2 Krønikebok 35:20-27 - Compare All Versions

Del

En tid etter at alt dette hadde gått for seg, og da Josjia hadde fått huset i stand, dro kongen i Egypt, Neko, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Og Josjia dro ut mot ham. Da sendte Neko bud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det kongehuset som jeg ligger i krig med. Og Gud har sagt at jeg skulle være snar! Hold opp med å stride mot Gud. Han er med meg. Ellers vil han ødelegge deg! Men Josjia ville ikke dra bort fra ham. Han forkledde seg og ville kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn, men dro ut for å kjempe mot ham i Megiddo-dalen. Men bueskytterne skjøt på kong Josjia. Og kongen sa til tjenerne sine: Før meg bort! Jeg er hardt såret. Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham til Jerusalem på en annen av vognene hans. Der døde han, og ble begravet i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. Jeremia sang en klagesang over Josjia. Og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josjia, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene. Det som ellers er å fortelle om Josjia og om de fromme gjerningene han gjorde i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov, og det som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er oppskrevet i boken om Israels og Judas konger.

En tid etter at alt dette hadde hendt og Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen i Egypt, opp til kamp ved Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia dro ut imot ham. Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Juda-konge? Det er ikke mot deg jeg drar ut i dag, men mot det kongehuset jeg ligger i strid med. Og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Slutt med å sette deg opp mot Gud, som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han forkledde seg og ville kjempe imot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men dro ut til kamp på Megiddo-sletten. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til mennene sine: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» Mennene fikk ham da ut av stridsvognen og over i den andre vognen hans og kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt på sine fedres gravplass, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. Jeremia stemte i en likklage over Josjia, og siden den gangen har alle sangerne og sangerinnene sunget om Josjia i likklagene sine. Det ble en fast skikk i Israel, og de er skrevet ned blant likklagene. Det som ellers er å fortelle om Josjia og den trofaste kjærligheten han viste, i samsvar med det som står skrevet i HERRENS lov, alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det står skrevet i boken om Israels og Judas konger.

En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham. Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene. Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov, alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.

Etter alt dette, da Josjia hadde gjort huset i stand, kom Neko, Egypts konge, opp for å stride mot Karkemisj ved Eufrat. Josjia dro ut mot ham. Men han sendte budbærere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Jeg har ikke kommet imot deg i dag, men mot det huset jeg er i strid med. Gud befalte meg å skynde meg. Hold deg fra å sette deg opp mot Gud – for Han er med meg – ellers utsletter Han deg.» Likevel ville ikke Josjia vende seg bort fra ham, men han tok på seg en forkledning, så han kunne stride med ham. Han ville ikke høre på Nekos ord fra Guds munn. Så dro han ut for å stride i Megiddodalen. Men bueskytterne traff kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: «Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.» Tjenerne hans tok ham derfor ut av vognen og over i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem. Så døde han og ble begravd i en av gravene til sine fedre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. Også Jeremia sang en klagesang over Josjia. Til denne dag omtaler alle sangere og sangerinner Josjia i sine klagesanger. De gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i Klagesangene. De andre Josjias gjerninger og all den barmhjertigheten han gjorde, etter det som er skrevet i Herrens lov, og hans gjerninger fra først til sist, se, de er skrevet ned i boken om kongene i Israel og Juda.

En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham. Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med, {de. mot Assyrias konge} og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig! Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen. Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret. Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias. Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene. Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov, hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.