2 Mosebok 13:1-22 - Compare All Versions

Del

Herren talte til Moses og sa: Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som åpner mors liv blant Israels barn, enten det er folk eller fe, meg hører det til. Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, av trellehuset! For med sterk hånd førte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke ete syret brød. I dag drar dere ut, i måneden abib. Når så Herren fører deg inn i kana’aneernes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han med ed lovte dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden. I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dagene. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt. Det skal være for deg et merke på din hånd og et minnetegn på din panne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. Du skal gjøre etter denne loven til fastsatt tid, år etter år. Når Herren har ført deg til kana’aneernes land, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg landet, da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv. Alt som fødes først i din buskap, og som er av hannkjønn, hører Herren til. Og alt som åpner morsliv blant esler, skal du løse med et stykke småfe. Men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Alt førstefødt av mennesker, blant dine sønner, skal du løse. Når din sønn siden spør deg og sier: Hva betyr dette? - da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, av trellehuset. Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hannkjønn. Og alle førstefødte blant mine sønner løser jeg. Det skal være et merke på din hånd og et minnetegn på din panne. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt. Da nå farao lot folket fare, førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste. For Gud sa: Folket kunne angre seg når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt. Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet*. Så dro Israels barn fullt rustet ut av landet Egypt. Og Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben med dere opp herfra. Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.

HERREN sa til Moses: «Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr.» Moses sa til folket: Husk den dagen da dere dro ut av Egypt, ut av slavehuset. For med sterk hånd førte HERREN dere ut derfra. Da skal dere ikke spise noe syret. I dag drar dere ut, i måneden abib. Med ed lovet HERREN fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning. Når så HERREN fører deg inn i landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, da skal du i denne måneden feire denne høytiden slik: I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for HERREN. Alle de sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, i hele landet må det ikke finnes noen surdeig. Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det HERREN gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.» Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så HERRENS lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte HERREN deg ut av Egypt. Denne forskriften skal du holde til fastsatt tid, år etter år. Når HERREN har ført deg inn i Kanaan, slik han lovet deg og fedrene dine, og gir deg landet, da skal du bære fram for HERREN alt det som åpner morslivet. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører HERREN til. Alt som åpner morslivet hos eslene, skal du løse ut med et lam. Løser du det ikke ut, skal du brekke nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn skal du løse ut. Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt, ut av slavehuset. Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo HERREN i hjel alle førstefødte i Egypt, av både mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til HERREN alt av hankjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. Det skal være et tegn på hånden din og et merke på pannen din. For med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt.» Da farao lot folket dra, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om den veien var den korteste. For Gud tenkte at folket kunne komme til å angre seg og vende tilbake til Egypt hvis de opplevde krig. Derfor lot Gud dem gå en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Så dro israelittene opp fra Egypt, fullt rustet. Moses tok med seg knoklene etter Josef. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere ta med dere knoklene mine herfra.» De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen. Og HERREN gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt. Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ildsøylen ikke om natten.

Herren sa til Moses: «Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som kommer først fra mors liv i Israel, enten det er folk eller fe, hører meg til.» Moses sa til folket: Kom i hu denne dagen da dere drog ut av Egypt, ut av trellehuset! For med sterk hånd førte Herren dere ut. Da skal dere ikke spise noe med surdeig i. I dag drar dere ut, i måneden abib. Når så Herren fører deg inn i landet som tilhører kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, og som han lovte dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde gudstjeneste på dette vis i denne måneden. I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Alle sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, og ingen surdeig så langt dine landemerker når. Den dagen skal du si til din sønn: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.» Det skal være et merke for deg på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på dine lepper. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. Så skal du hvert år og til fastsatt tid gjøre det denne loven krever. Når Herren har ført deg inn i Kanaan, som han lovte deg og fedrene dine, og gir deg det, da skal du bære fram for ham alt det som kommer først fra mors liv. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører Herren til. Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. Og når din sønn siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trellehuset. Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både av folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanndyr som kommer først fra mors liv, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. Det skal være et merke på hånden din og en minneseddel på pannen din. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.» Da farao hadde gitt folket lov til å fare, førte Gud dem ikke den veien som går til Filisterlandet, enda det var den nærmeste. For Gud tenkte de kunne komme til å angre seg når de møtte ufred, og vende tilbake til Egypt. Derfor lot han dem gjøre en omvei og gå gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Så drog israelittene fullt rustet ut av Egypt. Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Gud skal ta seg av dere, og da skal dere føre mine ben med dere herfra.» Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, like ved ørkenen. Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte som viste dem veien, og om natten i en ildstøtte som lyste for dem. På den måten kunne de dra fram både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.

Så talte Herren til Moses og sa: «Du skal hellige alt det førstefødte for Meg, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både av mennesker og dyr. Meg tilhører det.» Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset. For med kraftig hånd førte Herren dere ut derfra. Ikke noe syret brød må spises. På denne dagen drar dere ut, i måneden abib. Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som Han sverget for dine fedre at Han skulle gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du utføre denne tjenesten i denne måneden: Sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Usyret brød skal spises i sju dager. Ikke noe syret brød skal sees hos deg, og ingen surdeig skal sees noe sted innenfor grensene dine. På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt. Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med kraftig hånd har Herren ført deg ut fra Egypt. Derfor skal du holde denne loven på den tiden som er fastsatt for den, i år etter år. Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik Han sverget for deg og dine fedre, og når Han gir det til deg, da skal du sette til side for Herren alt det som åpner morsliv. Alt det førstefødte av dyrene dine, alt av hankjønn skal tilhøre Herren. Men alt som åpner morsliv blant eslene, skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte av mennesker blant dine sønner skal du løse ut. Da skal det skje: Når din sønn spør deg i morgen og sier: ‘Hva er dette?’ da skal du si til ham: Med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt, ut fra slavehuset. Da skjedde det: Da Farao forherdet seg og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alle førstefødte i landet Egypt, fra det førstefødte av menneskene til det førstefødte av dyrene. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner morsliv, men alle førstefødte blant mine sønner løser jeg ut. Det skal være som et tegn på din hånd og som minnesedler mellom dine øyne. For med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt.» Da Farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes land, selv om den lå like ved. For Gud sa: «Folket kunne komme til å angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.» Så Gud lot folket ta en omvei gjennom ørkenen til Sivhavet. Israels barn dro opp fra landet Egypt i sluttet orden. Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde tatt en høytidelig ed av Israels barn og sagt: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere opp herfra.» Så dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen. Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt. Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten ble borte fra folket.

Og Herren talte til Moses og sa: Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til. Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød. Idag drar I ut, i måneden abib. Når da Herren fører dig inn i kana'nittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned. I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren. Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land. Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten. Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten. Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år. Og når Herren har ført dig til kana'nittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det, da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til. Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse. Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg. Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten. Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten. Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land. Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra. Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.