2 Samuel 13:1-39
2 Samuel 13:1-39 Norsk Bibel 88/07 (NB)
En tid senere hendte det som nå skal fortelles: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Davids sønn Amnon fattet kjærlighet til henne. Amnon var så nedtrykt for sin søster Tamars skyld at han ble rent syk. For hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig å gjøre henne noe. Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Sjimea. Jonadab var en meget kløktig mann. Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster. Da sa Jonadab til ham: Legg deg til sengs og lat som du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage til maten her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd. Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker mens jeg ser på det, så jeg kan få dem av hennes hånd! Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker mens han så på det, og stekte dem. Så tok hun pannen og slo den ut foran ham, men han ville ikke spise. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut, sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammerset, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon. Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, søster! Men hun sa til ham: Nei, min bror, du må ikke skjende meg! Slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik skammelig gjerning. Hvor skulle jeg da gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant dårene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke å få meg. Men han ville ikke høre på henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og lå med henne. Men deretter hatet Amnon henne voldsomt. Det hatet han fikk til henne, var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå opp og gå din vei! Da sa hun til ham: Nei, jag meg ikke bort! Det ville være en enda større urett enn det første du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne. Han kalte på den tjeneren som vartet ham opp, og sa: Jag denne kvinnen ut på gaten og steng døren etter henne! Hun hadde en sid kjole på seg, for slike klær brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Tjeneren førte henne da ut på gaten og stengte døren etter henne. Men Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og hun la hånden på hodet og gikk skrikende sin vei. Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster! Han er din bror, ta deg ikke så nær av dette! Så ble da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus. Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred. Men Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt. For han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. To år senere hadde Absalom saueklipping i Ba’al-Hasor, som ligger ved Efra’im. Og Absalom innbød alle kongens sønner. Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nå ha saueklipping. Vil ikke kongen og hans menn bli med din tjener dit! Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, for det ville være for mye for deg. Absalom prøvde å overtale ham, men han ville enda ikke gå med, han ønsket ham bare lykke til. Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med deg? Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham. Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - så skal dere drepe ham. Vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! Vær modige og vis dere som djerve menn! Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongesønnene seg og satte seg på hver sitt muldyr og flyktet. Mens de ennå var på veien, kom det ryktet til David: Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, ikke en eneste av dem er blitt tilbake. Da sto kongen opp og flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede klær. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjimea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død, for etter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dagen da han krenket hans søster Tamar. Derfor må min herre kongen ikke la det gå seg til hjertet at de sier: Alle kongens sønner er døde! Nei, det er bare Amnon som er død. Men Absalom flyktet. - Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom fram fra veien bakom ham ved siden av fjellet. Da sa Jonadab til kongen: Se, der kommer kongens sønner! Det har gått som din tjener sa. Ikke før hadde han sagt dette, så kom kongens sønner. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans brast også ut i høylytt gråt. Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hele tiden. Absalom var altså flyktet, og hadde dratt til Gesjur. Der ble han i tre år. Men David begynte å lengte etter Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
2 Samuel 13:1-39 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Senere skjedde dette: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne. Amnon var så fortvilet for sin søster Tamars skyld at han ble syk. For hun var jomfru, og det var usømmelig i Amnons øyne å gjøre noe med henne. Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror. Jonadab var en meget utspekulert mann. Han sa til ham: «Du som er kongens sønn, hvorfor blir du bare tynnere for hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?» Da sa Amnon til ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.» Så sa Jonadab til ham: «Legg deg i sengen og lat som du er syk! Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat. Hun må lage i stand maten mens jeg ser på, så jeg kan se den og spise den fra hånden hennes.» Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: «La min søster Tamar komme og lage et par kaker til meg mens jeg ser på, så jeg kan spise dem rett fra hånden hennes.» David sendte bud hjem til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og lag i stand mat til ham!» Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs. Så tok hun mel og knadde det, lagde kaker mens han så på og stekte kakene. Hun tok pannen og la dem fram for ham, men han ville ikke spise. Så sa Amnon: «Få alle til å gå ut fra meg!» Så gikk alle ut fra ham. Deretter sa Amnon til Tamar: «Ta maten med inn på soverommet, så jeg kan spise fra hånden din.» Tamar tok kakene hun hadde lagd, og bar dem inn på soverommet til sin bror Amnon. Da hun hadde kommet inn til ham med dem, så han kunne spise, grep han tak i henne og sa til henne: «Kom, ligg med meg, min søster!» Men hun svarte ham: «Nei, min bror, krenk meg ikke, for noe slikt skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik dårskap! Og jeg, hvor skulle jeg gå med min skam? Og hva med deg? Du ville bli regnet blant dårene i Israel. Jeg ber deg, snakk med kongen! For han vil ikke hindre deg å få meg.» Men han ville ikke høre på det hun sa. Siden han var sterkere enn henne, krenket han henne og lå med henne. Deretter fikk Amnon et voldsomt hat til henne, så det hat han hatet henne med, var større enn kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: «Stå opp og gå din vei!» Da sa hun til ham: «Å, nei, å sende meg bort fra deg ville være en større ondskap enn det andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke høre på henne. Så kalte han til seg den tjeneren som oppvartet ham, og sa: «Få nå denne kvinnen bort fra meg! Kast henne ut og steng døren etter henne!» Hun hadde på seg en langermet og fotsid kjortel, for de av kongens døtre som var jomfruer, gikk med en slik klesdrakt. Tjeneren hans kastet henne ut og stengte døren etter henne. Deretter tok Tamar aske på hodet og flerret den langermede og fotside kjortelen som hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk sin vei mens hun gråt bittert. Hennes bror Absalom sa til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Vær nå bare stille, min søster! Han er din bror. La ikke dette bekymre ditt hjerte.» Deretter ble Tamar i sin bror Absaloms hus i sin ensomhet. Men da kong David hørte om alt dette, ble han rasende. Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon. For Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. Etter to fulle år skjedde det at Absalom hadde saueklippere i Ba’al-Hasor, som ligger nær Efraim. Så innbød Absalom alle kongens sønner. Deretter kom Absalom inn til kongen og sa: «Legg merke til at din tjener har saueklippere. Jeg ber om at kongen og tjenerne hans må gå dit med din tjener.» Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, vi vil ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg.» Da prøvde han å overtale ham, men han ville ikke gå, og han velsignet ham. Da sa Absalom: «Hvis ikke, så la da min bror Amnon gå med oss.» Kongen sa til ham: «Hvorfor skulle han gå med deg?» Men Absalom prøvde å overtale ham igjen. Så lot han Amnon og alle sønnene til kongen gå med ham. Absalom hadde befalt tjenerne sine og sagt: «Følg med når Amnon blir lystig til sinns av vinen. Når jeg sier til dere: Slå ned Amnon, skal dere drepe ham. Frykt ikke! Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!» Så gjorde Absaloms tjenere med Amnon slik Absalom hadde befalt. Deretter brøt alle sønnene til kongen opp, og hver av dem satte seg på muldyret sitt og flyktet. Mens de var på veien, skjedde det at nyheten nådde David, og det ble sagt: «Absalom har drept alle sønnene til kongen, og ikke én av dem er igjen.» Da sto kongen opp, flerret klærne sine og kastet seg til jorden. Alle tjenerne hans sto sammen med ham med flerrede klær. Da svarte Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror, og sa: «Min herre må ikke tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, for det er bare Amnon som er død. For etter Absaloms befaling har dette vært besluttet helt fra den dagen han krenket hans søster Tamar. Min herre kongen må ikke la denne meldingen tynge sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde. For det er bare Amnon som er død.» Så flyktet Absalom. Den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket, og se, der var det mange folk som kom ned skråningen bak ham. Jonadab sa til kongen: «Se, det er kongens sønner som kommer. Som din tjener sa, slik er det.» Og slik var det. Med det samme han var ferdig med å tale, kom virkelig sønnene til kongen. De hevet røsten og gråt. Også kongen og alle tjenerne hans gråt hjerteskjærende. Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihurs sønn, Gesjurs konge. David sørget over sin sønn hver dag. Slik flyktet Absalom og dro til Gesjur, og der var han i tre år. Kong David lengtet etter å dra til Absalom. For han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død.
2 Samuel 13:1-39 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Nogen tid derefter hendte det som nu skal fortelles: Absalom, Davids sønn, hadde en fager søster som hette Tamar; henne fattet Davids sønn Amnon kjærlighet til. Og Amnon var så nedtrykt for sin søster Tamars skyld at han blev syk; for hun var jomfru, og det syntes Amnon umulig å gjøre henne noget. Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Simea; og Jonadab var en meget klok mann. Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen efter morgen? Vil du ikke si mig det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster. Jonadab sa til ham: Legg dig i sengen og gjør dig syk, og når da din far kommer for å se til dig, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi mig noget å ete og lage til maten for mine øine, så jeg ser på det og får maten av hennes hånd! Så la Amnon sig og gjorde sig syk, og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker, så jeg ser på det og kan få dem av hennes hånd! Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker, så han så på det, og stekte dem. Så tok hun pannen og slo dem ut foran ham; men han vilde ikke ete. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut, sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon. Men da hun rakte ham dem og bad ham ete, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos mig, min søster! Men hun sa til ham: Nei, min bror, krenk mig ikke! Slikt må ikke gjøres i Israel; Gjør ikke noget så skammelig! Hvor skulde da jeg gå hen med min skam? Og du vilde bli regnet blandt nidingene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter dig ikke å få mig. Men han vilde ikke høre på henne; og han blev henne for sterk og krenket henne og lå hos henne. Men derefter fattet Amnon et sterkt hat til henne(-)det hat han fikk til henne, var større enn den kjærlighet han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå op og gå din vei! Da sa hun til ham: Vold mig ikke så stor en ulykke! Jag mig ikke bort! Det vilde være verre enn det annet du har gjort mig. Men han vilde ikke høre på henne. Han kalte på den gutt som gikk ham til hånde, og sa: Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne! Hun hadde en sid kjortel på sig; for sådanne kåper brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Hans tjener førte henne da ut på gaten og stengte døren efter henne. Men Tamar strødde aske på sitt hode og sønderrev den side kjortel hun hadde på sig, og hun la sin hånd på sitt hode og gikk skrikende sin vei. Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært hos dig? Ti nu stille, min søster! Han er din bror; ta dig ikke så nær av dette! Så blev da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus. Da kong David hørte om alt dette, blev han meget vred. Og Absalom talte ikke med Amnon, hverken ondt eller godt; for han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. To år derefter hadde Absalom fåreklipning i Ba'l-Hasor, som ligger ved Efra'm, og Absalom innbød alle kongens sønner. Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nu ha fåreklipning; vil ikke kongen og hans menn følge din tjener dit! Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, forat vi ikke skal være dig til uleilighet. Og han nødde ham, men han vilde enda ikke gå med og ønsket ham lykke til. Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med dig? Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham. Og Absalom bød sine tjenere og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til eder: Hugg Amnon ned! (-)så skal I drepe ham; vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt eder det! Vær modige og vis eder som djerve menn! Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongesønnene op og satte sig på hver sitt muldyr og flyktet. Mens de ennu var på veien, kom det rykte til David: Absalom har slått alle kongens sønner ihjel, og ikke en eneste av dem er blitt tilbake. Da stod kongen op og sønderrev sine klær og kastet sig ned på jorden, og alle hans tjenere stod der med sønderrevne klær. Men Jonadab, sønn av Davids bror Simea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge menn, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død; for efter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dag han krenket hans søster Tamar. Så må nu min herre kongen ikke la det gå sig til hjerte at de sier: Alle kongens sønner er død! Nei, det er bare Amnon som er død. Imidlertid flyktet Absalom. Da den mann som holdt vakt, så sig omkring, fikk han se mange folk som drog frem fra veien bak ham ved siden av fjellet. Da sa Jonadab til kongen: Der kommer kongens sønner; det er gått som din tjener sa. Ikke før hadde han talt ut, så kom kongens sønner, og de gråt høit, og kongen og alle hans menn brast også i lydelig gråt. Men Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesur. Og David sørget over sin sønn hele tiden. Da nu Absalom var flyktet og hadde draget til Gesur, blev han der tre år. Dette avholdt kong David fra å dra ut imot Absalom; for han hadde trøstet sig over Amnons død.
