1 Kongebok 7:1-51
1 Kongebok 7:1-51 Norsk Bibel 88/07 (NB)
På sitt eget hus bygde Salomo i tretten år før han ble ferdig med hele huset. Han bygde Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høyt, på fire rader søyler av sedertre og med bjelker av sedertre over søylene. Det var tekt med sedertre over de sidekamrene som hvilte på søylene, og som var førtifem i tallet, femten i hver rad. Vinduene sto i tre rader, og vindu mot vindu i tre høyder. Alle dørene og dørstolpene var firkantet, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken i alle tre høyder. Så laget han søylehallen, femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler, og foran den igjen var det en trappeoppgang. Så laget han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen. Den var kledd med sedertre fra den ene enden av gulvet til den andre. Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gården innenfor forhallen, var bygd på samme måten. Også for faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygde Salomo et hus som var likt denne forhallen. Alt dette var av kostbare steiner, hogd etter mål og skåret med sag både på innsiden og utsiden, like fra grunnen og opp til murkanten, og så på utsiden til den store borggården. Grunnmuren var lagt med kostbare og store steiner, steiner på ti alen og steiner på åtte alen. Over dem var det kostbare steiner, hogd etter mål, og sedertre. Rundt omkring den store borggården var det tre lag tilhogd stein og ett lag sederbjelker, slik det var rundt den indre forgården til Herrens hus og rundt forhallen til slottet. Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyrus. Han var sønn av en enke av Naftalis stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunne gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeidet han ville ha utført. Han laget de to kobbersøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søylen. Han laget to søylehoder av støpt kobber til å sette på toppen av søylene. Hvert søylehode var fem alen høyt. På søylehodene som var på toppen av søylene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder - sju på hvert søylehode. Og han laget to rader med granatepler rundt omkring ved det ene flettverket som skulle dekke søylehodene på toppen av søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. Og søylehodene på toppen av søylene var laget som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen. På begge søylene var det søylehoder ovenfor den utbuktningen som var nærmest ved flettverket. Og granatepler, to hundre i tallet, hang i rader rundt omkring på det andre søylehodet. Så reiste han søylene ved forhallen til templet. Søylen som han satte på den høyre siden, kalte han Jakin*, og den som han satte på den venstre siden, kalte han Boas**. På toppen av søylene var det utsmykning formet som liljer. Så var arbeidet med søylene ferdig. Så laget han det støpte havet*. Det var ti alen fra den ene randen til den andre og var helt rundt. Det nådde fem alen i høyde, og en snor på tretti alen nådde rundt det. Nedenfor randen var det gresskar rundt omkring havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskar, og de var støpt i ett med havet. Havet sto på tolv okser. Tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot sør, og tre vendte mot øst. Havet hvilte på dem, og de hadde bakkroppen vendt innover. Kummen var en håndsbredd tykk. Kanten var som randen på et beger, lik en liljeblomst. Den rommet to tusen bat. Så laget han ti fotstykker av kobber. Hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt. Fotstykkene var laget slik: Det var lister på dem - lister mellom kantlistene. Og på listene mellom kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og likeså over kantlistene. Over og under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og de fire føttene hadde bærearmer. De var faststøpt under karet. På hver av dem var det kranser. Åpningen på karet var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, og hadde et underlag på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer, men tverrlistene var firkantete, ikke runde. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene var på fotstykket. Hvert hjul var halvannen alen høyt. Hjulene var laget som vognhjul, akslene og ringene og ekene og navene på dem var alt sammen støpt. Det var fire bærearmer på de fire hjørnene av hvert fotstykke. Bærearmene var i ett med fotstykket. Øverst på fotstykket var det en halv alens forhøyning, helt rund. Håndtakene og listene var øverst på fotstykket og var støpt i ett med det. På flatsiden av håndtakene og på listene skar han ut kjeruber, løver og palmer, etter som det var rom til på hver av dem, og løvverk rundt omkring. Slik laget han de ti fotstykkene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form. Så laget han ti kobberkar. Hvert kar rommet førti bat og var fire alen i tverrmål. Det var ett kar på hvert av de ti fotstykkene. Og han satte fem av fotstykkene på høyre side av huset og fem på venstre side. Havet satte han på høyre side av huset, mot sørøst. Hiram laget askebøttene og ildskuffene og skålene til å stenke blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeidet han gjorde for kong Salomo til Herrens hus. Til sammen var det: De to søylene og de to skålene på søylehodene på toppen av søylene, de to flettverkene til å dekke de to skålene på søylehodene på toppen av søylene, de fire hundre granateplene til de to flettverkene - to rader granatepler til hvert flettverk - til å dekke de to skålene på søylehodene som var over søylene, og de ti fotstykkene og de ti karene på fotstykkene, og havet og de tolv oksene under havet, og askebøttene og ildskuffene og skålene til å stenke blod med. Alt dette som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i leirjorden mellom Sukkot og Sartan. Salomo lot være å veie alle disse tingene fordi mengden var så stor, kobberets vekt ble ikke undersøkt. Salomo laget også alle de andre tingene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulle ligge på, og lysestakene, fem på høyre og fem på venstre side - foran det innerste rommet - av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull, og fatene og knivene og skålene til å stenke blod med, og røkelsesskålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rommet i huset, Det aller helligste, og dørene til det forreste rommet i huset, Det hellige - alt var av gull. Da det nå var fullført, alt det arbeidet som Salomo lot utføre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene. Han la det ned i skattkamrene i Herrens hus.
1 Kongebok 7:1-51 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Men Salomo brukte 13 år på å bygge sitt eget hus. Da hadde han fullført hele huset sitt. Han bygde også skoghuset i Libanon. Det var 100 alen langt, 50 alen bredt og 30 alen høyt, med fire rader med søyler av sedertre og bjelker av sedertre oppå søylene. Det var kledd med sedertre over bjelkene, som hvilte på 45 søyler, 15 i hver rad. Det var vinduer med faste rammer i tre rader, og vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker. Alle dørene og dørstolpene hadde firkantede rammer. Vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker. Han laget også søylehallen. Den var 50 alen lang og 30 alen bred. Foran dem var det en søylegang med søyler, og foran disse var det en trappeoppgang. Så laget han en hall til tronen, domshallen, hvor han kunne dømme. Den var kledd med sedertre fra gulv til tak. Huset der han bodde, hadde enda en forgård innenfor hallen, laget av samme slags håndverk. Et hus som var likt denne hallen, laget Salomo også til Faraos datter, henne han hadde tatt til kone. Alt dette var av kostbare steiner, skåret til etter bestemte mål, passet til med sager både innvendig og utvendig, helt fra grunnmuren og opp til murkanten, og på samme måten på utsiden av den store forgården. Grunnmuren var av kostbare steiner, store steiner. Noen av dem var ti alen og noen åtte alen. Over den var det kostbare steiner, hogd etter bestemte mål, og sedertre. Den store forgården var omsluttet av tre rader med hogde steiner og en rad med bjelker av sedertre, slik det også var rundt den indre forgården til Herrens hus og forgården til huset. Kong Salomo sendte bud og hentet Hiram fra Tyros. Han var sønn av en enke fra Naftalis stamme, og hans far var en mann fra Tyros, en bronsesmed. Han var fylt med visdom, forstand og kunnskap til å arbeide med all slags bronsearbeid. Så kom han til kong Salomo og gjorde alt arbeidet hans. Han støpte to søyler av bronse. Hver av dem var 18 alen høy, og en snor på tolv alen målte omkretsen på hver av dem. Så laget han to søylehoder av støpt bronse til å sette på toppen av søylene. Høyden på det ene søylehodet var fem alen, og høyden på det andre fem alen. Det var laget et flettverk med kranser av kjeder til søylehodene som sto på toppen av søylene. Det var sju kjeder til det ene søylehodet og sju til det andre. Slik fikk han laget søylene og to rader med granatepler over flettverket helt rundt for å dekke søylehodene som var på toppen. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. Søylehodene som var på toppen av søylene i forhallen, var formet som liljer på fire alen. Søylehodene på de to søylene hadde også granatepler øverst ved den ovale overflaten som var ved siden av flettverket. På hvert søylehode var det 200 slike granatepler i rader hele veien rundt. Så reiste han søylene ved forhallen til tempelet. Han satte opp søylen på høyre side og ga den navnet Jakin, og han satte opp søylen på venstre side og ga den navnet Boas. Toppen av søylene var utformet som liljer. Slik ble arbeidet med søylene fullført. Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og omkretsen var 30 alen målt med målesnor. Under kanten var det kunstferdige blomsterknopper helt rundt, ti for hver alen, helt rundt havet. De kunstferdige blomsterknoppene var støpt i to rader da det ble støpt. Det sto på tolv okser. Tre vendte ansiktet mot nord, tre vendte ansiktet mot vest, tre vendte ansiktet mot sør og tre vendte ansiktet mot øst. Havet hvilte på dem, og bakkroppen på dem vendte innover. Det var en håndsbredd tykt. Kanten var utformet som kanten på et beger, som en lilje i blomst. Det rommet 2000 bat. Han laget også ti vognstativer av bronse. Hver vogn var fire alen lang, fire alen bred og tre alen høy. Slik var utformingen av vognstativene: De hadde bord, og bordene var mellom rammene. På bordene som var mellom rammene, var det løver, okser og kjeruber. På toppen av rammene var det en forhøyning. Nedenfor løvene og oksene var det kranser av flettet arbeid. Hver vogn hadde fire bronsehjul og akslinger av bronse, og de fire føttene hadde bærestøtter. Under karet var det støtter av støpt bronse ved siden av hver krans. Åpningen på karet inne i kransen på toppen var en alen i diameter. Åpningen var rund, formet som en forhøyning, en og en halv alen i utvendig diameter. På åpningen var det også inngraveringer, men bordene var firkantede, ikke runde. Under bordene satt de fire hjulene, og akslingene til hjulene var festet til vognen. Høyden på et hjul var en og en halv alen. Utformingen av hjulene var som utformingen av vognhjul. Boltene til akslingene, felgene, eikene og navene var alle av støpt bronse. Det var fire støtter i de fire hjørnene av hver vogn. Støttene var en del av selve vognstativet. På toppen av vognen, i en høyde av en og en halv alen, var den fullstendig rund. Og på toppen av vognen var kantene og bordene støpt sammen. På platene som ble brukt til kanter, og på bordene inngraverte han kjeruber, løver og palmetrær, der det var ledig plass på hver av dem. Og det var kranser helt rundt. Slik laget han de ti vognstativene. Alle var støpt på samme måte, etter samme mål og samme form. Så laget han ti kar av bronse. Hvert kar rommet 40 bat, og hvert kar var fire alen. På hver av de ti vognene var det et kar. Han satte fem vognstativer på den høyre siden av huset og fem på den venstre siden av huset. Han satte havet på den høyre siden, mot sørøst. Hiram laget karene, ildskuffene og skålene. Så avsluttet Hiram alt det arbeidet han skulle gjøre for kong Salomo, til Herrens hus: de to søylene, de to skålformede søylehodene som var på toppen av de to søylene, de to flettverkene som dekket de to skålformede søylehodene på toppen av søylene, 400 granatepler til de to flettverkene – to rader med granatepler til hvert flettverk til å dekke de to skålformede søylehodene på toppen av søylene – de ti vognstativene og ti kar på vognene, havet, de tolv oksene under havet, karene, ildskuffene og skålene. Alle disse gjenstandene som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankpolert bronse. På sletten ved Jordan fikk kongen støpt dem i leirformer, mellom Sukkot og Saretan. Salomo veide ikke noen av disse gjenstandene, for de var så mange. Vekten av bronsen ble ikke fastslått. Slik fikk Salomo laget hele innredningen til Herrens hus: gullalteret, gullbordet hvor skuebrødene skulle ligge, lysestakene av rent gull, fem på høyre side og fem på venstre side foran Ordets helligdom, med blomstene og lampene og vekesaksene av gull, bollene, saksene, skålene, karene og ildpannene av rent gull og festene av gull, både til dørene til den indre helligdommen, Det Aller Helligste, og til dørene for hele tempelhuset. Så ble det avsluttet, alt arbeidet som kong Salomo hadde gjort for Herrens hus. Salomo kom med alle de hellige gavene fra hans far David: sølvet og gullet og redskapene. Han la alt i skattkamrene til Herrens hus.
