Apostlenes gjerninger 14:8-18 - Compare All Versions

Del

I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring. Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss! De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede. Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

I Lystra var det en mann som satt der uten styrke i føttene sine. Han hadde vært vanfør fra mors liv av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet. Så sa han høyt: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Han spratt opp og gikk omkring. Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på det lykaoniske språk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!» Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, for han førte ordet. Presten i Zevstempelet, som lå foran byen deres, kom med okser og blomsterkranser til portene. Han ville ofre sammen med folkemengden. Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine, sprang inn i folkemengden og ropte: «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker av samme vesen som dere, og vi forkynner dere budskapet om å vende dere bort fra disse nytteløse ting til Den levende Gud, Han som har gjort himmelen, jorden, havet og alt som er i dem. Det var Han som i tidligere slekter tillot alle folkeslag å gå sine egne veier. Likevel holdt Han ikke tilbake vitnesbyrd om Seg selv, for Han gjorde godt, Han ga oss føde og fylte våre hjerter med glede.» Ved å si dette klarte de så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.

Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå. Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst: Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring. Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss. Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet. Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er, han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier, enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede. Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

I Lystra var det en mann som ikke hadde kraft i føttene. Han hadde vært lam helt fra mors liv og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øynene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring. Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslag å gå sine egne veier. Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» Med slike ord fikk de med nød og neppe hindret at folk ofret til dem.

I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært vanfør fra fødselen og aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus forkynne. Paulus så nøye på ham, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, ropte han: «Reis deg opp, og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring. Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. Presten ved Zevs-templet like utenfor byen kom til byporten med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier, men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.