil være som andre folk, som slektene rundt om i landene, og dyrke stokk og stein.» Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil rå over dere med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp. Jeg vil føre dere bort fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt. Det vil jeg gjøre med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp. Så fører jeg dere til folkenes ørken, og der vil jeg holde dom over dere, ansikt til ansikt. Likesom jeg holdt dom over fedrene deres i ørkenen ved Egypt, slik vil jeg holde dom over dere, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg lar dere gå forbi under hyrdestaven og fører dere inn i en bindende pakt. Jeg skiller ut fra dere de som er ulydige og gjør opprør mot meg. Jeg fører dem bort fra det fremmede landet hvor de holder til; men til Israels land skal de ikke få komme. Da skal dere sanne at jeg er Herren. Men dere, israelitter, så sier Herren Gud: Hver av dere kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere sannelig høre på meg og aldri mer vanære mitt hellige navn med deres offergaver og avguder. For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels ætt tjene meg, alle som er i landet. Der skal jeg vise dem min godvilje. Jeg vil spørre etter offergavene deres og etter førstegrøden som dere bærer fram, alt dere vier til Herren. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise min godvilje når jeg fører dere bort fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og åpenbarer min hellighet blant dere, mens de andre folk er vitne til det. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi deres fedre. Der skal dere minnes deres atferd, alt dere gjorde dere urene med. Og dere skal kjenne avsky for dere selv fordi dere gjorde så mye ondt. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg for mitt navns skyld handler slik med dere og ikke som dere hadde fortjent, Israels ætt, etter deres onde ferd og skammelige gjerninger, lyder ordet fra Herren Gud. Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, vend deg sørover, rett din forkynnelse mot sør og tal profetord mot skogen sør i landet! Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Jeg setter ild på deg, og den skal svi av hvert tre i deg, både de friske og de tørre. Den flammende ild skal ikke slokne, men forbrenne hvert ansikt fra sør til nord. Alle mennesker skal se at det er jeg, Herren, som har tent ilden, og den skal ikke slokne. Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: «Han taler jo alltid i lignelser!»