1 Kongebok 9:1-28

Del

1 Kongebok 9:1-28 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da Salomo hadde fullført arbeidet med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det han ønsket å gjøre, da åpenbarte Herren seg andre gangen for Salomo, slik han hadde åpenbart seg for ham i Gibeon. Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager. Hvis du nå vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, med et helt hjerte og i oppriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover, så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone. Men hvis dere og deres barn vender dere bort fra meg og ikke holder de bud og lover som jeg har gitt dere, men går bort for å dyrke andre guder og tilbe dem, da vil jeg utrydde Israel av det landet jeg har gitt dem. Det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Og Israel skal bli til et ordspråk og til en spott blant alle folk. Selv om dette huset er aldri så høyt, så skal likevel alle som går forbi det, bli forferdet og spotte. Og når noen da spør: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset? - da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og dyrket dem, derfor har Herren ført all denne ulykken over dem. Da nå de tjue årene var gått som Salomo hadde brukt til å bygge de to husene, Herrens hus og kongens hus, ga kong Salomo tjue byer i Galilea til Hiram, kongen i Tyrus, som hadde hjulpet ham med sedertre og sypresstre og gull, så mye han ønsket. Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byene Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem. Han sa: Hva er dette for byer du har gitt meg, bror? Og han kalte dem Kabuls* land, og det heter de den dag i dag. Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tjue talenter gull. Dette er grunnen til at kong Salomo tok ut pliktarbeidere til å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser: Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser og satt ild på byen og drept kana’aneerne som bodde der. Så hadde han gitt byen i medgift til sin datter, Salomos kone. Men Salomo bygde Geser opp igjen. Likeså bygde han opp nedre Bet-Horon og Ba’alat og Tadmor i ørkenen der i landet, og alle de forrådsbyene han hadde, byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt det andre han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det landet han rådde over. Alle som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt - alle de etterkommere av disse folk som var blitt igjen i landet fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem tok Salomo til arbeidspliktige treller, og det har de vært til denne dag. Men Salomo tok ikke noen av Israels barn til å være trell. De var hans krigsmenn og hoffmenn og høvdinger og våpensveiner og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet. De hadde tilsyn med de folkene som utførte arbeidet. Så snart faraos datter hadde flyttet opp fra Davids by til det huset som han hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og fredsoffer på det alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse ved det alteret som sto for Herrens åsyn. Og så bygde han huset ferdig. Kong Salomo bygde også skip i Esjon-Geber, som ligger ved Eilat på bredden av Rødehavet* i Edoms land. Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skipene sammen med Salomos folk. De kom til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, og førte det hjem til kong Salomo.

1 Kongebok 9:1-28 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det Salomo ønsket å gjøre, skjedde det: Herren viste seg for Salomo den andre gangen, slik Han hadde vist seg for ham i Gibeon. Herren sa til ham: «Jeg har hørt ditt bønnerop og din bønn om nåde, som du har båret fram for Mitt ansikt. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la Mitt navn bo der til evig tid, og Mine øyne og Mitt hjerte skal være der alle dager. Hvis du vandrer for Mitt ansikt, slik din far David gjorde, med et helt og oppriktig hjerte, så du gjør etter alt det Jeg har befalt deg, og du følger Mine lover og Mine dommer, da skal Jeg grunnfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik Jeg lovte din far David da Jeg sa: ‘Det skal aldri mangle noen mann på Israels trone.’ Men hvis dere eller deres barn skulle vende dere bort fra å følge Meg, så dere ikke holder Mine bud og Mine lover som Jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem, da skal Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem. Dette huset som Jeg har helliget for Mitt navn, skal Jeg kaste bort fra Mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og et skjellsord blant alle folk. Dette huset er blitt opphøyet, men hver den som går forbi det, skal bli forundret over det, spotte og si: ‘Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?’ Da skal de svare: ‘Fordi de forlot Herren sin Gud, Han som førte deres fedre ut av landet Egypt, og fordi de har holdt seg til andre guder og tilbedt dem og dyrket dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.’» Da det hadde gått 20 år, og Salomo hadde bygd ferdig de to husene, Herrens hus og kongens hus, skjedde det at kong Salomo ga 20 byer i Galilea-landet til Hiram, kongen av Tyros, han som hadde forsynt Salomo med seder, sypress og gull, så mye han ville ha. Da kom Hiram fra Tyros for å se på byene som Salomo hadde gitt ham. Men han likte dem ikke. Så sa han: «Hva slags byer er det du har gitt meg, min bror?» Han kalte dem Kabul-landet, som de heter til denne dag. Så sendte Hiram 120 talenter gull til kongen. Dette er beretningen om de pliktarbeiderne kong Salomo kalte sammen for å bygge Herrens hus, hans eget hus og Millo, muren rundt Jerusalem, Hasor, Megiddo og Geser. Farao, Egypts konge, hadde nemlig dratt opp og inntatt Geser. Han hadde satt fyr på den og brent den, han hadde drept kanaaneerne som bodde i byen, og gitt byen som medgift til sin datter, Salomos kone. Men Salomo bygde Geser opp igjen, også Nedre Bet-Horon, Ba’alat og Tamar i ødemarken, i landet, alle byene som Salomo hadde til lager, byer for stridsvognene hans og byer for hestfolket hans og alt det Salomo ønsket å bygge i Jerusalem, i Libanon og i hele landet han hersket over. Salomo kalte sammen pliktarbeidere fra folket som var blitt igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels barn, det vil si, etterkommere av dem som var igjen i landet, slike som Israels barn ikke hadde klart å utslette fullstendig. Slik har det vært til denne dag. Men Salomo gjorde ingen av Israels barn til slavearbeider, fordi de var stridsmenn og hans tjenere. De var førere hos ham, hoffmenn, befalingsmenn for vognene og hestfolket hans. Andre var ledere for tjenestemennene som var satt over arbeidet hos Salomo. Det var 550 som hersket over folket som gjorde arbeidet. Men Faraos datter flyttet fra Davids by og dro opp til huset, det Salomo hadde bygd for henne. Etter det bygde han Millo. Tre ganger i året bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer på alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse sammen med dem som sto for Herrens ansikt. Slik gjorde han huset ferdig. Kong Salomo bygde også en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger i nærheten av Eilat, ved stranden mot Sivhavet, i Edomlandet. Så sendte Hiram tjenerne sine med flåten, sjømenn som var kjent med havet, for å arbeide sammen med Salomos tjenere. De reiste til Ofir og skaffet seg 420 talenter gull derfra, og de tok det med til kong Salomo.

1 Kongebok 9:1-28 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre, da åpenbarte Herren sig annen gang for Salomo, likesom han hadde åpenbaret sig for ham i Gibeon. Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn; jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager. Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og i opriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover, så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone. Men hvis I og eders barn vender eder bort fra mig og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk. Og skal dette hus enn bli høit så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte. og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus? da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem. Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus, gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket. Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byer Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem. Han sa: Hvad er dette for byer du har gitt mig, min bror? Og han kalte dem Kabuls {et navn som uttrykker ringeakt.} land; så heter de den dag idag. Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull. Med de pliktarbeidere som kong Salomo uttok for å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser, hadde det sig således: Farao, kongen i Egypten, hadde draget op og inntatt Geser og satt ild på det og drept kana'nittene som bodde i byen, og gitt den i medgift til sin datter, Salomos hustru; men Salomo bygget Geser op igjen, og likeså bygget han op Nedre-Bet-Horon og Ba'lat og Tadmor i ørkenen der i landet, og alle de oplagsbyer han hadde, og byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over. Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt(-) deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok Salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag. Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til træl; de var hans krigsmenn og hans tjenere og høvdinger og drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet. Så snart Faraos datter var flyttet op fra Davids stad til det hus som han hadde bygget for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer på det alter han hadde bygget for Herren, og han brente røkelse ved det alter som stod for Herrens åsyn, og hadde nu huset ferdig. Kong Salomo lot også bygge skiber i Esjon-Geber, som ligger ved Elot på bredden av det Røde Hav i Edoms land. Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk. De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo.

