2 Mosebok 22:1-15 - Compare All Versions

Del

Når noen stjeler en okse eller en sau og slakter eller selger den, da skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire sauer istedenfor sauen. Dersom tyven blir grepet mens han bryter seg inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld av det. Men skjer det etter at solen er gått opp, da blir det blodskyld av det. Tyven skal gi full bot. Har han ingen ting, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et esel eller en sau, da skal han gi dobbelt igjen. Når noen lar sitt fe beite på sin åker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens åker, da skal han gi i vederlag det beste på sin åker og det beste i sin vingård. Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående kornet eller hele åkeren brenner opp, da skal den som tente ilden, gi fullt vederlag. Når noen gir sin neste penger eller gods for at han skal gjemme det, og det blir stjålet fra mannens hus, da skal tyven, om han blir funnet, gi dobbelt igjen. Men blir tyven ikke funnet, da skal husets eier føres fram for Gud, for at det kan bli avgjort om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom, eller om han ikke har gjort det. Dersom noen på urett vis har tilrevet seg andres eiendom, enten det er en okse eller et esel eller en sau eller klær eller i det hele tatt noe som er kommet bort, og så en sier: Her er det! - da skal saken mellom de to komme fram for Gud. Den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin neste dobbelt igjen. Når noen gir sin neste et esel eller en okse eller en sau, eller i det hele tatt noe husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at noen ser det, da skal ed ved Herren skille mellom dem og avgjøre om han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noe vederlag. Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag. Blir det revet i hjel, da skal han føre det fram til bevis. Han skal ikke gi vederlag for det som er revet i hjel. Når noen låner et dyr av sin neste, og det kommer til skade eller dør, og dyrets eier ikke er til stede, da skal låntakeren gi full bot. Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag. Dersom det er leid, da skal leiesummen være vederlag.

Når noen stjeler en okse eller et lam og slakter eller selger dyret, skal han som erstatning for oksen gi fem okser og som erstatning for lammet gi fire lam. Hvis en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slått så han dør, da regnes det ikke som blodskyld. Men skjer det etter at solen er gått opp, da regnes det for blodskyld. En tyv skal gi full erstatning. Har han ingenting, skal han selges som betaling for tyveriet. Hvis det som er stjålet, ennå finnes i live hos ham, enten det er en okse, et esel eller et lam, skal han gi dobbel erstatning. Når noen lar feet sitt beite på en åker eller en vinmark og slipper det løs så det beiter på en annens åker, da skal han gi det beste fra sin egen åker og vinmark som erstatning. Når det bryter ut ild og den sprer seg til tornekrattet slik at korn i stakk eller uhøstet korn eller hele åkeren brenner opp, da skal den som er skyld i brannen, gi full erstatning. Det kan hende at noen lar en annen ta vare på penger eller eiendeler for seg, og at dette så blir stjålet fra huset hans. Hvis tyven blir funnet, skal han gi dobbel erstatning. Men hvis tyven ikke blir funnet, skal huseieren føres fram for Gud, så det kan avgjøres om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom. I enhver sak om lovbrudd, enten det gjelder en okse, et esel, en sau, klær eller ting som er kommet bort, der noen sier: «Det var han», skal saken mellom de to komme fram for Gud. Og den som Gud dømmer skyldig, skal gi sin neste dobbel erstatning. Det kan hende at noen lar en annen ta vare på et esel, en okse, et lam eller et annet dyr, og at det så dør eller kommer til skade eller blir fanget uten at noen ser det. Da skal saken mellom de to avgjøres gjennom at han sverger ved HERREN at han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal godta dette, og den andre skal ikke gi ham erstatning. Men er dyret stjålet fra ham, skal han gi eieren full erstatning. Er det revet i hjel, skal han bringe det fram som bevis. Han skal ikke gi erstatning for det som er revet i hjel. Når noen låner et dyr av sin neste, og det kommer til skade eller dør uten at eieren var til stede, skal han gi full erstatning. Men var eieren til stede, skal han ikke gi erstatning. Var dyret leid, skal han likevel ha leien.

Når en mann stjeler en okse eller en sau og slakter eller selger dem, skal han til vederlag for oksen gi fem okser og for sauen fire sauer. Blir en tyv grepet og slått i hjel mens han gjør innbrudd, skal det ikke regnes for drap. Men skjer det etter at solen er gått opp, er det drap. En tyv skal gi full bot. Har han ingenting, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. Blir det stjålne dyret funnet hos ham, og det ennå er levende, skal han gi dobbelt vederlag, enten det er en okse, et esel eller en sau. Når en mann lar feet sitt beite på en åker eller i en vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på annen manns åker, da skal han til vederlag gi det beste som vokser på hans åker og i hans vingård. Når det bryter ut ild, og den griper om seg i tornekratt, slik at korn i stakk eller på rot eller hele åkeren brenner opp, da skal den som var skyld i brannen, gi vederlag. Når en mann overlater en annen penger eller eiendeler til oppbevaring, og dette blir stjålet fra mannens hus, da skal tyven, så sant han blir funnet, gi dobbelt vederlag. Men blir tyven ikke funnet, skal huseieren føres fram for Gud, så det kan avgjøres om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Om noen urettmessig tilvender seg en okse, et esel, en sau eller klær eller andre ting som er kommet bort, og én sier: «Han er det,» da skal saken mellom de to komme fram for Gud. Og den som Gud dømmer skyldig, skal gi den andre dobbelt vederlag. Når en mann lar en annen ta vare på et esel, en okse eller en sau eller noe annet dyr, og det dør eller kommer til skade eller blir røvet, uten at noen ser det, da skal den andre sverge ved Herren at han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom, og det skal avgjøre saken mellom de to. Den eden skal eieren godta, og mannen skal ikke gi vederlag. Men er dyret stjålet fra ham, skal han gi eieren vederlag. Er det blitt revet i hjel, skal han føre det fram til bevis. Han skal ikke gi vederlag for det som er revet i hjel. Når en mann låner et dyr av en annen, og det kommer til skade eller dør uten at eieren er til stede, skal han gi fullt vederlag. Men er eieren til stede, skal han ikke gi vederlag. Var dyret leid, skal han likevel ha leien.

Hvis en mann stjeler en okse eller en sau og slakter eller selger dem, skal han erstatte en okse med fem okser og en sau med fire sauer. Hvis en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slått så han dør, blir det ikke noen blodskyld av det. Hvis solen gikk opp over ham mens det skjedde, får han blodskyld. Tyven skal gi full erstatning. Hvis han ikke eier noe, skal han selges for tyveriet. Hvis det han har stjålet, blir funnet i live hos ham, enten det er en okse, et esel eller en sau, skal han gi dobbel erstatning for det. Hvis en mann sørger for at det blir beitet på en åker eller i en vingård, og han slipper dyrene sine løs så de beiter på en annen manns mark, da skal han gi erstatning av det beste fra sin egen åker og av det beste fra sin egen vingård. Hvis ild bryter ut, og det tar fyr i tornekratt så også kornstakker, uhøstet korn eller hele åkeren brenner opp, da skal den som tente ilden, sannelig gi erstatning. Hvis en mann overgir penger eller eiendeler til sin neste, for at han skal ta vare på det, og dette så blir stjålet fra mannens hus, da skal tyven, hvis han blir funnet, gi dobbel erstatning. Hvis tyven ikke blir funnet, da skal husets herre føres fram for Gud for å få visshet om at han ikke selv har tatt det som tilhører naboen hans. For ved ethvert lovbrudd, enten det gjelder en okse, et esel, en sau eller klær eller hva som helst annet som er blitt borte, og som noen gjør krav på å eie, da skal saken til begge parter legges fram for Gud. Og den Gud dømmer skyldig, skal betale sin neste dobbelt tilbake. Hvis en mann overgir et esel, en okse, en sau eller hvilket som helst annet dyr til sin neste, for at han skal ta vare på det, og det dør, blir skadet eller blir røvet, uten at noen ser det, da skal en Herrens ed gjelde mellom dem begge for å stadfeste at han ikke har lagt hånd på noe av det som tilhører hans neste. Eieren skal godta det, så den andre ikke skal erstatte noe. Men hvis det virkelig er blitt stjålet fra ham, da skal han gi eieren erstatning for det. Hvis det virkelig er revet i hjel, da skal han ta det med som bevis, og han skal ikke gi erstatning for det som er revet i hjel. Hvis en mann låner et dyr fra sin neste, og det blir skadet eller dør, og eieren ikke er sammen med det, da skal mannen sannelig erstatte det. Hvis eieren av dyret var sammen med det, skal han ikke erstatte det. Hvis det var leid, skal leien regnes som erstatning.

Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret. Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav. Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen. Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård. Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag. Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen. Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud, forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom. Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen. Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det, da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag. Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag. Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel. Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot. Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien.