Jesaja 30:1-17

Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund uten min Ånd. Slik legger de synd til synd. De drar av sted til Egypt uten å rådspørre meg. De vil søke vern hos farao og finne ly i Egypts skygge. Men det vern dere søker hos farao, skal bli til skam for dere, og det ly dere finner i Egypts skygge, skal bli til vanære. For om Israels høvdinger kommer til Soan, og dets sendemenn når fram til Hanes, så blir de alle til skamme hos et folk som ikke gagner dem, som verken er til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære. Domsord om dyrene i Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, der løve og løvinne holder til, der det er hoggorm og flygende slanger, fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter på kamelenes pukkelrygg til et folk som det ikke er gagn i. Den hjelp egypterne gir, er bare vind og tomhet. Derfor kaller jeg landet «Rahab som holder seg i ro». Gå nå og riss dette inn på en tavle for dem. Skriv det ned i en bok, så det i kommende tider kan være et evig vitnesbyrd. Ja, dette er et trassig folk, sønner som farer med løgn, barn som ikke lyder Herrens lov. Til seerne sier de: «Ikke se!» og til profetene: «Kom ikke til oss med syner om det som er rett! Si oss slikt som vi gjerne vil høre, la oss få hildrende syner! Vik av fra veien, bøy av fra stien, la oss være i fred for Israels Hellige!» Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere ringeakter dette ord, setter lit til vold og svik og støtter dere til det, derfor skal denne uretten bli for dere som revnen i en høy mur: Den brer seg videre helt til muren med ett, på et øyeblikk, styrter sammen. Den knuses likesom et leirkar som blir slått i stykker uten skånsel. Blant stykkene finnes det ikke et skår som kan brukes til å hente ild fra åren eller til å øse vann fra brønnen. Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. Dere sa: «Nei, med hester vil vi fare av sted,» – ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner vil vi kjøre.» – Ja, raske blir de som forfølger dere! Tusen skal fly når en eneste truer, for trusselen fra fem skal dere ta flukten, til bare en rest blir igjen av dere, som et samlingsmerke på en fjelltopp, som merkestangen på en haug.