Matteus 25:14-30

Matteus 25:14-30 N78BM

Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem alt han eide: En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han. Han som hadde fått fem talenter, gikk bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom med fem til og sa: «Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.» Hans herre svarte: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Så kom han fram som hadde fått to talenter, og sa: «Herre, du gav meg to talenter; se, jeg har tjent to til.» Og hans herre svarte: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Til slutt kom han fram som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» Men herren svarte ham: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti! For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast så denne unyttige tjener ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring