2 Mosebok 9:1-35
2 Mosebok 9:1-35 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For dersom du nekter å la dem fare, og fremdeles holder på dem, da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken med en forferdelig pest, over hestene, eslene og kamelene, over storfeet og småfeet. Men Herren skal gjøre forskjell på Israels husdyr og egypternes husdyr, det skal ikke dø noe av alt det som hører Israels barn til. Herren fastsatte tiden og sa: I morgen vil Herren la dette skje i landet. Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Alle egypternes husdyr døde, men av Israels barns husdyr døde ikke ett liv. Farao sendte bud. Og se, da var det ikke død et eneste liv av Israels husdyr. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket fare. Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste den opp i været så farao ser på! Da skal den bli til støv over hele landet Egypt, og den skal bli til byller som bryter ut med blemmer, både på mennesker og dyr i hele landet Egypt. Så tok de sot fra ovnen og trådte fram for farao, og Moses kastet den opp i været. Den ble til byller som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. Spåmennene kunne ikke stå for Moses på grunn av byllene, for det var kommet byller på spåmennene og på alle egypterne. Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt til Moses. Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp i morgen, tre fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over deg selv og dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden. Jeg hadde rakt ut min hånd og ville slått deg og ditt folk med pest, så du var blitt utslettet av jorden. Men derfor reiste jeg deg opp, at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden. Ennå stiller du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare. Se, jeg vil på denne tiden i morgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen det ble til og inntil nå. Så nå, gi befaling om å føre i skjul din buskap og alt du har på marken! Alt folk og fe som er ute på marken og ikke har kommet seg i hus, på dem skal haglet falle, og de vil dø. De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus. Men de som ikke ga akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken. Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele landet Egypt, både over folk og fe og over alle vekster på marken i landet Egypt. Moses rakte da sin stav opp mot himmelen, og Herren lot det komme torden og hagl. Det for ild ned på jorden, og Herren lot det falle hagl over landet Egypt. Det falt hagl, og lyn blinket midt i haglskurene, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele landet Egypt så lenge som folk hadde bodd der. Haglet slo ned alt som var på marken i hele landet Egypt, både folk og fe. Alle vekster på marken slo haglet ned, og alle markens trær brøt det i stykker. Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl. Da sendte farao bud og lot kalle til seg Moses og Aron, og han sa til dem: Denne gangen har jeg syndet! Herren er den rettferdige, jeg og mitt folk er onde. Be til Herren at det nå må være nok av Guds torden og hagl! Så vil jeg la dere fare, dere skal ikke bli her lenger. Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen vil jeg rekke ut mine hender til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, så du skal kjenne at jorden hører Herren til. Men jeg vet om deg og dine tjenere, at dere ennå ikke frykter for Gud Herren. Lin og bygg var slått ned, for bygget sto med aks og linet i blomst. Men hvete og spelt var ikke slått ned, for de modnes senere. Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte ut sine hender til Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden. Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde. Han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere. Faraos hjerte var og ble forherdet. Han lot ikke Israels barn fare, så som Herren hadde sagt ved Moses.
2 Mosebok 9:1-35 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så sa Herren til Moses: «Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg. For hvis du nekter å la dem fare, og holder dem igjen, se, da skal Herrens hånd komme over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og småfeet – en overmåte grusom pest. Herren skal gjøre forskjell på buskapen til Israel og buskapen til Egypt, så ikke noe dør av alt det som tilhører Israels barn.» Så fastsatte Herren en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.» Dagen etter gjorde Herren dette, og hele buskapen i Egypt døde. Men av buskapen til Israels barn var det ikke én som døde. Farao sendte bud, og se, ingen var døde av israelittenes buskap, ikke en eneste. Men hjertet til Farao var fortsatt forherdet, og han lot ikke folket fare. Så sa Herren til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, så skal Moses kaste den opp i luften for Faraos øyne. Den skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal danne byller som blir til åpne sår både på mennesker og dyr over hele landet Egypt.» Så tok de sot fra ovnen og stilte seg for Faraos ansikt, og Moses kastet den opp i luften. Den dannet byller som ble til åpne sår både på mennesker og dyr. Spåmennene kunne ikke holde stand for Moses’ ansikt på grunn av byllene, for byllene var både på spåmennene og alle egypterne. Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses. Da sa Herren til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Faraos ansikt og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg. For denne gangen skal Jeg sende alle plagene Mine rett mot ditt hjerte og over tjenerne og folket ditt, så du kan kjenne at det er ingen som Meg på hele jorden. Hvis Jeg nå hadde rakt ut Min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du blitt utslettet fra jorden. Men sannelig, derfor har Jeg latt deg bli stående: For at Jeg skal vise Min kraft på deg, og for at Mitt navn skal bli forkynt over hele jorden. Ennå opphøyer du deg mot Mitt folk ved at du ikke lar dem fare. Se, i morgen på denne tiden skal Jeg sende et meget kraftig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt, fra landet ble grunnlagt og helt til i dag. Derfor skal du nå sende bud og få buskapen din i trygghet sammen med alt du har ute på marken. Haglet skal komme over hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken, og som ikke er brakt i hus. Og de skal dø.» Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens Ord, fikk brakt tjenerne sine og buskapen sin i trygghet i husene. Men den som ikke tok Herrens Ord til hjertet, forlot tjenerne sine og buskapen sin ute på marken. Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det kan komme hagl over hele landet Egypt, over mennesker, dyr og hver eneste vekst på marken over hele landet Egypt.» Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og det for ild mot jorden. Herren sendte hagl ned over hele landet Egypt. Så kom haglet, og ilden for fram og tilbake midt i haglværet. Det var så kraftig at det ikke hadde vært maken i landet Egypt siden det ble befolket. Haglet slo ned over hele landet Egypt over alt som var på marken, både mennesker og dyr. Haglet slo ned hver vekst på marken og splintret hvert tre på marken. Bare i landet Gosen, der Israels barn var, haglet det ikke. Farao sendte bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er den rettferdige, og mitt folk og jeg er de skyldige. Bønnfall Herren om at det ikke må komme mer kraftig torden og hagl, for nå er det nok. Jeg skal la dere fare, dere skal ikke være her lenger.» Så sa Moses til ham: «Så snart jeg har kommet ut av byen, skal jeg rekke ut hendene mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan kjenne at jorden tilhører Herren. Men om deg og tjenerne dine vet jeg at dere ennå ikke vil frykte Herren Gud.» Både linet og bygget var slått ned, for bygget hadde begynt å skyte aks, og linplantene sto i knopp. Men hveten og spelten ble ikke slått ned, for de gir en senere avling. Så gikk Moses ut fra Farao og ut av byen, og han rakte ut hendene mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet øste ikke lenger ned over jorden. Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han bare å synde. Han forherdet sitt hjerte, både han og tjenerne hans. Slik ble Faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
2 Mosebok 9:1-35 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem, da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest. Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til. Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet. Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv. Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare. Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det, og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land. Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden. For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden; men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden. Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare. Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu. Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø. De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus; men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken. Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land. Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land. Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der. Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder. Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl. Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett. Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger. Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til. Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren. Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp; men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere. Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden. Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere. Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.
2 Mosebok 9:1-35 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
HERREN sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier HERREN, hebreernes Gud: La folket mitt dra, så de kan tjene meg! Men hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde på dem, skal HERRENS hånd ramme buskapen din på marken med en forferdelig pest, både hestene, eslene, kamelene, storfeet og småfeet. HERREN skal skille mellom israelittenes buskap og egypternes buskap. Ikke noe av alt det som hører israelittene til, skal dø.» Og HERREN fastsatte en tid og sa: «I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.» Dagen etter gjorde HERREN dette, og hele buskapen til egypterne døde. Men av buskapen til israelittene døde ikke et eneste dyr. Farao sendte bud, og se, ikke et eneste dyr var dødt av buskapen til israelittene. Men farao gjorde hjertet hardt, og han lot ikke folket dra. HERREN sa til Moses og Aron: «Fyll nevene med sot fra ovnen. Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao, og det skal bli til fint støv over hele Egypt. Det skal komme over mennesker og dyr og bli til verkebyller som slår ut i blemmer, overalt i Egypt.» De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det mot himmelen, og det ble til verkebyller med blemmer som slo ut på mennesker og dyr. Magikerne kunne ikke møte Moses på grunn av byllene. For det hadde kommet verkebyller på magikerne som på alle de andre egypterne. Men HERREN gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt til Moses. HERREN sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og tre fram for farao og si til ham: Så sier HERREN, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg! For denne gangen vil jeg sende alle plagene mine mot deg selv og over tjenerne dine og folket ditt, så du kan kjenne at ingen er som jeg på hele jorden. Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. Fortsatt hindrer du folket mitt og lar det ikke dra. Se, i morgen på denne tiden sender jeg et kraftig haglvær som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen landet ble grunnlagt og til nå. Men nå, send bud og sørg for å bringe buskapen din og alt det du har på marken, i sikkerhet! Alle mennesker og dyr som er ute på marken, og som ikke har rukket å komme i hus, skal dø når haglet faller over dem.» De av faraos tjenere som fryktet HERRENS ord, lot tjenerne sine og buskapen søke tilflukt innendørs. Men de som ikke åpnet hjertet for HERRENS ord, lot tjenerne og buskapen bli ute på marken. HERREN sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, og det skal hagle i hele Egypt, over mennesker og dyr og over alt som vokser på marken i Egypt!» Moses rakte staven opp mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. HERREN lot det hagle over Egypt. Det kom hagl og flammende ild midt i haglet, et haglvær så kraftig som det ikke hadde vært i landet siden egypterne var blitt et folk. I hele Egypt slo haglet ned alt som var ute på marken, fra mennesker til dyr. Haglet slo ned alt som vokste på marken, og det knuste hvert tre. Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl. Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. HERREN har retten på sin side; det er jeg og folket mitt som er skyldige. Gå i forbønn hos HERREN; det har vært mer enn nok av Guds torden og hagl! Så vil jeg la dere dra, dere behøver ikke å være her lenger.» Moses sa til ham: «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg strekke hendene ut mot HERREN. Tordenen skal holde opp, og haglet skal ikke falle mer. For du skal kjenne at jorden hører HERREN til. Men jeg vet at du og tjenerne dine ennå ikke frykter HERREN Gud.» Linet og bygget ble slått ned, for bygget sto med aks og linet i blomst. Men hveten og spelten ble ikke slått ned, for de blir modne senere. Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han strakte hendene ut mot HERREN. Tordenen og haglet holdt opp, og regnet strømmet ikke ned på jorden mer. Da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde. Han og tjenerne hans gjorde hjertet hardt. Faraos hjerte var ubøyelig, og han lot ikke israelittene dra, slik HERREN hadde sagt gjennom Moses.
2 Mosebok 9:1-35 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger, skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest. Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene. Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.» Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr. Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare. Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp i været så farao ser på! Da skal det bli til støv over hele Egypt, og støvet skal sette verkebyller som bryter ut med blemmer på folk og fe i hele Egypt.» De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det opp i været. Da kom det verkebyller både på folk og fe. Spåmennene var ikke i stand til å møte Moses på grunn av byllene. For det kom byller på spåmennene som på alle andre egyptere. Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses. Herren sa til Moses: «I morgen tidlig skal du gå fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For denne gang vil jeg sende alle mine plager over deg og dine menn og ditt folk, så du kan skjønne at ingen er som jeg på hele jorden. Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden. Ennå står du imot mitt folk og lar det ikke fare. Derfor vil jeg i morgen på denne tid sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dag landet ble skapt og til nå. Send nå folk av sted og berg din buskap og alt det du har på marken! Haglet skal falle på alt som er ute på marken, alt som ikke har kommet seg i hus, enten det er folk eller fe, og de skal dø.» De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sitt folk og sin buskap i hus. Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot folk og buskap bli ute på marken. Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele Egypt, både over folk og fe og over hver plante som vokser i Egypt!» Moses rakte staven sin opp mot himmelen. Da sendte Herren torden og hagl, og lyn fór ned mot jorden. Herren lot det hagle over Egypt. Haglet falt, og lynene blinket i haglskurene. Aldri hadde det vært slikt uvær i hele Egypt etter at folk bosatte seg der. Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både folk og fe. Det knekte hver plante og knuste hvert tre på marken. Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl. Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gang har jeg syndet. Herren har rett, jeg og mitt folk har urett. Be til Herren at han må gjøre slutt på tordenen og haglet! Så vil jeg la dere fare; dere skal slippe å være her lenger.» Moses svarte: «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg rekke hendene ut og be til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, for at du skal skjønne at jorden hører Herren til. Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.» Både linet og bygget var slått ned; for bygget stod med aks og linet i blomst. Men hveten og spelten var ikke slått ned, for de blir modne senere. Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte hendene ut mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke ned på jorden mer. Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde; både han og hans menn gjorde seg harde. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Moses: Farao gjorde seg hard og ville ikke la israelittene fare.