142
1 # 57,1+ En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2Jeg roper høyt til Herren.
Jeg ber til Herren om nåde.
3Jeg øser ut min klage
og forteller ham om min nød.
4 # 140,6+ Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
På veien der jeg går, setter de snarer.
5 # 38,12+ Vend blikket mot høyre og se:
Ingen kjennes ved meg,
jeg har ikke noe sted å flykte,
ingen bryr seg om meg.
6 # 16,5+ # 142,6 i de levendes land >27,13. Herre, jeg roper til deg.
Jeg sier: Du er min tilflukt,
min del i de levendes land.
7Hør når jeg roper,
for jeg er fattig og hjelpeløs!
Fri meg fra dem som jager meg,
de er for sterke.
8Før meg ut av fengselet
så jeg kan prise ditt navn!
De rettferdige skal samle seg om meg,
for du gjør godt mot meg.