Apostlenes gjerninger 25:13-19
Apostlenes gjerninger 25:13-19 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Noen dager senere kom kong Agrippa* og Berenike** til Cæsarea for å hilse på Festus. Da de nå hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann som Feliks lot være igjen som fange. Da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt. Jeg svarte dem da at det ikke er skikk og bruk hos romerne å overgi noe menneske til noen. Den anklagede må først bli stilt fram for sine anklagere og få anledning til å forsvare seg mot klagemålet. Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg neste dag på dommersetet og bød at mannen skulle føres fram. Men da anklagerne sto omkring ham, hadde de ikke noen forbrytelse å anklage ham for, slik jeg hadde tenkt meg, men de hadde noen stridsspørsmål med ham om deres egen religion, og om en som hette Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
Apostlenes gjerninger 25:13-19 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken til Paulus fram for kongen og sa: «Det er en mann her som Feliks lot være igjen som fange. Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og jødenes eldste til meg med anklage mot ham og ba om en dom imot ham. Jeg svarte dem: Det er ikke skikk blant romerne å overgi noe menneske til henrettelse før den anklagede får møte anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen. Da de var kommet sammen, satte jeg meg derfor på dommersetet dagen etter uten å utsette saken, og jeg befalte at mannen skulle føres inn. Da anklagerne sto fram, kom de ikke med noen anklage mot ham om slike ting som jeg hadde trodd, men de hadde noen spørsmål til ham om deres egen gudsdyrkelse og om en Jesus som var død, men som Paulus påsto var i live.
Apostlenes gjerninger 25:13-19 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus. Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange; da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham. Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet. Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem. Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt; men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
Apostlenes gjerninger 25:13-19 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus. Siden de ble der flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her», sa han, «som Feliks etterlot som fange. Da jeg dro til Jerusalem, reiste overprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt. Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen. Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram. Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med beskyldninger om slike forbrytelser som jeg hadde ventet. Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som var død, men som Paulus påsto er i live.
Apostlenes gjerninger 25:13-19 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus. Da de hadde vært der noen dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her,» sa han, «som Feliks etterlot som fange. Da jeg drog til Jerusalem, gikk overprestene og jødenes eldste til søksmål mot ham og bad om å få ham dømt. Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen. Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram. Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med noen beskyldninger om forbrytelser, slik jeg hadde tenkt meg. Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som er død, men som Paulus påstod er i live.