2 Mosebok 2:1-22 - Compare All Versions

Del

Det var en mann av Levis ætt som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var så fagert et barn, skjulte hun ham i tre måneder. Da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære. Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden. Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham. Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Da fikk hun se kisten inne i sivet og sendte sin slavepike for å hente den. Da hun åpnet kisten, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som lå der og gråt. Hun kjente medynk med gutten og sa: Det er et av hebreernes barn. Da sa guttens søster til faraos datter: Skal jeg gå og finne en amme for deg blant de hebraiske kvinnene, så hun kan fostre opp barnet for deg? Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Så gikk piken og hentet guttens mor. Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp. Og gutten vokste opp og hun gikk til faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses*, for - sa hun - jeg har dratt ham opp av vannet. På den tiden da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre, og han så deres slit og slep. Han fikk da se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Moses vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Da slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. Neste dag gikk han igjen ut. Han så da to hebraiske menn som holdt på å slåss. Da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? Mannen svarte: Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå meg i hjel, slik som du slo egypteren i hjel? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få drept Moses. Men Moses flyktet for farao. Han slo seg ned i landet Midian og bodde der ved en brønn. Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe. Da kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og vannet småfeet deres. Da de kom hjem til sin far Re’uel, sa han: Hvorfor kommer dere så tidlig i dag? De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjeterne. Han øste også vann for oss og vannet småfeet. Da sa han til døtrene sine: Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat. Moses samtykket i å bli hos mannen, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersjom*, for - sa han - jeg er blitt en gjest i et fremmed land.

Det var en mann av Levis hus som giftet seg med en levitt-datter. Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en fin gutt, gjemte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke kunne holde ham gjemt lenger, laget hun en kurv av papyrusrør til ham. Den tettet hun med bek og tjære. Så la hun gutten i kurven og satte den ut i sivet ved bredden av Nilen. Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham. Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens de unge jentene i følget hennes gikk fram og tilbake langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven i sivet og sendte en av tjenestejentene sine for å hente den. Så åpnet hun den og fikk se gutten, et lite barn som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Dette er et av hebreernes guttebarn.» Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkvinne som kan amme gutten for deg?» «Ja, gå!» sa faraos datter. Så gikk den unge jenta og hentet moren til gutten. Faraos datter sa til henne: «Kan du ta denne gutten og amme ham for meg? Jeg skal gi deg lønn.» Og kvinnen tok gutten og ammet ham. Gutten vokste opp, og hun gikk til faraos datter med ham, og gutten ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun. En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og fikk se tvangsarbeidet. Han så en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn. Moses så seg om til alle sider, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som sloss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din neste?» Mannen svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa til seg selv: «Så er saken likevel blitt kjent!» Da farao hørte om dette, prøvde han å få Moses drept. Men Moses flyktet fra farao. Han slo seg ned i landet Midjan, der han bodde ved en brønn. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og dro opp vann og fylte trauene så farens småfe fikk drikke. Men det kom noen gjetere og jaget dem bort. Da grep Moses inn og hjalp dem, og han ga småfeet deres vann. Da de kom hjem til Re'uel, faren sin, spurte han: «Hvorfor kommer dere så tidlig i dag?» De svarte: «En egypter berget oss fra gjeterne. Han dro også opp vann for oss og ga småfeet å drikke.» «Hvor er han?» spurte faren døtrene. «Hvorfor gikk dere fra mannen? Hent ham, så han kan få seg mat.» Moses gikk med på å bo hos mannen, og han ga Moses datteren Sippora til kone. Hun fødte en sønn, og Moses ga ham navnet Gersjom, «for jeg er blitt innflytter i et fremmed land», sa han.