2 Samuel 13:1-39 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
En tid senere hendte dette: Davids sønn Absalom hadde en vakker søster som het Tamar. Henne var Amnon, en annen av sønnene til David, blitt glad i. Amnon lengtet slik etter Tamar, søsteren sin, at han kjente seg rent syk. For han så ingen mulighet til å komme henne nær, siden hun var jomfru. Men Amnon hadde en venn som het Jonadab. Han var sønn av Davids bror Sjima. Jonadab var en svært klok mann. Han sa til Amnon: «Hvorfor er du så nedtrykt hver eneste morgen, kongssønn? Vil du ikke si meg det?» Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, søsteren til min bror Absalom.» Da sa Jonadab til ham: «Legg deg til sengs og lat som om du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La Tamar, søsteren min, komme og gi meg mat. Hun kan lage den til her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd.» Amnon la seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon: «La Tamar, søsteren min, komme og lage et par hjerteformede kaker mens jeg ser på, så kan jeg få dem av hennes egen hånd.» Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: «Gå til din bror Amnons hus, og lag til maten for ham!» Og Tamar gikk hjem til sin bror Amnon, der han lå til sengs. Hun tok deig, knadde den og laget til kakene mens han så på, og hun stekte dem. Så tok hun pannen og tømte dem ut foran ham. Men han ville ikke spise. Amnon ba alle gå ut. Og da de var gått, sa han til Tamar: «Bær maten inn på soverommet, så jeg kan ta imot den av din egen hånd.» Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn i rommet til sin bror Amnon. Men da hun rakte dem fram til ham så han kunne spise, grep han fatt i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster!» Men hun svarte: «Nei, bror! Krenk meg ikke. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skammelig handling! Hvor skulle vel jeg gå med min skam? Og du, du vil bli regnet blant de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil nok ikke nekte deg å få meg.» Men han ville ikke høre på henne. Han tok henne med makt, krenket henne og lå med henne. Da ble Amnon fylt av et brennende hat til henne. Han hatet henne sterkere enn han før hadde elsket henne. Han sa til henne: «Reis deg og gå din vei!» Hun svarte: «Nei, bror! Sender du meg bort, vil det være en enda større ugjerning enn den første du gjorde mot meg.» Men han ville ikke høre på henne. Han ropte på tjenestegutten sin og sa: «Få henne ut herfra og lås døren etter henne!» Tamar hadde på seg en sid kjole med lange ermer, for kongens døtre gikk kledd slik så lenge de var jomfruer. Tjeneren viste henne ut av huset og låste døren etter henne. Tamar strødde støv på hodet, rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og med hånden på hodet gikk hun skrikende bort. Da sa hennes bror Absalom til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster, han er din bror. Ta deg ikke nær av dette!» Så ble Tamar sittende ensom og forlatt hjemme hos sin bror Absalom. Da kong David fikk høre om dette, ble han brennende harm. Siden sa ikke Absalom et ord til Amnon, verken godt eller vondt. Han hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans. To år senere hadde Absalom saueklipping i Baal-Hasor, i nærheten av Efraim. Dit innbød han alle kongssønnene. Han gikk til kongen og sa: «Nå skal din tjener klippe sauene. Vil ikke du, konge, og tjenerne dine bli med?» Men kongen svarte: «Nei, min sønn. Vi vil ikke komme alle sammen. Det ville bli for mye bry for deg.» Absalom prøvde å overtale ham. Kongen ville ikke komme, men velsignet ham. Da sa Absalom: «Om ikke du vil, så la i det minste min bror Amnon bli med.» Kongen spurte: «Hvorfor skal han være med?» Men Absalom overtalte ham til å la både Amnon og alle de andre kongssønnene bli med ham. Absalom ga de unge mennene sine følgende ordre: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da skal jeg si til dere: Hugg Amnon ned! Så dreper dere ham. Vær ikke redde! Det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær sterke og modige!» Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp på muldyrene sine og rømte. Mens de ennå var underveis, hørte David rykter om at Absalom hadde hugget ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen. Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg mot jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede klær. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. Dette har Absalom planlagt helt fra den dagen Amnon krenket Tamar, søsteren hans. Bry deg ikke om det når de nå sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.» I mellomtiden hadde Absalom flyktet. Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet. Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det hadde seg slik din tjener sa.» Ikke før hadde han snakket ferdig, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle tjenerne brast også i gråt. Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Men David sørget over sønnen sin dag og natt. Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år. Etter hvert holdt kongen opp å bære nag til Absalom. For han var kommet over Amnons død.
2 Samuel 13:1-39 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
En tid senere hendte det som nå skal fortelles. Davids sønn Absalom hadde en vakker søster som hette Tamar. Henne var Amnon, en annen av sønnene til David, blitt glad i. Amnon lengtet slik etter Tamar, søsteren sin, at han kjente seg rent syk. For han så ingen mulighet til å komme henne nær, siden hun var jomfru. Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab; han var sønn av Davids bror Sjima. Jonadab var en meget klok mann. Han sa til Amnon: «Hvorfor ser du så dårlig ut hver eneste morgen, kongesønn? Vil du ikke si meg det?» Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, søsteren til min bror Absalom.» Da sa Jonadab til ham: «Legg deg til sengs og lat som om du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La Tamar, søsteren min, komme og gi meg mat. Hun kan lage den til her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd.» Amnon la seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon: «La Tamar, søsteren min, komme og lage et par hjertekaker mens jeg ser på, så kan jeg få dem straks hun er ferdig med dem.» Da sendte David bud til Tamar inne i slottet: «Gå hjem til din bror Amnon, og lag til maten for ham!» Tamar gikk da hjem til sin bror Amnon, der han lå til sengs. Hun tok deig, knadde den og laget til kakene mens han så på, og stekte dem. Så tok hun pannen og tømte dem ut foran ham; men han ville ikke spise. Amnon bad alle gå ut derfra. Og da alle var gått, sa han til Tamar: «Bær maten inn i kammerset, så jeg kan ta imot den av din egen hånd.» Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn i rommet til sin bror Amnon. Men da hun rakte dem fram til ham så han kunne spise, grep han fatt i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster!» Men hun svarte: «Nei, bror! Før ikke vanære over meg. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skjenselsdåd! Hvor skulle jeg da gjøre av meg med min skam? Du vil bli regnet for en av de verste ugjerningsmennene i Israel. Snakk heller med kongen; han vil nok ikke nekte deg å få meg.» Men han ville ikke høre på henne; han tok henne med makt og lå med henne. Men etterpå ble Amnon fylt av et brennende hat til henne. Han hatet henne sterkere enn han før hadde elsket henne. Han sa til henne: «Reis deg og gå din vei!» Hun svarte: «Nei, bror! Dersom du sender meg bort, vil det være en enda større ugjerning enn den første du gjorde mot meg.» Men han ville ikke høre på henne. Han ropte på tjeneren som stelte for ham, og sa: «Få denne kvinnen ut av huset og steng døren etter henne!» Tamar hadde på seg en sid kjole med lange ermer, for kongens døtre brukte slike klær så lenge de ikke var gift. Tjeneren viste henne ut av huset og stengte døren etter henne. Tamar strødde støv på hodet, rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og med hånden på hodet gikk hun skrikende bort. Da sa hennes bror Absalom til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster, han er jo din bror. Ta deg ikke nær av dette.» Så ble Tamar sittende ensom og sorgfull hjemme hos sin bror Absalom. Da kong David fikk høre om alt dette, ble han brennende harm. Siden sa Absalom ikke et ord til Amnon, verken godt eller vondt. Han bar hat til Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans. To år senere hadde Absalom saueklipping i Ba'al-Hasor, som ligger ved Efraim. Dit innbød han alle kongssønnene. Han gikk til kongen og sa: «Nå skal din tjener klippe sauene. Vil ikke du, konge, og mennene dine bli med?» Men kongen svarte: «Nei, min sønn; vi vil ikke komme alle sammen. Det ville bli for mye bry for deg.» Absalom prøvde å overtale ham, men kongen ville ikke komme og sa farvel til ham. Absalom sa da: «Men om ikke du vil, så la i hvert fall min bror Amnon bli med.» Kongen spurte: «Hvorfor skal han være med?» Men Absalom overtalte ham til å la Amnon og alle de andre kongssønnene bli med ham. Absalom sa til mennene sine: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da vil jeg si til dere: Hogg Amnon ned! Så skal dere drepe ham. Vær ikke redde, det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær modige og vis dere som djerve menn!» Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp, kastet seg på muldyrene sine og rømte. Mens de ennå var på veien, nådde det ryktet til David at Absalom hadde hogd ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen. Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle mennene hans stod omkring ham med klærne flerret. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. For det har etter Absaloms egne ord vært avgjort helt fra den dagen han krenket Tamar, søsteren hans. Bry deg derfor ikke om det når de sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.» I mellomtiden hadde Absalom flyktet. Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet. Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det har gått slik din tjener sa.» Ikke før hadde han snakket ut, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans satte i å gråte og klage. Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Hele tiden sørget David over sønnen sin. Absalom flyktet og drog til Gesjur. Der ble han i tre år. Etter hvert holdt kongen opp å bære nag til Absalom. For han var kommet over sorgen etter Amnons død.