5 Mosebok 29:1-29
5 Mosebok 29:1-29 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Dette er den paktens ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, i tillegg til den pakten han hadde gjort med dem på Horeb. Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med farao og alle hans tjenere og hele hans land, de store plagene som du så for dine øyne, de store tegnene og undrene. Men like til denne dag har Herren ikke gitt dere hjerte til å forstå eller øyne til å se eller ører til å høre med. Jeg lot dere vandre førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt, og skoene ble ikke utslitt på din fot. Dere fikk ikke brød å ete eller vin og sterk drikk å drikke, for at dere skulle kjenne at jeg, Herren, er deres Gud. Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til kamp, og vi slo dem. Vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasses stamme få det til arv. Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør. I dag står dere alle for Herrens, deres Guds åsyn - deres høvdinger, deres stammer, deres eldste og deres tilsynsmenn, hver mann i Israel, deres barn, deres hustruer og den fremmede som er i din leir, både vedhoggeren og vannbæreren, for at du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i edsforbundet med ham, det som Herren din Gud oppretter med deg i dag. For han vil i dag gjøre deg til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt deg, og som han med ed har lovt dine fedre Abraham, Isak og Jakob. Ikke bare med dere gjør jeg denne pakten og dette edsforbundet, men både med dem som i dag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag. For dere vet selv hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro fram gjennom landene til de folkene dere har dratt igjennom. Dere så deres avskyelige gudebilder, de guder av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde. La det ikke være hos dere noen mann eller kvinne eller ætt eller stamme som i dag i sitt hjerte vender seg bort fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folkenes guder! La det ikke være hos dere noen rot som bærer trollbær eller malurt. Ingen må, når han hører dette edsforbundets ord, prise seg lykkelig og tenke at det skal gå ham vel selv om han følger sitt eget harde hjerte. Da ødelegger han det vannrike landet sammen med det tørre. Herren vil ikke tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet blusse opp mot den mannen. Og alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham. Og Herren skal utslette hans navn under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, etter alle forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne lovens bok. Når den kommende slekt, deres barn som vokser opp etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de slag som har rammet dette landet, og de sykdommer som Herren har påført det, - svovel og salt, hele dets jord oppbrent, så den ikke kan bli tilsådd og ikke gi grøde, og ingen plante kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebojims, den gang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si, ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er dette for en svær vredesild? Da skal de få til svar: Fordi de forlot den pakten som Herren, deres fedres Gud gjorde med dem da han førte dem ut av landet Egypt, og de gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke, derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, så han førte over det alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken. Herren rykket dem opp av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, slik som det er i dag. Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.
5 Mosebok 29:1-29 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Dette er ordene i den pakten som Herren befalte Moses å slutte med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten Han hadde opprettet med dem på Horeb. Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: «Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene på dere i landet Egypt, mot Farao og alle tjenerne hans og hele landet hans, de veldige prøvelsene dine øyne har sett, tegnene og de store undrene. Likevel har ikke Herren gitt dere et hjerte så dere kan forstå, øyne så dere kan se og ører så dere kan høre, før på denne dag. Jeg har ført dere i ørkenen i 40 år. Klærne dere hadde på dere, ble ikke utslitt, og det ble heller ikke sandalene du brukte. Brød har dere ikke spist, og vin eller sterk drikk har dere ikke drukket, for at dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud. Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, Basans konge, ut for å møte oss i strid, og vi slo dem. Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Derfor skal dere legge vinn på å holde ordene i denne pakten, så dere kan gå forstandig fram i alt dere gjør. I dag står dere alle for Herren deres Guds ansikt, overhodene deres, stammene deres, de eldste og oppsynsmennene deres, hver mann i Israel, deres barn og deres koner, også den fremmede som er midt iblant deg i leiren, både den som hogger ved for deg, og den som henter vann til deg, så du kan gå inn i en pakt med Herren din Gud, og under en ed, dette som Herren din Gud slutter med deg i dag, for i dag å stadfeste at du er et folk for Ham selv, så Han selv kan være Gud for deg, som Han har lovt deg, og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden, men med dem som står her med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag, for dere vet at vi bodde i landet Egypt, at vi dro gjennom de folkeslagene som dere dro gjennom, og dere så de avskyelige tingene og avgudene de hadde hos seg, av tre og stein og sølv og gull. Derfor skal det ikke være noen blant dere, mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender sitt hjerte bort fra å være med Herren vår Gud til å gå bort og tjene folkeslagenes guder, og det skal ikke skal være noen rot som bærer bitre vekster eller malurt blant dere. For det må ikke skje når noen hører ordene i denne eden, at han velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: ‘Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt hjertes hardhet.’ Da vil både det vannrike og det tørre land gå til grunne. Herren er ikke villig til å tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og Hans nidkjærhet ose mot denne mannen, og hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham. Herren skal utslette navnet hans under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, til å rammes av det onde, etter alle de forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne Lovboken, så den kommende slekt av deres barn som vokser opp etter dere, og utlendingen som kommer fra et land langt borte, skal se hvordan dette landet blir rammet og hvilke sykdommer Herren har lagt på det, og si: ‘Hele landet er forbrent med svovel og salt. Det er ikke tilsådd, og ingenting spirer. Ikke noen vekster gror fram, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de byene Herren ødela i sin vrede og harme.’ Alle folkeslagene skal si: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva skal denne brennende og veldige vreden tjene til?’ Da skal svaret være: ‘Fordi de har forlatt pakten med Herren, deres fedres Gud, den som Han sluttet med dem da Han førte dem ut av landet Egypt. For de gikk av sted og tjente andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som Han ikke hadde gitt dem. Da ble Herrens vrede opptent mot dette landet, så Han førte over det hver eneste forbannelse som er beskrevet i denne boken. Herren rykket dem opp med roten fra deres land, i vrede og harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er på denne dag.’ De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, for at vi skal gjøre etter alle ordene i denne loven.
5 Mosebok 29:1-29 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb. Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under; men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med. Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot. Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud. Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem, og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv. Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør! I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel, eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer, forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag; for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd, men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag. For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem, Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde. La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt, nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige. {de. alle, både de som har overflod, og de som trenger} Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok. Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med (-)svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ms, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme(-)da skal de si, ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild? Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land, og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke, derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok; Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag. Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.
5 Mosebok 29:1-29 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Dette er ordene i pakten som HERREN befalte Moses å slutte med israelittene i landet Moab, i tillegg til den pakten han hadde sluttet med dem ved Horeb. Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det HERREN gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegnene og undrene. Men til denne dag har HERREN ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre. Jeg førte dere i ørkenen i førti år. Klærne dere hadde på, ble ikke utslitt, heller ikke skoene du hadde på føttene. Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle kjenne at jeg er HERREN deres Gud. Så kom dere til dette stedet. Sihon, kongen i Hesjbon, dro ut til kamp mot oss sammen med Og, kongen i Basan, men vi slo dem. Vi tok landet deres og lot rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme få det til eiendom. Legg da vinn på å leve etter ordene i denne pakten, så skal dere lykkes med alt dere gjør. Dere står i dag, alle sammen, for HERREN deres Guds ansikt, stammehøvdingene, de eldste og tilsynsmennene, hver mann i Israel, småbarna og kvinnene deres og innflytteren som holder til i leiren din, både den som hugger ved og den som bærer vann for deg. Du skal nå tre inn i pakten med HERREN din Gud, den som HERREN din Gud slutter med deg i dag, med de forbannelser som hører pakten til. Ved dette skal han i dag gjøre deg til sitt folk, og han selv vil være din Gud, som han har sagt deg, og slik han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten, med de forbannelser som hører til, men også med dem som står her sammen med oss i dag for HERREN vår Guds ansikt, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss. Dere vet selv at vi bodde i Egypt, og at vi dro fram gjennom landene til de folkeslagene dere måtte dra forbi. Dere så alt det motbydelige som var hos dem, gudebildene deres av stokk og stein, sølv og gull. Det må ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen familie eller stamme som i dag vender sitt hjerte bort fra HERREN vår Gud for å gå og dyrke disse folkeslagenes guder. Det må ikke finnes blant dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra, ingen som når han hører forbannelsesordene, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Fred skal være med meg, selv om jeg følger mitt egenrådige hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre landet. HERREN vil ikke tilgi en slik mann; HERRENS harme og sjalusi skal flamme opp mot ham. Alle de forbannelser som er skrevet ned i denne boken, skal hvile over ham, og HERREN skal utslette navnet hans under himmelen. HERREN skal skille ham ut fra alle Israels stammer og la ham rammes av ulykke, etter alle paktens forbannelser som er skrevet ned i denne lovboken. Kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, skal se plagene som har rammet dette landet, og sykdommene som HERREN har sendt over det: svovel og salt, hele landet avsvidd så det ikke kan sås, bli grønt eller noe strå kan vokse der, slik det også var da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de som HERREN i sin vrede og harme ødela. Da skal de si og alle folkeslag spørre: «Hvorfor har HERREN handlet slik med dette landet? Hvorfor er hans harme så stor?» Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakten som HERREN, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt. De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem. Derfor flammet HERRENS harme opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som er skrevet ned i denne boken. I harme, raseri og stor vrede rykket HERREN dem opp av jorden deres og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag. Det som er skjult, hører HERREN vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi skal holde hvert ord i denne loven.
5 Mosebok 29:1-29 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Dette er ordene om den pakt som Herren bød Moses å slutte med israelittene i Moab, i tillegg til den pakt han hadde sluttet med dem ved Horeb. Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegn og under. Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et sinn som forstår, øyne som ser, og ører som hører. Han førte dere i ørkenen i førti år. Klærne deres ble ikke utslitt på kroppen, og skoene ble ikke utgått, så de falt av føttene. Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for han ville at dere skulle skjønne at han er Herren deres Gud. Da dere kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut til strid mot oss, men vi slo dem. Vi tok deres land og lot Rubens og Gads stamme og halvparten av Manasses stamme få det til odel og eie. Gi derfor akt på budene i denne pakten, og lev etter dem. Da skal dere ha lykke med dere i alt dere gjør. I dag står dere alle for Herren deres Guds åsyn, stammehøvdingene, de eldste, tilsynsmennene og hver mann i Israel, barna, kvinnene og innflytterne som holder til i din leir, de som hogger ved og de som bærer vann for deg. Nå skal du tre inn i pakten med Herren din Gud og det edsforbundet som Herren din Gud slutter med deg i dag. Og han vil i dag gjøre deg til sitt folk, og selv vil han være din Gud, slik som han tilsa deg og med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og inngår dette edsforbundet, men også med dem som står her sammen med oss i dag for Herren vår Guds åsyn, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss. Dere vet jo selv at vi bodde i Egypt, og at vi drog fram igjennom landene til de folkene dere måtte dra forbi. Dere så deres avskyelige gudebilder, avgudene av stokk og stein, av sølv og gull, som de har. La det da ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen ætt eller stamme som i dag vender sitt sinn bort fra Herren vår Gud, så de går bort og dyrker de guder som disse folkeslagene har. La det ikke finnes hos dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra. Ingen må, når han hører budene i dette edsforbundet, prise seg lykkelig og si: «Meg går det nok godt selv om jeg følger mitt harde hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre land. Herren vil slett ikke tilgi en slik mann, men Herrens vrede og nidkjærhet flammer opp mot ham. Alle de forbannelser som er nevnt i denne boken, skal komme over ham, og Herren vil utslette hans navn under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, og det skal bli til ulykke for ham, slik det er sagt i alle de paktens forbannelser som er skrevet i denne lovboken. Når kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, får se de plagene som har rammet dette landet, og de sykdommene som Herren har sendt over det, – med svovel og salt er hele landet avsvidd, så en ikke kan så og få det til å gro, og ikke et strå kan vokse der, en ødeleggelse som da Herren i sin vrede og harme gjorde ende på Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim – da skal både de selv og de andre folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor flammer hans vrede så veldig?» Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakt som Herren, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt. De gikk bort og dyrket andre guder, bøyde seg og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som Herren ikke hadde gitt dem lov til å dyrke. Derfor flammet Herrens vrede opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som det er skrevet om i denne boken. Herren rykket dem opp av deres jord i sin vrede, harme og store uvilje, og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag. Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid, for at vi kan holde alle budene i denne loven.