Apostlenes gjerninger 22:1-21

Del

Apostlenes gjerninger 22:1-21 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Brødre og fedre! Hør på det jeg nå har å si til mitt forsvar. Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske språk, holdt de seg enda mer stille. Han sier da: Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge kravene i den lov som vi har fra fedrene. Og jeg var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag. Denne Veien forfulgte jeg til døden, og jeg bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner. Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Av dem fikk jeg også brev med til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem, for at de skulle bli straffet. Men da jeg var på veien og nærmet meg Damaskus, da strålte plutselig ved middagstider et sterkt lys fra himmelen om meg. Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. De som var med meg, så lyset, men røsten av ham som talte til meg, hørte de ikke. Jeg sa da: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg opp og gå inn i Damaskus! Der skal det bli talt til deg om alt det du er bestemt til å gjøre. På grunn av glansen av dette lyset kunne jeg ikke se. De som var med meg, leide meg da ved hånden, og jeg kom inn til Damaskus. Og en mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der, kom til meg, stilte seg foran meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så opp på ham. Han sa til meg: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre røsten av hans munn. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn! Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, skjedde det meg at jeg kom i en henrykkelse. Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg og dra i hast ut av Jerusalem! For de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg. Da sa jeg: Herre, de vet selv at jeg rundt om i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg. Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, sto jeg også der og samtykte i drapet på ham, og tok vare på klærne til dem som slo ham i hjel. Men han sa til meg: Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte.

Apostlenes gjerninger 22:1-21 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

«Brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere.» Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Så sa han: «Jeg er virkelig jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg har fått nøye opplæring i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er det i dag. Jeg forfulgte denne Veien like til døden, og bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel, slik også øverstepresten og hele Rådet av de eldste vitner om meg. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem for å bli straffet. Nå skjedde det da jeg var på reisen og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, så skinte plutselig et kraftig lys fra Himmelen rundt meg. Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?’ Da svarte jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Og Han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, Han som du forfølger.’ De som var med meg, så riktignok lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til Ham som talte til meg. Så sa jeg: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus, og der skal du bli fortalt alt som det er bestemt at du skal gjøre.’ På grunn av herlighetsglansen i dette lyset kunne jeg ikke se. Derfor ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg. Og jeg kom inn i Damaskus. En som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd blant alle jødene som bodde der, kom til meg. Han sto der hos meg og sa til meg: ‘Bror Saul, bli seende!’ Og i samme stund så jeg opp på ham. Så sa han: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne Hans vilje og se Den Rettferdige og høre røsten fra Hans munn. For du skal være Hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn.’ Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, skjedde det at jeg opplevde en henrykkelse, og jeg så Ham si til meg: ‘Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om Meg.’ Da sa jeg: ‘Herre, de vet at det var jeg som var rundt i synagogene og fengslet og slo dem som tror på Deg. Da Ditt vitne Stefanus ga sitt blod, sto jeg også der og samtykte i hans død. Jeg passet på klærne til dem som drepte ham.’ Da sa Han til meg: ‘Dra av sted, for Jeg vil sende deg langt bort herfra til hedningfolkene.’»

Apostlenes gjerninger 22:1-21 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar! Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da: Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag; jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner, som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff. Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig, og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke. Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre. Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus. Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der, kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham. Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn; for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn. Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse, og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig. Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig, og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel. Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.

Apostlenes gjerninger 22:1-21 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

«Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!» Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere. Han fortsatte: «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet. Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus. Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om. Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’ Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’ Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

Apostlenes gjerninger 22:1-21 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

«Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!» Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere. Han fortsatte: Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har brent for Guds sak som dere alle gjør det i dag. Jeg har arrestert og latt fengsle både menn og kvinner, ja, til døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne lære. Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De gav meg brev til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem og få dem straffet. Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et lys fra himmelen opp rundt meg. Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Da sa han til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.» De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke røsten som talte til meg. «Hva skal jeg gjøre, Herre?» spurte jeg. Og Herren sa til meg: «Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.» På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, og de som var med meg, leide meg ved hånden så jeg kom inn i Damaskus. Der var det en mann ved navn Ananias, som gudfryktig holdt seg til loven, og som alle jødene på stedet bare hadde godt å si om. Han kom og stilte seg foran meg og sa: «Saul, bror, bli seende!» I samme stund kunne jeg se ham. Han sa til meg: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt. Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.» Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, kom jeg i henrykkelse. Jeg så ham, og han sa til meg: «Skynd deg ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.» Men jeg sa til ham: «Herre, de vet jo selv at jeg fikk kastet i fengsel dem som trodde på deg, og lot dem piske rundt om i synagogene. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres.» Men Herren sa: «Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.»