Forkynneren 3:1-15
Forkynneren 3:1-15 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen. Det er en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet, en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp, en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak, en tid til å søke og en tid til å tape, en tid til å gjemme og en tid til å kaste, en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred. Hva vinning har den som arbeider, av det strevet han har med det? Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden. Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. Jeg forsto at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham. Det som er, det var allerede før, og det som skal bli, det har også vært før. Gud søker fram igjen det som svant.
Forkynneren 3:1-15 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: En tid til å bli født, og en tid til å dø, en tid til å plante, en tid til å rykke opp, en tid til å drepe, en tid til å lege, en tid til å rive ned, en tid til å bygge opp, en tid til å gråte, en tid til å le, en tid til å sørge, en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner, en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne, en tid til å avslå å omfavne, en tid til å lete, en tid til å miste, en tid til å bevare, en tid til å kaste bort, en tid til å rive i stykker, en tid til å bøte, en tid til å tie, en tid til å tale, en tid til å elske, en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred. Hvilken vinning har den som arbeider, av sitt strev? Jeg har sett hvilken plage Gud gir menneskenes barn så de skulle streve. Alt har Han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden. Jeg erkjenner at ingenting er godt for dem, foruten dette at enhver gleder seg og gjør det gode gjennom sitt liv, og at hvert menneske spiser og drikker og får se det gode som kommer ut av alt sitt strev. Det er også en gave fra Gud. Jeg erkjenner at uansett hva Gud gjør, så skal det forbli til evig tid. Ingenting kan legges til det, og ingenting kan trekkes fra det. Gud gjør det for at de skal frykte innfor Hans ansikt. Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Gud krever regnskap for det som hører fortiden til.
Forkynneren 3:1-15 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid; å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid; å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid; å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid; å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid; å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid. Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det? Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden. Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet; men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham. Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
Forkynneren 3:1-15 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp, en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge, en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse, en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være, en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste, en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale, en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred. Hva har den som arbeider, igjen for alt sitt strev? Jeg så det vonde strevet som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud. Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham. Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.
Forkynneren 3:1-15 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste; en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred. Hva har den som arbeider, igjen for alt sitt strev? Jeg så det plagsomme strev som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist. Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud. Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har laget det så for at menneskene skal ha age for ham. Det som er, har en gang vært, og det som skal hende, har hendt før. Gud tar fram igjen det som svant.