2 Mosebok 9:1-12 - Compare All Versions

Del

Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For dersom du nekter å la dem fare, og fremdeles holder på dem, da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken med en forferdelig pest, over hestene, eslene og kamelene, over storfeet og småfeet. Men Herren skal gjøre forskjell på Israels husdyr og egypternes husdyr, det skal ikke dø noe av alt det som hører Israels barn til. Herren fastsatte tiden og sa: I morgen vil Herren la dette skje i landet. Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Alle egypternes husdyr døde, men av Israels barns husdyr døde ikke ett liv. Farao sendte bud. Og se, da var det ikke død et eneste liv av Israels husdyr. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket fare. Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste den opp i været så farao ser på! Da skal den bli til støv over hele landet Egypt, og den skal bli til byller som bryter ut med blemmer, både på mennesker og dyr i hele landet Egypt. Så tok de sot fra ovnen og trådte fram for farao, og Moses kastet den opp i været. Den ble til byller som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. Spåmennene kunne ikke stå for Moses på grunn av byllene, for det var kommet byller på spåmennene og på alle egypterne. Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt til Moses.

HERREN sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier HERREN, hebreernes Gud: La folket mitt dra, så de kan tjene meg! Men hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde på dem, skal HERRENS hånd ramme buskapen din på marken med en forferdelig pest, både hestene, eslene, kamelene, storfeet og småfeet. HERREN skal skille mellom israelittenes buskap og egypternes buskap. Ikke noe av alt det som hører israelittene til, skal dø.» Og HERREN fastsatte en tid og sa: «I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.» Dagen etter gjorde HERREN dette, og hele buskapen til egypterne døde. Men av buskapen til israelittene døde ikke et eneste dyr. Farao sendte bud, og se, ikke et eneste dyr var dødt av buskapen til israelittene. Men farao gjorde hjertet hardt, og han lot ikke folket dra. HERREN sa til Moses og Aron: «Fyll nevene med sot fra ovnen. Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao, og det skal bli til fint støv over hele Egypt. Det skal komme over mennesker og dyr og bli til verkebyller som slår ut i blemmer, overalt i Egypt.» De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det mot himmelen, og det ble til verkebyller med blemmer som slo ut på mennesker og dyr. Magikerne kunne ikke møte Moses på grunn av byllene. For det hadde kommet verkebyller på magikerne som på alle de andre egypterne. Men HERREN gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt til Moses.

Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger, skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest. Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene. Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.» Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr. Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare. Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp i været så farao ser på! Da skal det bli til støv over hele Egypt, og støvet skal sette verkebyller som bryter ut med blemmer på folk og fe i hele Egypt.» De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det opp i været. Da kom det verkebyller både på folk og fe. Spåmennene var ikke i stand til å møte Moses på grunn av byllene. For det kom byller på spåmennene som på alle andre egyptere. Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses.

Så sa Herren til Moses: «Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg. For hvis du nekter å la dem fare, og holder dem igjen, se, da skal Herrens hånd komme over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og småfeet – en overmåte grusom pest. Herren skal gjøre forskjell på buskapen til Israel og buskapen til Egypt, så ikke noe dør av alt det som tilhører Israels barn.» Så fastsatte Herren en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.» Dagen etter gjorde Herren dette, og hele buskapen i Egypt døde. Men av buskapen til Israels barn var det ikke én som døde. Farao sendte bud, og se, ingen var døde av israelittenes buskap, ikke en eneste. Men hjertet til Farao var fortsatt forherdet, og han lot ikke folket fare. Så sa Herren til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, så skal Moses kaste den opp i luften for Faraos øyne. Den skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal danne byller som blir til åpne sår både på mennesker og dyr over hele landet Egypt.» Så tok de sot fra ovnen og stilte seg for Faraos ansikt, og Moses kastet den opp i luften. Den dannet byller som ble til åpne sår både på mennesker og dyr. Spåmennene kunne ikke holde stand for Moses’ ansikt på grunn av byllene, for byllene var både på spåmennene og alle egypterne. Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem, da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest. Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til. Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet. Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv. Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare. Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det, og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land. Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses