Salmene 102

102
1En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
2 Herre, hør min bønn,
la mitt rop nå fram til deg!
3 # 69,18+ Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
Vend øret til meg,
skynd deg, svar når jeg roper!
4For dagene mine svinner som røyk,
knoklene brenner som ild.
5Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,
jeg har glemt å spise mitt brød.
6 # Job 19,20 Jeg sukker og stønner,
jeg er bare skinn og bein.
7 # 102,7 pelikan, ugle urene fugleslag. Jf. 3 Mos 11,18. Jeg ligner en pelikan i ørkenen,
jeg er som en ugle blant ruiner.
8Jeg ligger våken,
jeg er som en enslig fugl på taket.
9 # 42,11; Jes 65,15 Fienden spotter meg hele dagen.
De som gjør narr av meg,
bruker navnet mitt til forbannelse.
10 # 42,4; 80,6 Jeg spiser aske som brød
og blander drikken min med tårer,
11for du er harm og vred på meg.
Du tok meg og kastet meg bort.
12 # 109,23 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
jeg visner bort som gress.
13 # 9,8+ Men du, Herre, troner til evig tid,
navnet ditt varer fra slekt til slekt.
14 # 51,20 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,
det er tid for å vise henne nåde,
timen er kommet.
15 # Neh 2,3; Dan 9,17 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,
de lider med henne som ligger i grus.
16 # Jes 59,19; 66,18 Folkeslag skal frykte Herrens navn,
alle jordens konger din herlighet.
17For Herren vil bygge Sion opp igjen
og vise seg i sin herlighet.
18 # 69,34 Han lytter når den nakne ber,
han forakter ikke deres bønn.
19 # 22,31f Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
et nyskapt folk skal prise Herren.
20 # 79,11 Han ser ned fra sin hellige høyde.
Fra himmelen ser Herren mot jorden
21for å høre sukket fra fangene,
løse dem som var dømt til døden.
22 # 22,28+; Jes 2,2f Herrens navn skal forkynnes i Sion,
hans lov og pris i Jerusalem
23når folk og riker samler seg
for å tjene Herren.
24Han har brutt ned min styrke på veien
og forkortet livet mitt.
25Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
Dine år varer i slekt etter slekt.
26 # 8,4; 24,2; 33,6; Hebr 1,10 Du grunnla jorden i gammel tid,
himmelen er et verk av dine hender.
27 # Jes 51,6; Matt 24,35; Hebr 1,11; 2 Pet 3,7.10 De skal gå til grunne, men du består.
De skal slites ut som klær,
du skifter dem ut, og de er borte.
28Men du er den samme,
dine år tar aldri slutt.
29 # 69,37+ Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.

Markert nå:

Salmene 102: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på