Klagesangene 4
4
Klage over Sions undergang
1Å, hvor gullet har mistet ¬sin glans,
det fine gull er skjemt.
De hellige steinene ¬ligger strødd
på alle gatehjørner.
# 4,1 de hellige steinene edelstener, bilde på «Sions gjeve sønner» (v. 2).
2Å, Sions gjeve sønner,
verd sin vekt i rent gull,
nå aktes de bare som leirkar,
som pottemakeren har laget.
3Selv sjakaler holder juret fram,
så ungene får suge.
Men kvinnene i mitt folk ¬er hjerteløse,
de ligner strutsen på øde sletter.
# 4,3 strutsen den bryr seg ikke om ungene sine. Sml. Job 39,19. # Job 39,16ff
4Spedbarnas tunge henger fast
ved ganen fordi de tørster.
Småbarna tigger om brød,
men ingen gir dem en bit. #Sal 137,6; Klag 2,11.12
5De som før spiste fine retter,
ligger forkomne på gatene.
De som før ble båret ¬på skarlagen,
ligger nå på søppeldyngen.
6Det mitt folk ¬har gjort seg skyldig i,
er verre enn synden i Sodoma,
som ble lagt i grus ¬på et øyeblikk
uten at noen løftet en hånd. #1 Mos 19,24; Jer 23,14
7Sions høvdinger var renere ¬enn snø
og hvitere enn melk.
Deres kropp var rødere ¬enn koraller,
de så ut som safir.
8Nå ser de svartere ut enn sot,
en kan ikke kjenne dem igjen ¬på gaten.
De er bare skinn og ben,
huden er blitt tørr som knusk.
9De som falt for sverd, ¬var bedre stilt
enn de som sultet i hjel;
for de tærtes bort og døde
fordi jorden ikke gav grøde.
10Kvinner som før var milde ¬og kjærlige,
kokte sine egne barn.
Barna ble til føde for dem
da mitt folk ble knust. #2,20+; Esek 5,10
11Herren gav sin harme fritt løp
og utøste sin brennende vrede.
På Sion tente han en ild
som fortærte alt til grunnen. #2,3
12Ingen konge på jorden,
nei, ingen i hele verden
kunne tro at en motstander ¬eller fiende
ville komme inn ¬gjennom Jerusalems porter.
13Det skjedde ¬fordi profetene syndet
og prestene førte skyld ¬over seg.
Blodet av rettferdige menn
lot de flyte midt i byen. #Jer 26,8ff
14Som blinde streifet de omkring
i gatene, tilsølt av blod,
så ingen kunne røre
klærne de hadde på seg. #4 Mos 35,33
15«Av veien! Uren!» ¬ropte folk til dem.
«Av veien, av veien! Ikke rør!»
Når de flykter ¬og flakker omkring,
sies det blant folkeslagene:
«De får ikke bli her lenger.» #3 Mos 13,45
16Herren selv har spredt dem,
han enset dem ikke lenger.
De tok ikke hensyn til prestene
og hadde ingen medynk ¬med de gamle. #5,12
17Vi stirret fremdeles etter hjelp
til øynene ble såre, ¬men forgjeves.
Fra vårt vakttårn ¬speidet vi etter et folk
som likevel ikke kunne hjelpe.
# 4,17 et folk egypterne. # Jes 30,5.7; Jer 37,5–8; Esek 29,6ff
18De lurte på våre fottrinn,
så vi ikke kunne gå på gatene.
Vår ende var nær, ¬vår tid var omme,
ja, vår siste stund var kommet.
19De som forfulgte oss, ¬var raskere
enn ørner i flukt ¬under himmelen.
Over fjellene jaget de oss,
i ødemarken lurte de på oss.
20Vår livsånde, Herrens salvede,
ble fanget i deres fallgraver.
Det var om ham vi tenkte:
«I ly av ham ¬skal vi leve blant folkene.»
# 4,20 Vår livsånde, Herrens salvede kongen. # 2 Kong 25,5.6; Jer 52,8.11
21Fryd og gled deg, ¬Edoms datter,
du som bor i landet Us.
Også til deg ¬skal det rekkes et beger;
du skal bli drukken ¬og kle deg naken.
# 4,21 Us [Job 1,1.] # Sal 137,7; Jer 25,15.21; 49,12; Esek 25,12ff; 35,2ff
22Din skyld er betalt, ¬du Sions datter,
han vil ikke føre deg ¬bort igjen.
Men din misgjerning ¬straffer han, Edom,
dine synder avslører han. #Jes 40,2
Markert nå:
Klagesangene 4: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Klagesangene 4
4
Klage over Sions undergang
1Å, hvor gullet har mistet ¬sin glans,
det fine gull er skjemt.
De hellige steinene ¬ligger strødd
på alle gatehjørner.
# 4,1 de hellige steinene edelstener, bilde på «Sions gjeve sønner» (v. 2).
2Å, Sions gjeve sønner,
verd sin vekt i rent gull,
nå aktes de bare som leirkar,
som pottemakeren har laget.
3Selv sjakaler holder juret fram,
så ungene får suge.
Men kvinnene i mitt folk ¬er hjerteløse,
de ligner strutsen på øde sletter.
# 4,3 strutsen den bryr seg ikke om ungene sine. Sml. Job 39,19. # Job 39,16ff
4Spedbarnas tunge henger fast
ved ganen fordi de tørster.
Småbarna tigger om brød,
men ingen gir dem en bit. #Sal 137,6; Klag 2,11.12
5De som før spiste fine retter,
ligger forkomne på gatene.
De som før ble båret ¬på skarlagen,
ligger nå på søppeldyngen.
6Det mitt folk ¬har gjort seg skyldig i,
er verre enn synden i Sodoma,
som ble lagt i grus ¬på et øyeblikk
uten at noen løftet en hånd. #1 Mos 19,24; Jer 23,14
7Sions høvdinger var renere ¬enn snø
og hvitere enn melk.
Deres kropp var rødere ¬enn koraller,
de så ut som safir.
8Nå ser de svartere ut enn sot,
en kan ikke kjenne dem igjen ¬på gaten.
De er bare skinn og ben,
huden er blitt tørr som knusk.
9De som falt for sverd, ¬var bedre stilt
enn de som sultet i hjel;
for de tærtes bort og døde
fordi jorden ikke gav grøde.
10Kvinner som før var milde ¬og kjærlige,
kokte sine egne barn.
Barna ble til føde for dem
da mitt folk ble knust. #2,20+; Esek 5,10
11Herren gav sin harme fritt løp
og utøste sin brennende vrede.
På Sion tente han en ild
som fortærte alt til grunnen. #2,3
12Ingen konge på jorden,
nei, ingen i hele verden
kunne tro at en motstander ¬eller fiende
ville komme inn ¬gjennom Jerusalems porter.
13Det skjedde ¬fordi profetene syndet
og prestene førte skyld ¬over seg.
Blodet av rettferdige menn
lot de flyte midt i byen. #Jer 26,8ff
14Som blinde streifet de omkring
i gatene, tilsølt av blod,
så ingen kunne røre
klærne de hadde på seg. #4 Mos 35,33
15«Av veien! Uren!» ¬ropte folk til dem.
«Av veien, av veien! Ikke rør!»
Når de flykter ¬og flakker omkring,
sies det blant folkeslagene:
«De får ikke bli her lenger.» #3 Mos 13,45
16Herren selv har spredt dem,
han enset dem ikke lenger.
De tok ikke hensyn til prestene
og hadde ingen medynk ¬med de gamle. #5,12
17Vi stirret fremdeles etter hjelp
til øynene ble såre, ¬men forgjeves.
Fra vårt vakttårn ¬speidet vi etter et folk
som likevel ikke kunne hjelpe.
# 4,17 et folk egypterne. # Jes 30,5.7; Jer 37,5–8; Esek 29,6ff
18De lurte på våre fottrinn,
så vi ikke kunne gå på gatene.
Vår ende var nær, ¬vår tid var omme,
ja, vår siste stund var kommet.
19De som forfulgte oss, ¬var raskere
enn ørner i flukt ¬under himmelen.
Over fjellene jaget de oss,
i ødemarken lurte de på oss.
20Vår livsånde, Herrens salvede,
ble fanget i deres fallgraver.
Det var om ham vi tenkte:
«I ly av ham ¬skal vi leve blant folkene.»
# 4,20 Vår livsånde, Herrens salvede kongen. # 2 Kong 25,5.6; Jer 52,8.11
21Fryd og gled deg, ¬Edoms datter,
du som bor i landet Us.
Også til deg ¬skal det rekkes et beger;
du skal bli drukken ¬og kle deg naken.
# 4,21 Us [Job 1,1.] # Sal 137,7; Jer 25,15.21; 49,12; Esek 25,12ff; 35,2ff
22Din skyld er betalt, ¬du Sions datter,
han vil ikke føre deg ¬bort igjen.
Men din misgjerning ¬straffer han, Edom,
dine synder avslører han. #Jes 40,2
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).