Daniel 5:1-6 - Compare All Versions

Del

Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne. Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer kunne drikke av dem. De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein. I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev. Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre.

Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for 1000 av stormennene sine, og han drakk vin sammen med de 1000. Mens han smakte på vinen, ga Belsasar befaling om å hente de karene av gull og sølv som hans far, Nebukadnesar, hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hustruer og medhustruer kunne drikke av dem. Så hentet de gullkarene som var blitt tatt fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem. Kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste avgudene av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein. I samme stund dukket det fram noen fingrer på en menneskehånd. Den skrev rett overfor lysestaken på den kalkede veggen i kongens slott. Kongen så håndflaten av hånden som skrev. Da ble kongens ansikt fordreid, og tankene hans gjorde ham så redd at hofteleddene hans løsnet, og knærne hans slo mot hverandre.

Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine. Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull-og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem. Så hentet de de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten. I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev. Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.

Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein. I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre.

Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn og satt og drakk vin sammen med dem. Da vinen begynte å virke på ham, befalte Belsasar at de skulle hente karene av gull og sølv som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem. Så skulle kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drikke av dem. De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer. Mens de drakk av vinen, priste de sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein. I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne.