Job 6
6
Kraften svinner, og vennene svikter
1Da tok Job til orde og sa:
2Å, om mitt mismot kunne veies
og min ulykke legges ¬i vektskålen.
3For nå er den tyngre ¬enn sanden ved havet;
derfor taler jeg så tankeløst.
4Den Allmektiges piler ¬sitter i min kropp,
mitt indre suger giften i seg;
Guds redsler fylker seg ¬mot meg. #6,4 Den Allmektiges piler, Guds redsler motgang og ulykke, sendt av Gud.#5 Mos 32,23; Job 34,6; Sal 38,3
5Skriker et villesel ¬midt i det grønne,
rauter en okse når den har fôr?
6Hvem spiser det ¬som smaker flaut
fordi det ikke er saltet?
Er det noen smak ¬på stokkrosens saft?
7Det byr meg imot ¬å røre ved slikt,
det er som å spise bedervet mat.
8Å, om min bønn ble oppfylt,
om Gud ville innfri mitt håp!
9Å, om han besluttet ¬å knuse meg,
løftet sin hånd ¬og skar over min livstråd! #1 Kong 19,4
10Da hadde jeg likevel en trøst
og kunne hoppe av glede ¬under bitter smerte.
For jeg har ikke fornektet ¬Den Helliges ord. #5 Mos 6,6–9
11Har jeg kraft til å holde ut,
har jeg et mål å se fram til,
så jeg kan vente tålmodig?
12Er jeg så sterk som en stein,
og har jeg en kropp av bronse?
13Nei, jeg har ingen hjelp ¬i meg selv,
mitt håp om å berges er borte.
14Den som nekter å vise godhet ¬mot sin neste,
har ikke lenger frykt ¬for Den Allmektige. #1 Joh 3,17
15Mine brødre har sviktet ¬som en bekk,
som et elveleie ¬der vannet blir borte. #Sal 38,12; Jer 15,18
16Vannet kan bli grumset av is,
og snø kan blande seg i det.
17Men i tørketiden stilner elven;
når varmen kommer, ¬forsvinner den.
18Karavaner tar en annen vei;
de drar opp i ørkenen ¬og går til grunne.
19Karavaner fra Tema ¬speidet etter vann,
og reisende fra Saba ¬håpet på det samme.
20De var tillitsfulle, ¬men ble til skamme,
da de kom fram, ¬ble de skuffet.
21Slik er dere nå blitt for meg;
dere ser det som skremmer, ¬og blir redde.
22Har jeg noen gang sagt: ¬«La meg få!
Gi meg en gave ¬av det dere eier!
23Berg meg ut av fiendens grep,
fri meg fra voldsmenns hånd!»
24Gi meg rettledning, ¬så skal jeg tie,
vis meg hvordan ¬jeg har tatt feil!
25Oppriktige ord ¬kan vel ikke såre,
men hva hjelper formaning ¬fra dere? #Fork 12,11
26Tenker dere å refse meg ¬for mine ord?
En fortvilet mann ¬snakker ut i været.
27Kaster dere lodd ¬om foreldreløse barn,
eller kjøpslår dere om en venn?
28Gjør nå så vel å se på meg!
Jeg lyver dere ikke ¬midt opp i ansiktet.
29Tenk dere om ¬og gjør ingen urett!
Ja, tenk dere om, ¬for jeg har ennå rett.
30Er det da urett på min tunge,
har jeg ikke sans for det ¬som er ondt?
Markert nå:
Job 6: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).