En mann av Levis ætt gikk bort og giftet seg med en pike av samme ætt. Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt, og gjemte ham i tre måneder. Da kunne hun ikke holde ham skjult lenger. Derfor tok hun en kiste av papyrusrør til ham. Den tettet hun med jordbek og tjære, og så la hun gutten oppi og satte kisten i sivet ved Nil-bredden. Hans søster stod et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham. Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Hun fikk øye på kisten i sivet og sendte trellkvinnen sin for å hente den. Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Det er et av barna til hebreerne.» Da kom guttens søster og sa til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkone som gir bryst, så hun kan fostre opp barnet for deg?» «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Så gikk piken og hentet guttens mor. Kongsdatteren sa til henne: «Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.» Og konen tok gutten og fostret ham opp. Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun. En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han en gang ut til frendene sine og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av frendene hans. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gravde ham ned i sanden. Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?» Mannen svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du kanskje på å drepe meg, likesom du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: «Så er det kjent likevel!» Da farao fikk høre om det, prøvde han å få drept Moses. Men han flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan. Der holdt han til ved en brønn. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte karene, så småfeet til faren fikk drikke. Men så kom det noen gjetere og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og gav småfeet vann. Da de kom hjem til sin far Re'uel, spurte han: «Hvordan har det seg at dere kommer s? tidlig i dag?» De svarte: «Det kom en egypter og hjalp oss mot gjeterne. Han øste opp vann for oss og lot småfeet drikke.» «Hvor er han da?» spurte faren. «Hvorfor gikk dere ifra mannen? Be ham inn, så han kan få seg mat.» Moses gikk med på å bli hos mannen, og han lot Moses få datteren Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og Moses kalte ham Gersjom, «for jeg er blitt innflytter i fremmed land,» sa han.

En mann av Levis hus hadde gått og tatt en Levis datter til ekte. Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke lenger kunne gjemme ham, skaffet hun en kurv av papyrus til ham, dekket den med jordbek og tjære, la barnet i den og satte den mellom sivet ved elvebredden. Hans søster sto et stykke unna, så hun skulle få kjennskap til hva som skjedde med ham. Da kom Faraos datter ned for å bade i elven. Tjenestepikene hennes gikk langs elvebredden. Da hun fikk se kurven mellom sivet, sendte hun sin slavekvinne for å hente den. Da hun åpnet den, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: «Dette er et av barna til hebreerne.» Da sa hans søster til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en amme til deg fra de hebraiske kvinnene, så hun kan amme barnet for deg?» Faraos datter sa til henne: «Gå!» Så gikk den unge piken og hentet barnets mor. Så sa Faraos datter til henne: «Ta med deg dette barnet og gi ham die for meg, og jeg skal gi deg lønn.» Så tok kvinnen barnet og ammet ham. Barnet vokste opp, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham med navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.» Det skjedde i de dager, etter at Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så tvangsarbeidet deres. Han så en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre. Da snudde han seg til begge sider, og siden han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. Da han kom tilbake dagen etter, se, da var det slagsmål mellom to hebreere. Han sa da til den som hadde gjort urett: «Hvorfor slår du din neste?» Da sa han: «Hvem har satt deg til fyrste og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg på samme måten som du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, dette er blitt kjent!» Da Farao fikk høre om det som hadde hendt, prøvde han å få drept Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ned ved en brønn. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom for å øse opp vann, og de fylte trauene for å gi sin fars småfe å drikke. Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem og lot småfeet få drikke. Da de kom til sin far Re‘uel, sa han: «Hvorfor kommer dere så snart i dag?» De sa: «En egypter fridde oss fra gjeternes hånd. Han øste også opp nok vann til oss, og han ga småfeet å drikke.» Da sa han til sine døtre: «Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen bli igjen alene? Hent ham hit, så han kan få mat å spise.» Moses samtykket i å bo hos mannen, og han ga sin datter Sippora til Moses. Hun fødte en sønn. Han kalte ham med navnet Gersjom, for han sa: «Jeg er blitt utlending i et fremmed land.»

Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham. Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente. Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn. Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig? Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor. Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op. Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses, {den som er dradd op av vannet} for(-)sa hun(-)av vannet har jeg dradd ham op. Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden. Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn. Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe. Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe. Da de så kom hjem til Re'el, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag? De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet. Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss! Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru. Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom; {utlending der} for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land.