1 Kongebok 7:1-51 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
På sitt eget hus bygget Salomo i tretten år før han blev ferdig med hele huset. Han bygget Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høit, på fire rader sederstolper og med sederbjelker ovenpå stolpene. Det var tekket med sedertre ovenover de sidekammer som hvilte på stolpene, og som var fem og firti i tallet, femten i hver rad. Der var tre rader bjelkelag og vindu mot vindu i tre høider. Alle dørene og dørstolpene var firkantede, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken, i alle tre høider. Så gjorde han søilehallen, femti alen lang og tretti alen bred; og foran den var det en forhall med søiler, og foran den igjen var det en trappeopgang. Så gjorde han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen; den var klædd med sedertre fra den ene ende av gulvet til den andre. Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gård innenfor forhallen, var bygget på samme vis. Også for Faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygget Salomo et hus som var likt denne forhall. Alt dette var av kostbare stener, tilhugget efter mål og skåret med sag innentil og utentil, like fra grunnen og op til murkanten og utenfra til den store gård. Grunnvollen var lagt med kostbare og store stener, stener på ti alen og stener på åtte alen. Og ovenpå der var det kostbare stener, hugget efter mål, og sedertre. Rundt omkring den store gård var det tre lag huggen sten og ett lag sederbjelker, likesom det var med den indre forgård til Herrens hus og med husets forhall. Kong Salomo sendte bud efter Hiram fra Tyrus. Han var sønn av en enke av Naftali stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunde gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeid han vilde ha gjort. Han gjorde de to kobbersøiler; den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søile. {den var tolv alen i omfang} Og han gjorde to søilehoder støpt av kobber til å sette på toppen av søilene; hvert søilehode var fem alen høit. På søilehodene som var på toppen av søilene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder(-)syv på hvert søilehode. Og han gjorde to rader med granatepler rundt omkring ved det ene av de nettverk som skulde dekke søilehodene på toppen av søilene, og således gjorde han også med det andre søilehode. Og søilehodene på toppen av søilene var gjort som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen. På begge søilene var det søilehoder, også ovenover tett ved den utbukning som var på den andre side av nettverket, og granateplene var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring på det andre søilehode. Så reiste han søilene ved templets forhall; den søile han satte på høire side, kalte han Jakin, {de. han (Gud) skal gjøre fast} og den som han satte på venstre side, kalte han Boas, {de. i ham er det (templet) sterkt} På toppen av søilene var det liljeformet arbeid. Så var arbeidet med søilene ferdig. Så gjorde han det støpte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det nådde fem alen i høiden, og en snor på tretti alen nådde rundt om det. Nedenfor dets rand var det kolokvinter rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti på hver alen; det var to rader med kolokvinter, og de var støpt i ett med havet. Havet stod på tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot øst; havet hvilte på dem, og deres bakkropper vendte alle innefter. Kummens tykkelse var en håndsbredd, og dens rand var som randen på et beger, lik en liljeblomst; den rummet to tusen bat. Så gjorde han de ti fotstykker av kobber; hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høit. Og fotstykkene var gjort således: Det var fyllinger på dem(-)fyllinger mellem kantlistene; og på fyllingene mellem kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og ovenover kantlistene var det et underlag, {nemlig til å sette karene i} og nedenunder løvene og oksene var det nedhengende løvverk. Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og dets fire føtter hadde bærearmer; de var støpt på nedenunder karet; på hvert av dem var det løvverk på den andre side. Og åpningen på det {karet.} var innenfor kransen og opefter en alen høi, og dens {kransens.} åpning var rund, gjort som et underlag, halvannen alen, {nemlig i gjennemsnitt} og også på dens åpning var det billedverk, men sidefyllingene var firkantede, ikke runde. De fire hjul satt under fyllingene, og hjultappene satt på fotstykket, og hvert hjul var halvannen alen høit. Hjulene var gjort som vognhjul; tappene og ringene og ekene og navene på dem(-)det var alt sammen støpt. Det var fire bærearmer på de fire hjørner av hvert fotstykke; bærearmene var i ett med fotstykket. ¥verst på fotstykket var det en halv alens forhøining, aldeles rund, og oventil på fotstykket satt håndtakene og fyllingene, som var i ett med det. Og på flatene av håndtakene og på fyllingene skar han ut kjeruber, løver og palmer, efter som det var rum til på hver av dem, og løvverk rundt omkring. Således gjorde han de ti fotstykker; de var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form. Så gjorde han ti kobberkar; hvert kar rummet firti bat og var fire alen i tverrmål; det var ett kar på hvert av de ti fotstykker. Og han satte fem av fotstykkene på høire side av huset og fem på venstre side, og havet satte han på høire side av huset, mot sydøst. Hiram gjorde askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeid han gjorde for kong Salomo til Herrens hus; det var: to søiler og to skåler på søilehodene på toppen av søilene, og de to nettverk til å dekke de to skåler på søilehodene på toppen av søilene, og de fire hundre granatepler til de to nettverk(-)to rader granatepler til hvert nettverk(-)til å dekke de to skåler på søilehodene som var ovenpå søilene, og de ti fotstykker og de ti kar på fotstykkene, og havet og de tolv okser under havet, og askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Alle disse ting som Hiram gjorde for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i lerjorden mellem Sukkot og Sartan. Salomo lot alle disse ting være uveid, fordi de var så overvettes mange; kobberets vekt blev ikke undersøkt. Salomo gjorde også alle de ting som skulde være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulde ligge på, og lysestakene, fem på høire og fem på venstre side(-)foran koret(-)av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull, og fatene og knivene og skålene til å sprenge blod med og røkelse-skålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rum i huset(-)det Allerhelligste(-)og til dørene i det forreste rum i huset(-)det Hellige(-)av gull. Da nu alt det arbeid var ferdig som kong Salomo lot gjøre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene; han la det ned i skattkammerne i Herrens hus.
1 Kongebok 7:1-51 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Salomo bygde på kongeborgen sin i tretten år før han fikk den ferdig. Han bygde Libanon-skoghuset. Det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt. Det hadde fire rader med søyler av sedertre, og oppå søylene var det sederbjelker. Det var et tak av sedertre over takbjelkene som lå ned mot søylene. I alt var det førtifem, femten i hver rad. Huset hadde tre rader vinduer med karmer. Vinduene lå rett imot hverandre i tre høyder. Alle dørene og vinduene hadde firkantede karmer og vendte rett imot hverandre i tre høyder. Han bygde også søylehallen, som var femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler med et skjermtak foran. Dessuten bygde han tronhallen, også kalt Domshallen, for der holdt han rettergang. Han kledde den med sedertre fra gulv til tak. Hans eget hus, det som han bodde i, lå i den andre gården innenfor forhallen. Det var bygd på den samme måten. Salomo bygde også et hus for faraos datter, som han hadde giftet seg med. Det lignet forhallen. Alle disse bygningene var av kostbare steiner som var hugget etter mål. De var skåret til med steinsag både på innsiden og utsiden, fra grunnmuren til gesimsen og på yttersiden ut mot den store borggården. Grunnmuren var av kostbare og store steiner, steiner på ti alen og åtte alen. Over dem var det kostbare steiner som var hugget etter mål, og sedertre. Rundt den store forgården var det tre lag med tilhugget stein og ett lag med sederbjelker. Slik var det også rundt den indre forgården til HERRENS hus og rundt forhallen. Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyros. Han var sønn av en enke fra Naftali stamme, og hans far var en kobbersmed fra Tyros. Hiram var full av visdom, innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til Salomo og utførte alt håndverket for kongen. Hiram støpte de to bronsesøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og det trengtes en snor på tolv alen for å nå omkring den. Den andre søylen var like stor. Så laget han to søylehoder til å sette på toppen av søylene. De var støpt av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. På søylehodene øverst på søylene var det slyngornamenter: blomsterranker i form av lenkearbeid, sju for hvert av søylehodene. Han laget to rader med granatepler omkring det ene av ornamentene som skulle dekke søylehodene øverst på søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. Hodene øverst på søylene i forhallen var formet som lotusblomsten og målte fire alen. Rundt begge søylehodene, like ovenfor den buede formen på den andre siden av ornamentet, var det to hundre granatepler i rekker. Han reiste søylene ved forhallen til tempelet. Han reiste opp den høyre søylen og kalte den Jakin. Så reiste han opp den venstre søylen og kalte den Boas. Øverst på søylene var det lotusblomster, skåret ut for hånd. Nå var arbeidet med søylene fullført. Så laget han havet av støpt metall. Det var sirkelformet og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og omkretsen målte tretti alen med målesnor. Nedenfor kanten var det prydgresskar hele veien rundt. De omkranset hele havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskarutsmykning, støpt i ett med havet. Havet sto på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de sto alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem. Det var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Havet rommet to tusen bat. Så laget han ti vognstativer i bronse. Hvert stativ var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt. Vognstativene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene. På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også over rammelistene. Under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. Hvert vognstativ hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under vannfatet. Bak hver av dem var det kranser. Åpningen for hvert vognstativ var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, hadde form av en sokkel og var på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantede, ikke runde. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på vognstativet. Hvert hjul var halvannen alen høyt. Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt. De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert vognstativ. Bærearmene var en del av stativet. Øverst på hvert vognstativ var det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst og var en del av stativet. På flatsidene av håndtakene og på tverrlistene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring. Slik laget han de ti vognstativene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form. Så laget han ti bronsefat. Hvert fat tok førti bat og målte fire alen. Det var ett fat for hvert av de ti vognstativene. Fem av vognstativene satte han på høyre side av tempelet og fem på den venstre. Havet satte han på tempelets høyre side mot sørøst. Hiram laget grytene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var Hiram ferdig med alt håndverksarbeid han skulle gjøre for kong Salomo til HERRENS hus: to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to slyngornamenter til å dekke de to skålene; de fire hundre granateplene til de to slyngornamentene – to rader granatepler til hvert ornament, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene; de ti vognstativene og de ti fatene til hvert av dem; havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det; grytene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette utstyret som Hiram laget for kong Salomo til HERRENS hus, var av skinnende bronse. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. Salomo satte på plass alt utstyret, som var i slike mengder at det ikke var mulig å si hvor mye bronsen veide. Salomo fikk også laget alle de andre gjenstandene som skulle være i HERRENS hus: gullalteret og gullbordet til skuebrødene; lysestakene, fem til høyre og fem til venstre foran Det aller helligste, av rent gull, blomsterornamentene, lampene og tengene av gull; bollene, lysesaksene, offerskålene, kannene og glopannene av rent gull. Panelet på dørene til det innerste rommet, Det aller helligste, og panelet på dørene til tempelhallen var dekket av gull. Så var det fullført, alt arbeidet som kong Salomo hadde latt utføre på HERRENS hus. Og han flyttet dit de tingene som hans far David hadde viet til Herren: både sølvet og gullet og alt utstyret. Han la det inn i skattkamrene i HERRENS hus.
1 Kongebok 7:1-51 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Salomo bygde på kongeborgen sin i tretten år før han fikk den ferdig. Først bygde han Libanon-skoghuset; det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt. Det hadde fire rader med søyler av sedertre, og oppå søylene var det sederbjelker. Over siderommene som hvilte på søylene, var det et tak av sedertre. I alt var det førtifem rom, femten i hver rad. Huset hadde tre rader vinduer med karmer. Vinduene lå rett imot hverandre i tre høyder. Alle dørene og vinduene hadde firkantete karmer og vendte rett imot hverandre i tre høyder. Så bygde han søylehallen, som var femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler og foran den igjen et skjermtak. Deretter bygde han tronhallen, hvor han holdt rettergang: Domshallen. Han kledde den med sedertre fra gulvet til takbjelkene. Hans eget hus, det som han bodde i, lå i den andre gården innenfor forhallen. Det var bygd på den samme måten. Salomo bygde også et hus for faraos datter, som han hadde tatt til hustru. Det lignet også forhallen. Alle disse bygningene var av kostbare steiner som var hogd etter mål. De var skåret til med steinsag både på innsiden og utsiden, fra grunnvollen opp til murkransen og fra utkanten av borgen inn til den store borggården. Grunnmuren var av kostbare og store steiner, steiner på ti alen og på åtte alen. Over dem var det kostbare steiner som var hogd etter mål, og sedertre. Rundt den store borggården var det tre lag med tilhogd stein og ett lag med sederbjelker. Slik var det også rundt den indre forgården til Herrens hus og rundt forhallen til slottet. Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyrus. Han var sønn av en enke fra Naftali-stammen, og hans far var en kobbersmed fra Tyrus. Hiram var en dyktig mann og hadde stor innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til Salomo og utførte alt det arbeidet kongen ville ha gjort. Hiram støpte de to bronsesøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og det trengtes en snor på tolv alen for å nå omkring den. Den andre søylen var like stor. Så laget han to søylehoder til å sette på toppen av søylene. De var støpt av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. På søylehodene øverst på søylene var det flettverksarbeider. Det hang sju snorer som lignet kjeder, på hvert søylehode. Han laget to rader med granatepler omkring det ene av flettverkene som skulle dekke søylehodene øverst på søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. Søylehodene øverst på søylene i forhallen var formet som lotusblomster og målte fire alen. På begge søylehodene, like ovenfor utbuktningen på den andre siden av flettverket, var det granatepler. De var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring søylehodene. Han reiste søylene ved forhallen til templet. Den søylen han satte på høyre side, kalte han Jakin; og den han satte på venstre side, kalte han Boas. Øverst på søylene var det støpt lotusblomster. Nå var arbeidet med søylene fullført. Så laget han det støpte hav. Det var helt rundt og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og det trengtes en snor på tretti alen for å nå rundt det. Nedenfor kanten var det gresskar rundt omkring det, ti på hver alen. Det var to rader med gresskar, og de var støpt i ett med havet. Havet stod på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de stod alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem. Karet var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Det rommet to tusen bat. Så laget han ti understell for offerkjeler. De var av bronse, og alle var fire alen lange, fire alen brede og tre alen høye. Understellene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene. På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også på rammelistene. Over og under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. Hvert understell hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under kjelen. Bak hver av dem var det kranser. Åpningen for kjelen var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund og hadde et underlag på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantete, ikke runde. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på understellet. Hvert hjul var halvannen alen høyt. Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt. De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert understell. Bærearmene var støpt i ett med understellet. Øverst på hvert understell gikk det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst på understellet og var støpt i ett med det. På flatsidene av håndtakene og på bærearmene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring. Slik laget han de ti understellene for offerkjeler. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form. Så laget han ti kjeler av bronse. Hver kjele tok førti bat og var fire alen i tverrmål. Det var en kjele for hvert av de ti understellene. Fem av understellene satte han på sørsiden av templet og fem på nordsiden. Havet satte han på sørsiden, ved det sørøstre hjørnet. Hiram laget askefatene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var han ferdig med alt det arbeidet han skulle gjøre for kong Salomo til Herrens hus: to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to flettverksarbeider til å dekke de to skålene; de fire hundre granateplene til de to flettverkene, to rader granatepler til hvert flettverk, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene; de ti understellene og de ti kjelene på dem; havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det; askefatene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende bronse. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. Salomo lot være å veie alle disse tingene fordi mengden var så stor. Ingen kunne si hvor mye bronsen veide. Salomo fikk også laget alt det andre som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulle ligge på; lysestakene foran det innerste rommet, fem på sørsiden og fem på nordsiden, av fint gull, med blomster, lysesaksene og tengene av gull; bollene, knivene, offerskålene, kannene og glopannene av fint gull. På utsiden var dørene til det innerste rommet i huset, til Det aller helligste, og dørene til tempelhallen dekket av gull. Så var det fullført, alt arbeidet som kong Salomo hadde latt utføre på Herrens hus. Og han flyttet dit de tingene som hans far David hadde viet til Herren, både sølvet og gullet og karene. Han la det inn i skattkamrene i Herrens hus.