Esekiel 12:1-28
Esekiel 12:1-28 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætten, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører. For en gjenstridig ætt er de. Og du, menneskesønn, rust deg ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen rett for øynene på dem! Dra fra det stedet hvor du bor, til et annet sted rett for øynene på dem! Kanskje de da vil komme til å se. For en gjenstridig ætt er de. De tingene du kan få med deg, skal du bære ut om dagen rett for øynene på dem, som om du skulle gå i landflyktighet. Selv skal du ta ut om kvelden rett for øynene på dem, likesom de som går i landflyktighet. Bryt deg et hull i veggen rett for øynene på dem, og bær dine ting ut gjennom den! Rett for øynene på dem skal du ta det på skulderen. I mørket skal du bære det ut. Ansiktet ditt skal du dekke til, så du ikke ser landet. For jeg har satt deg til et varselstegn for Israels hus. Jeg gjorde slik som det var sagt meg: Jeg bar mine ting ut om dagen, som om jeg skulle gå i landflyktighet. Om kvelden brøt jeg meg med hånden et hull i veggen. I mørket bar jeg mine ting ut. På skulderen tok jeg dem midt for deres øyne. Og Herrens ord kom til meg morgenen etter, og det lød så: Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætten, sagt til deg: Hva gjør du? Si til dem: Så sier Herren Herren: Dette profetiske ordet gjelder fyrsten i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. Si: Jeg er et varselstegn for dere. Likesom jeg har gjort, så skal det bli gjort med dem. I landflyktighet, i fangenskap skal de gå. Fyrsten som er iblant dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut. De skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, for at han ikke skal se landet med sine øyne. Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett. Og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land. Men det skal han ikke se. Og der skal han dø. Alle som er omkring ham, hans hjelpere og alle hans krigsskarer, vil jeg spre for alle vinder. Og jeg vil forfølge dem med løftet sverd. De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene. Bare noen få av dem vil jeg la bli igjen etter sverdet og hungeren og pesten, for at de skal fortelle om alle deres motbydelige gjerninger blant de folkene de kommer til. Og de skal kjenne at jeg er Herren. Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt. Du skal si til landets folk: Så sier Herren Herren om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli tømt for alt som er i det, på grunn av de voldsgjerningene som alle dets innbyggere har gjort. De byene som det nå bor folk i, skal legges øde, og landet skal bli en ørken. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Hva er dette for et ord dere fører i munnen i Israels land, når dere sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet? Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Jeg vil gjøre ende på dette ordet som de fører i munnen, så de ikke mer skal bruke det i Israel. Men si til dem: Nå er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli oppfylt! For det skal ikke mer være noe tomt syn eller noen forførende spådom i Israels hus. For jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje. Det skal ikke lenger utsettes. For i deres dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Herren. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, oppfylles først om mange dager, det er fjerne tider han profeterer om. Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Ingen ting av alt det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren Herren.
Esekiel 12:1-28 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Herrens Ord kom til meg, og det lød: «Menneskesønn, du bor midt i et opprørsk hus som har øyne å se med, men ikke ser, og ører til å høre med, men ikke hører. For de er et opprørsk hus. Derfor, menneskesønn, skal du gjøre klart det du trenger når du skal være i fangenskap, og dra i fangenskap på høylys dag rett foran øynene på dem. Du skal gå fra ditt bosted og dra i fangenskap til et annet sted, rett foran øynene på dem. Kanskje de vil forstå at de er et opprørsk hus. På høylys dag skal du bære ut sakene dine som om du skal dra i fangenskap, rett foran øynene på dem. Om kvelden skal du dra ut foran øynene på dem, lik de som drar i fangenskap. Grav deg gjennom muren foran øynene på dem, og ta med deg sakene dine ut gjennom den. Rett foran øynene på dem skal du ta sakene på skulderen og bære dem ut i det stummende mørket. Du skal dekke ansiktet, så du ikke kan se landet, for Jeg har satt deg til et tegn for Israels hus.» Så gjorde jeg som jeg var blitt befalt. Jeg bar sakene mine ut på høylys dag, som om jeg skulle dra i fangenskap. Om kvelden gravde jeg gjennom muren med hånden. Jeg bar sakene ut i det stummende mørket, og jeg bar dem på skulderen rett foran øynene på dem. Om morgenen kom Herrens Ord til meg, og det lød: «Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: ‘Hva er det du gjør?’ Si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus, som er midt i den.’ Si: ‘Jeg er et tegn for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det bli gjort med dem. De skal dra bort i fangenskap.’ Fyrsten som er iblant dem, skal bære sakene sine på skulderen i det stummende mørket og dra ut. De skal grave en åpning i muren for å føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, så han ikke kan se jorden med øynene. Jeg skal spenne ut Mitt garn over ham, og han skal fanges i Min snare. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land. Men han skal ikke få se det. Der skal han dø. Alle dem som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle stridstroppene hans, skal Jeg spre for alle vinder. Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren, når Jeg sprer dem blant folkeslagene og utover i landene. Men noen få av deres menn skal Jeg spare fra sverdet, hungersnød og pest, for at de kan fortelle om alle de avskyelige handlingene deres blant folkeslagene der de kommer. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.» Herrens Ord kom til meg, og det lød: «Menneskesønn, skjelvende skal du spise ditt brød, og med angst og frykt skal du drikke ditt vann. Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem og om Israels land: ‘Med frykt og redsel skal de spise sitt brød og drikke sitt vann, så hennes land skal tømmes for alt det som fyller det, på grunn av volden blant alle som bor der. Da skal de bebodde byene, legges øde, og landet skal bli en ørken. Dere skal kjenne at Jeg er Herren.’» Herrens Ord kom til meg, og det lød slik: «Menneskesønn, hva er dette for et ordtak som blir brukt om Israels land, når det sies: ‘Dagene blir bare flere, og hvert syn skal slå feil’? Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: ‘Jeg skal la dette ordtaket bli borte. De skal ikke mer bruke det som et ordtak i Israel.’ Men si til dem: ‘Dagene er nær da hvert syn skal få sin oppfyllelse. For det skal ikke mer være noe falskt syn eller noen smigrende spådom blant Israels hus. For Jeg, Herren, Jeg skal tale, og det Ordet Jeg taler, skal gå i oppfyllelse. Det skal ikke utsettes lenger. For i deres dager, du opprørske hus, skal Jeg tale ordet og oppfylle det’», sier Herren Gud. Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik: «Menneskesønn, se, Israels hus sier: ‘Det synet han ser, skal først oppfylles om mange dager. Han profeterer om en fjern framtid.’ Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: ‘Ingen av Mine ord skal utsettes lenger, men det ordet Jeg taler, det skal oppfylles’, sier Herren Gud.»
Esekiel 12:1-28 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de. Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de. De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet. Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den! Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus. Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine. Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så: Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du? Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten {Sedekias.} i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå. Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine. Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se, og der skal han dø. Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd. Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene. Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt. Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort. Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet? Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt! For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus; for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår. Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud.
Esekiel 12:1-28 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
HERRENS ord kom til meg: Menneske, du bor i en trassig ætt som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører, for en trassig ætt er de. Men du, menneske, pakk tingene dine for eksil og dra av sted om dagen rett for øynene på folk! Dra bort fra ditt bosted til et annet sted, rett for øynene på dem! Kanskje de da vil forstå at de er en trassig ætt. Tingene dine skal du bære ut om dagen, rett for øynene på dem, og selv skal du gå ut om kvelden, rett for øynene på dem, lik folk som blir bortført. Bryt hull i veggen rett for øynene på dem, og bær tingene dine ut gjennom det! Du skal ta dem på skulderen rett for øynene deres. I mørket skal du ta dem ut. Ansiktet skal du dekke til så du ikke ser landet. Slik gjør jeg deg til et varsel for Israels hus. Jeg gjorde som befalt. Om dagen bar jeg ut tingene mine som utstyr for eksil. Om kvelden brøt jeg meg hull i veggen med hendene. I mørket bar jeg ut tingene mine, jeg løftet dem opp på skulderen rett for øynene på dem. Om morgenen kom HERRENS ord til meg: Menneske! Har ikke Israels hus, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?» Du skal si til dem: Så sier Herren GUD: Det du bærer på, er fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus, de som er der. Si: Jeg er et varsel for dere. Som jeg har gjort, skal det også gjøres med dem: I eksil, i fangenskap skal de gå. I mørket skal fyrsten som er blant dem, ta tingene sine på skulderen og dra ut gjennom veggen. De skal bryte hull i veggen og føre ham ut. Ansiktet skal han dekke til så han ikke kan se landet med øynene. Jeg vil spenne ut mitt garn over ham, han skal fanges i mitt nett. Og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land. Men det skal han ikke kunne se, og han skal dø der. Alle som er sammen med ham, medhjelperne og alle soldatene, vil jeg spre for alle vinder og forfølge dem med sverd. Da skal de kjenne at jeg er HERREN, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene. Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og sult og pest, for at de skal fortelle om alle sine avskyelige handlinger blant folkene som de kommer til. Da skal de kjenne at jeg er HERREN. HERRENS ord kom til meg: Menneske! Skjelvende skal du spise ditt brød, og vannet skal du drikke med uro og angst. Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren GUD om Jerusalems innbyggere i Israels land: De skal spise sitt brød med uro og drikke sitt vann med forferdelse. For landet og alt som er i det, skal ligge øde fordi alle som bor der, har brukt vold. De byene som nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN. Og HERRENS ord kom til meg: Menneske, hva er det for et ordtak dere har i Israels land? «Dagene blir mange, alle syn slår feil.» Derfor, si til dem: Så sier Herren GUD: Jeg vil gjøre ende på dette ordtaket så de ikke skal bruke det mer i Israel. Men si til dem: Dagen er nær, hvert syn slår til. For det skal ikke lenger være tomme syner og falske spådommer i Israels hus. Det er jeg, HERREN, som taler, og det ordet jeg taler, skal skje, det skal ikke utsettes lenger. For i din tid, du trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, sier Herren GUD. Og HERRENS ord kom til meg: Menneske, hør! Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt fram, det er fjerne tider han profeterer om.» Derfor skal du si til dem: Så sier Herren GUD: Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier Herren GUD.
Esekiel 12:1-28 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, du bor midt iblant en trassig ætt, et folk som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for de er en trassig ætt. Men du, menneske, rust deg ut som om du skal bli bortført, og dra av sted om dagen, like for øynene på folk. Dra bort fra ditt hjem til et annet sted, mens de ser på. Kanskje de da får åpnet øynene selv om de er en trassig ætt. Det du vil ha med deg når du drar bort, skal du bære ut om dagen like for øynene på folk. Og om kvelden skal du dra av sted, mens de ser på, lik folk som blir ført bort. Bryt deg et hull i veggen og bær sakene ut gjennom det, mens de ser på. Du skal løfte dem opp på skulderen like for øynene på folk, og når det blir mørkt, skal du bære dem bort. Ansiktet ditt skal du dekke til så du ikke kan se landet. Slik gjør jeg deg til et tegn for Israels ætt. Jeg gjorde slik som det ble sagt meg. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle føres bort. Om kvelden tok jeg og brøt hull i veggen, og da det ble mørkt, bar jeg dem bort. Jeg la sakene på skulderen mens folk stod og så på. Morgenen etter kom Herrens ord til meg, og det lød så: Menneske, har ikke Israel, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?» Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Dette domsordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele den ætten av Israel som er i byen. Og du skal si: Jeg er et tegn for dere. Det som jeg har gjort, skal skje med folket i byen. De skal føres som fanger til fremmed land. Fyrsten som er hos dem, skal ta sine saker på skulderen og dra bort når det blir mørkt. De skal bryte hull i muren og føre ham ut gjennom det. Ansiktet skal han dekke til, så han ikke kan se landet med sine øyne. Men jeg vil strekke ut mitt garn og fange ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylon i Kaldeerlandet, men det får han ikke se. Der skal han dø. Alle som er i hans følge, både medhjelperne og hele hans fylking, vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd. De skal sanne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene. Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og hunger og pest. Og blant folkene som de kommer til, skal de fortelle om all den styggedom de har vært med på. Da skal de sanne at jeg er Herren. Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske! Ditt brød skal du spise skjelvende, og vann skal du drikke med frykt og beven. Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem i Israels land: De skal spise sitt brød med frykt og drikke vann med redsel. Landet deres og alt som er i det, skal bli uhyggelig øde, fordi alle som bor der, har gjort urett. Byene som nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli til en ørken. Da skal dere sanne at jeg er Herren. Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske! Hva er det for et ordtak dere har i Israels land? Dere sier: «Dagene går, og alle syner slår feil.» Nå skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke skal bruke det mer i Israel. Ja, du skal si til dem at tiden nærmer seg da alt som er åpenbart i syner, skal bli oppfylt. For ingen skal lenger ha svikefulle syner eller komme med falske spådommer i Israels ætt. Det er jeg, Herren, som taler; og det ord jeg taler, skal settes i verk. Det skal ikke utsettes lenger. For ennå mens dere er i live, dere som tilhører den trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, lyder ordet fra Herren Gud. Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske! Israels-ætten sier: «Det synet han har, gjelder langt fram i tiden; det er fjerne tider han spår om.» Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Det jeg har sagt, skal ikke utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det settes i verk, lyder ordet fra Herren Gud.