2 Samuel 21:1-14
2 Samuel 21:1-14 Norsk Bibel 88/07 (NB)
I Davids tid var det en gang en hungersnød som varte i tre år etter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene. Kongen kalte da gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet. Israels barn hadde sverget dem en ed, men Saul søkte å slå dem i hjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. David sa til mennene fra Gibeon: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne Herrens arv? Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe noen mann i Israel. Han sa: Det dere krever, vil jeg gjøre for dere. De sa til kongen: Den mannen som ødela oss, og som hadde satt seg fore å utrydde oss, så det ikke skulle finnes noen igjen av oss i hele Israels land, la oss få sju menn av etterkommerne hans, så vil vi henge dem opp for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi dem til dere. Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde sverget hverandre ved Herren. Men de to sønnene som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen. Han overga dem til gibeonittene. De hengte dem opp på fjellet for Herrens åsyn, og de omkom alle sju på én gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, at de ble drept. Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på berget fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på den fra himmelen. Hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på den om dagen eller markens ville dyr om natten. Da David fikk vite hva Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort, dro han av sted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead. Disse hadde hemmelig tatt dem bort fra torget i Betsjan, der hadde filistrene hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa. Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben opp derfra, samlet de også benene av dem som var hengt. Og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis’ grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og deretter hørte Gud landets bønn.
2 Samuel 21:1-14 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
På Davids tid ble det hungersnød i tre år på rad. David spurte Herren om råd, og Herren svarte: «Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.» Så kalte kongen gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke en del av Israels barn, men de tilhørte dem som var igjen av amorittene. Israels barn hadde avlagt en ed sammen med dem, men Saul hadde prøvd å drepe dem i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. Derfor sa David til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Med hva skal jeg gjøre soning, så dere kan velsigne Herrens arv?» Gibeonittene sa til ham: «Vi vil ikke ha verken sølv eller gull fra Saul eller fra hans hus. Heller ikke skal noen mann i Israel dø for vår skyld.» Da sa han: «Uansett hva dere sier, så skal jeg gjøre det for dere.» Da svarte de kongen: «Den mannen som ødela oss og la planer mot oss, så vi skulle bli utslettet og ikke bli funnet igjen innenfor Israels grenser, la sju menn av hans sønner bli overgitt til oss. Så skal vi henge dem for Herren i det Gibea der Saul var, han som Herren utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem til dere.» Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed som var avlagt mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn. Så tok kongen Armoni og Mefibosjet, de to sønnene til Rispa, Ajjas datter, som hun fødte til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun oppfostret for Adriel, meholatitten Barsillais sønn. Han overgav dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på høyden for Herrens ansikt. Slik falt de, alle sju samtidig. De ble drept i de første dagene av høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten. Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut under seg på klippen, fra begynnelsen av høsten til senregnet øste ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke fuglene under himmelen få gå løs på dem om dagen og heller ikke dyrene på marken om natten. Det ble fortalt til David hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort. Da dro David av sted og hentet knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan hos mennene i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp etter at filisterne hadde slått Saul ned i Gilboa. Så tok han med seg knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan derfra. De samlet også knoklene av dem som var blitt hengt. Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan gravla de i Benjaminlandet, i Sela, i graven til hans far Kisj. Slik utførte de alt det kongen hadde befalt. Etter det hørte Gud bønnen for landet.
2 Samuel 21:1-14 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene. Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv? Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder. Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker(-) la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem. Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de(-)David og Jonatan, Sauls sønn(-)hadde svoret hverandre ved Herren. Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal, {som også hette Merab,} Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept. Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen; {de blev hengende inntil Gud gav regn igjen;} og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten. Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort, tok han avsted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead, som hemmelig hadde tatt dem bort fra torvet i Betsan; der hadde filistrene hengt dem op den dag de slo Saul på Gilboa. Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben op derfra, samlet de også benene av dem som var hengt, og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis'grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og derefter hørte Gud landets bønn.
2 Samuel 21:1-14 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
I Davids regjeringstid var det en gang hungersnød i hele tre år. Da søkte David råd hos HERREN. HERREN svarte: «Det hviler blodskyld på Saul og hans hus fordi han drepte folk i Gibeon.» Kongen sendte nå bud etter gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men hørte til de amorittene som var igjen i landet. Selv om israelittene hadde lovet å skåne dem, hadde Saul i sin iver for israelittene og judeerne prøvd å drepe dem. David sa til mennene fra Gibeon: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne landet HERREN eier?» Gibeonittene svarte: «Sølv eller gull fra Saul og hans hus løser ikke denne saken, og vi har ikke rett til å drepe noen i Israel.» Kongen spurte: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?» De svarte: «Det gjelder den mannen som ville gjøre ende på oss, og som hadde planer om å utrydde oss innenfor Israels grenser. Gi oss sju av etterkommerne hans, så skal vi henrette dem for HERRENS ansikt i Gibea, hjembyen til Saul, HERRENS utvalgte.» Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.» Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, fordi David og Jonatan, Sauls sønn, hadde gitt hverandre en ed ved HERREN. Kongen tok de to sønnene som Saul hadde fått med Rispa, datter av Ajja, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, datter av Saul, hadde fått med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. Han ga dem i hendene på gibeonittene, som henrettet dem oppe på fjellet for HERRENS ansikt. Slik omkom alle sju på en gang. De ble drept i de første dagene av høstonna, i begynnelsen av bygghøsten. Rispa, datter av Ajja, tok sekkestrie og bredte ut på en klippe. På den ble hun sittende fra kornhøsten begynte til regnet strømmet ned fra himmelen over de døde. Hun passet på at fuglene under himmelen ikke slo ned på dem om dagen, og at villdyrene ikke tok dem om natten. Da David fikk høre hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort, dro han av sted og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra Jabesj i Gilead. Innbyggerne der hadde i hemmelighet tatt likene bort fra torget i Bet-Sjean, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa. David tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan med derfra; så samlet de sammen knoklene av dem som var blitt henrettet. De gravla knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Sela i Benjamin, i graven til Kisj, Sauls far. Alt ble gjort slik kongen hadde påbudt. Etter dette hørte Gud igjen bønnene som steg opp fra landet.
2 Samuel 21:1-14 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
I Davids regjeringstid var det en gang hungersnød i tre samfulle år. Da vendte David seg til Herren og bad ham om råd. Herren svarte: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.» Kongen sendte da bud på mennene i Gibeon og snakket med dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men hørte til de amorittene som var igjen i landet. Israelittene hadde sluttet pakt med dem, men Saul hadde i sin iver for israelittene og judeerne prøvd å drepe dem. David sa til mennene fra Gibeon: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne Herrens eiendom?» Mennene fra Gibeon svarte: «Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul og ætten hans, og vi har ikke rett til å drepe noen i Israel.» Kongen spurte: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?» De svarte: «Det gjelder den mannen som ville gjøre ende på oss og som hadde satt seg fore å utrydde oss, så det ikke skulle finnes noen igjen av oss i hele Israels land. Gi oss sju av etterkommerne hans, så skal vi bryte armer og ben på dem for Herren i Gibea, der Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme.» Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.» Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, fordi David og Jonatan, Sauls sønn, hadde sverget hverandre en ed ved Herren. Men kongen tok de sønnene som Saul hadde fått med Rispa, datter av Ajja, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, datter av Saul, hadde fått med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. Han overgav dem til mennene i Gibeon, som lemlestet dem oppe på fjellet for Herrens åsyn. Slik omkom de alle sju på en gang. Det var i de første dagene av skurdonna, i begynnelsen av bygghøsten, de ble drept. Rispa, datter av Ajja, tok sørgeklær og bredte ut under seg på berget. Hun satt der fra begynnelsen av kornskurden og til regnet strømmet ned fra himmelen over de døde. Hun passet på at fuglene under himmelen ikke slo ned på dem om dagen, og at villdyrene ikke tok dem om natten. Da David fikk høre hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort, drog han av sted og hentet bena av Saul og hans sønn Jonatan hos borgerne i Jabesj i Gilead. De hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa. David tok bena av Saul og hans sønn Jonatan med derfra; så samlet de sammen knoklene av dem som var blitt lemlestet. De gravla bena av Saul og hans sønn Jonatan i Sela i Benjamin, i graven til Kisj, Sauls far. Alt ble gjort slik kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud bønnene som steg opp fra landet.