Apostlenes gjerninger 12:1-25
Apostlenes gjerninger 12:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
På denne tiden la kong Herodes* hånd på noen av menigheten, og mishandlet dem. Jakob, Johannes’ bror, drepte han med sverd. Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham. Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på. Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba. Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel! Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring. Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob* og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted. Om morgenen ble det ikke lite oppstyr blant soldatene. De undret seg over hvor Peter var blitt av. Herodes lot lete etter ham, men fant ham ikke. Han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulle føres bort. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea og ble værende der. Han var meget forbitret på folket i Tyrus og Sidon. Men de ble enige om å tre fram for ham. Da de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, ba de om fred fordi landet deres fikk sine forsyninger fra kongens land. På en fastsatt dag kledde så Herodes seg i kongelig skrud. Han satte seg på sin trone og holdt en tale til dem. Folkemengden ropte: Dette er Guds røst, ikke et menneskes! Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren. Han ble fortært av ormer og døde. Men Guds ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut. Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste. De tok med seg Johannes med tilnavnet Markus.
Apostlenes gjerninger 12:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten. Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd. Fordi han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og grep også Peter. Dette var under de usyrede brøds dager. Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift, hvert på fire soldater som skulle holde vakt over ham. Herodes hadde nemlig til hensikt å føre ham fram for folket etter påske. Derfor ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba hele tiden til Gud for ham. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker. Vaktene foran døren voktet fengselet. Og se, en Herrens engel sto hos ham, og et lys skinte i fengselet. Han støtte Peter i siden, reiste ham opp og sa: «Skynd deg og stå opp!» Og lenkene falt av hendene hans. Da sa engelen til ham: «Spenn beltet om deg og bind på deg sandalene dine!» Det gjorde han. Og engelen sa til ham: «Ta på deg klærne og følg meg!» Så gikk han ut og fulgte ham, men han forsto ikke at det som ble gjort av engelen, var virkelig. Han trodde at han så et syn. Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som leder inn i byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og en gate bortover, og straks forlot engelen ham. Da Peter var kommet til seg selv igjen, sa han: «Nå vet jeg med sikkerhet at Herren har sendt sin engel, og at Han har fridd meg ut fra Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket forventet.» Da han hadde tenkt igjennom alt dette, kom han til Marias hus, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet for å be. Og da Peter banket på døren i porten, kom en pike som het Rode for å høre etter. Da hun kjente igjen Peters stemme, lot hun være å åpne porten av bare glede, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. Men de sa til henne: «Du er fra sans og samling!» Men hun fortsatte å forsikre at det var sant. Da sa de: «Det er engelen hans.» Nå fortsatte Peter å banke på. Da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket. Men han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle være stille, og så forklarte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Gå og fortell dette til Jakob og brødrene!» Og han gikk ut og dro til et annet sted. Så snart det var dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene over hvor det var blitt av Peter. Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle drepes. Og han dro ned fra Judea til Cæsarea og ble der. Herodes hadde vært svært forbitret på folket i Tyros og Sidon. De ble da enige om å dra til ham. Etter at de hadde gjort Blastus, kongens personlige hjelper, til sin venn, ba de om fred, siden landet deres ble forsynt med mat fra kongens land. På en bestemt dag satte Herodes seg på sin trone, kledd i kongelig skrud, og holdt en tale for dem. Folket ropte hele tiden: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!» Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud ære. Og han ble spist opp av ormer og døde. Men Guds Ord vokste og bredte seg utover. Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste, og de tok også med seg Johannes med tilnavnet Markus.
Apostlenes gjerninger 12:1-25 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
På denne tid la kong Herodes hånd på nogen av menigheten og mishandlet dem. Jakob, Johannes'bror, avlivet han med sverd, og da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter(-)det var de usyrede brøds dager(-) og da han hadde grepet ham, kastet han ham i fengsel, og overlot til fire vaktskifter av stridsmenn, hvert på fire mann, å passe på ham, da han efter påsken vilde føre ham frem for folket. Så holdt de da vakt over Peter i fengslet; men det blev gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Da nu Herodes skulde til å føre ham frem, sov Peter den natt mellem to stridsmenn, bundet med to lenker, og vaktmenn utenfor døren passet på fengslet. Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Bind op om dig og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om dig, og følg mig! Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn. De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av sig selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham. Da kom Peter til sig selv og sa: Nu vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd mig ut av Herodes'hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på. Da han nu hadde sanset sig, gikk han bort til det hus som eides av Maria, mor til Johannes som kaltes med tilnavn Markus; der var mange samlet og holdt bønn. Og da han banket på porten, kom det en tjenestepike ved navn Rode ut for å høre efter, og da hun kjente Peters røst, blev hun så glad at hun ikke åpnet porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor De sa til henne: Du er fra sans og samling. Men hun forsikret at det var således. Da sa de: Det er hans engel. Men Peter blev ved å banke på, de lukket da op og så ham, og de blev forferdet. Han vinket da til dem med hånden at de skulde tie stille, og han fortalte dem hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet, og sa: Fortell dette til Jakob og brødrene! Så gikk han bort og drog til et annet sted. Da det nu blev dag, var det ikke lite opstyr blandt stridsmennene; de undret sig over hvad det vel var blitt av Peter. Herodes lot lete efter ham, men fant ham ikke; han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulde føres bort; og han drog ned fra Judea til Cesarea og opholdt sig der. Han var meget forbitret på tyrierne og sidonierne; men de enedes om å trede frem for ham, og efterat de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, bad de om fred, fordi deres land hadde sin næring fra kongens. På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte sig på sin trone og holdt en tale til dem, og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes. Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden. Men Guds ord hadde fremgang og utbredte sig. Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem efterat de hadde fullført sin tjeneste, og de tok med sig derfra Johannes som kaltes med tilnavn Markus.
Apostlenes gjerninger 12:1-25 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem. Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid. Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske. Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham. Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren. Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!» Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn. De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham. Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted. Tidlig om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hva hadde hendt med Peter? Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, forhørte han vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der. Herodes hadde lenge ligget i bitter strid med innbyggerne i Tyros og Sidon. Nå ble folket der enige om å vende seg til ham. Da de hadde fått Blastos, kammerherren hos kongen, på sin side, ba de om fred, for landet deres var avhengig av forsyninger fra landområdet til kongen. På den fastsatte dagen tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på kongetribunen og talte til dem. Folket ropte da til ham: «Her taler en gud, ikke et menneske!» Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde. Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring. Da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, dro de tilbake. Og de tok med seg Johannes som hadde tilnavnet Markus.
Apostlenes gjerninger 12:1-25 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem. Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd. Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid. Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket. Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren. Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.» Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn. De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham. Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.» Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be. Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.» Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted. Om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hvor var det blitt av Peter? Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, holdt han forhør over vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv drog han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der. Herodes hadde lenge vært forbitret på befolkningen i Tyrus og Sidon. Disse ble nå enige om å vende seg til ham. Da de hadde greid å få kongens kammerherre, Blastus, på sin side, bad de om fred, for de fikk sine forsyninger fra kongens områder. På en fastsatt dag tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på en ærestribune og talte til folket. Mengden hyllet ham og ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske.» Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde. Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring. Barnabas og Saulus utførte sitt oppdrag i Jerusalem og tok med seg Johannes med tilnavnet Markus da de drog derfra.