Hvor skal jeg gå bort ¬fra din Ånd, hvor skal jeg flykte ¬fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, ¬er du der, rer jeg leie i dødsriket, ¬er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der ¬havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, ¬den holder meg fast. Og sier jeg: ¬«La mørket dekke meg og lyset omkring meg ¬bli til natt», så er ikke mørket ¬mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang ¬jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem ¬var kommet. Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, ¬er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, ¬er jeg ennå hos deg.
Les Salmene 139
Del
Sammenlign alle versjoner: Salmene 139:7-18
Lagre vers, les offline, se undervisningsklipp og mer!
YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring
Hjem
Bibel
Leseplaner
Videoer