1 Kongebok 9:1-28 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

Da Salomo hadde bygd ferdig HERRENS hus, kongeborgen og alt det andre som han ønsket å gjøre, viste HERREN seg for ham for annen gang, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon, og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ditt rop om nåde som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, og jeg vil la navnet mitt bo der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alle dager være vendt mot det. Og du, så sant du vandrer for mitt ansikt slik din far David gjorde, med helt hjerte og i oppriktighet, og så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og lover, da skal jeg la din kongetrone stå fast i Israel for alltid, slik som jeg lovet din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg og ikke holder de budene og forskriftene som jeg har gitt dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem, da skal jeg utrydde israelittene fra det landet jeg ga dem. Det huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk. Om dette huset er aldri så praktfullt, skal alle som går forbi, gispe forferdet og plystre hånlig og spørre: «Hvorfor har HERREN handlet slik mot dette landet og dette huset?» Og da skal folk svare: «Det er fordi de forlot HERREN sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilba og dyrket. Derfor har HERREN ført all denne ulykken over dem.» Da de tjue årene var gått som Salomo hadde brukt til å bygge de to husene, HERRENS hus og kongeborgen, ga han Hiram, kongen i Tyros, tjue byer i Galilea. For Hiram hadde hjulpet ham med sedertre, sypresstre og gull, så mye han ønsket seg. Men da Hiram kom fra Tyros for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke. Han sa: «Hva er dette for slags byer du har gitt meg, min bror?» Han kalte dem for Kabul-landet, og det heter det den dag i dag. Men Hiram sendte kongen hundre og tjue talenter gull. Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge HERRENS hus, sitt eget hus, Millo, Jerusalems bymur, Hasor, Megiddo og Geser: Farao, kongen i Egypt, dro opp og inntok Geser. Han satte byen i brann og drepte alle kanaaneerne som bodde der. Siden ga han byen i medgift til sin datter, som ble gift med Salomo. Salomo bygde opp igjen Geser og Nedre Bet-Horon, Baalat og Tamar i ødemarken der i landet, og alle byene hvor Salomo hadde lagerhus, og de byene hvor han hadde vognene og hestene sine. Han bygde også alt han ønsket seg både i Jerusalem og i Libanon, i hele det riket han hersket over. I landet var det fortsatt igjen en befolkning som ikke tilhørte Israels folk: amoritter, hetitter, perisitter, hevitter og jebusitter. Salomo la pliktarbeid på etterkommerne av disse folkene, så mange som ennå var igjen fordi israelittene ikke hadde klart å utrydde dem, la Salomo pliktarbeid på. Slik har det vært til denne dag. Men han satte ingen av israelittene til å gjøre slavearbeid; de var krigere, hoffmenn, høvdinger, våpenbærere, vognkommandanter og ryttere. Tallet på de arbeidslederne Salomo hadde, var fem hundre og femti. De hadde tilsyn med arbeidsfolkene. Så snart faraos datter hadde flyttet fra Davidsbyen opp til det huset Salomo hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. Tre ganger om året bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer på det alteret han hadde bygd for HERREN, og han brente røkelse for HERRENS ansikt. Slik fullførte han tempelet. Kong Salomo bygde en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger ved Eilat, i Edom-landet, ved Sivsjøens kyst. På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn. De dro til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo.

1 Kongebok 9:1-28 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

Da Salomo hadde fullført Herrens hus, slottet og alt det andre som han ønsket å gjøre, viste Herren seg for ham igjen, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon, og sa til ham: Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg. Jeg har vigslet dette huset som du har bygd, og vil la mitt navn bo der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det. Så sant du vandrer for mitt åsyn med helt hjerte og ærlig sinn, som din far David gjorde, så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og bud, så skal jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovte din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg, og ikke holder de bud og forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men gir dere til å dyrke andre guder og kaste dere ned for dem, da vil jeg utrydde israelittene fra det landet jeg gav dem. Det huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk. Enda dette huset er så ruvende, skal alle som går forbi, grøsse og spotte og spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik mot dette landet og dette huset?» Da skal folk svare: «Det er fordi de forlot Herren sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilbad og dyrket. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.» Da de tjue årene var gått som Salomo brukte til å bygge de to husene, templet og slottet, gav han Hiram, kongen i Tyrus, tjue byer i Galilea. For Hiram hadde hjulpet ham med sedertre, sypresstre og gull, så mye han ville ha. Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke. Han sa: «Hva er dette for slags byer du har gitt meg, bror?» Og til denne dag kaller en dem for Kabul-landet. Hiram hadde sendt kongen hundre og tjue talenter gull. Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge Herrens hus, sitt eget hus, Millo og murene rundt Jerusalem, rundt Hasor, Megiddo og Geser: Farao, kongen i Egypt, hadde gjort en hærferd og tatt Geser. Han hadde brent byen og drept kanaaneerne som bodde der. Siden hadde han gitt byen i medgift til sin datter, som ble gift med Salomo. Salomo bygde Geser opp igjen, og likeså Nedre Bet-Horon, Ba'alat og Tamar i ødemarken der i landet, alle byene hvor Salomo hadde lagerhus, de byene hvor han hadde vognene og hestene sine, og alt det andre som han fikk lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon, i hele det riket han rådde over. Alle som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt, etterkommerne etter disse folkene, så mange som ennå var igjen i landet, fordi israelittene ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem gjorde Salomo til pliktarbeidere, og det har de vært til denne dag. Men av israelittene satte han ingen til å gjøre trellearbeid; de var krigere, hoffmenn, høvdinger, våpensveiner og høvedsmenn for stridsvognene og hestfolket. Tallet på de arbeidsformennene Salomo hadde, var fem hundre og femti. De hadde tilsyn med arbeidsfolkene. Så snart faraos datter hadde flyttet fra Davids-byen opp til det huset han hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. Tre ganger om året bar Salomo fram brennoffer og måltidsoffer på det alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse for Herrens åsyn. Så bygde han templet ferdig. Kong Salomo bygde også skip, i Esjon-Geber som ligger ved Eilat, på stranden av Sivsjøen i Edom. På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn. De drog til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo.