Markus 7
N11BM
7
Menneskebud og Guds bud
(Matt 15,1–20)
1Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2#Luk 11,38 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å skylle dem. 3#7,3 en håndfull vann =hellighet og renhet. overleveringen fra de gamle den muntlige loven som ble ført videre fra de store lovlærerne. =overlevering. For fariseerne, og jøder i det hele tatt, spiser ikke før de har helt en håndfull vann over hendene, i lydighet mot overleveringen fra de gamle. 4#Matt 23,25#7,4 når de … torget Berøring med mange ulike varer og mennesker medførte lett at man ble smittet av rituell urenhet. Jf. Esek 4,14; Luk 2,22; Joh 11,55; Apg 10,14. =hellighet og renhet. Og når de kommer fra torget, spiser de ikke noe uten å ha tatt et renselsesbad. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, som å dyppe krus og kar og kobberkjeler i vann. 5Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?» 6#Jes 29,13 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet:
Dette folket ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg,
for det de lærer, er menneskebud.
8Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.»
9Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering! 10#2 Mos 20,12; 21,17 For Moses sa: ‘Hedre din far og din mor’, og: ‘Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’. 11#7,11 korban hebr. ord for «tempelgave», brukt når man overlot eiendom til religiøst bruk. Jf. 3 Mos 27. Men dere godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: ‘Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban’ – det betyr en gave til tempelet. 12Da hindrer dere ham i å gjøre noe for far eller mor. 13Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
14Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent. 16#7,16 Om noen … hør Verset mangler i noen av de eldste håndskriftene. {{Om noen har ører å høre med, så hør!}}»
17Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. 18«Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? 19#Kol 2,16.21f#7,19 Dermed … all mat er ren =hellighet og renhet. Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21#Matt 15,19; Rom 1,29; 13,13; 1 Kor 5,10f; 6,9f; 2 Kor 12,20; Gal 5,19ff; Ef 5,3ff; Kol 3,5ff; 1 Tim 1,9f; 2 Tim 3,2ff For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
Kvinnen fra Fønikia
(Matt 15,21–28)
24 # 7,24 Tyros-området >3,8. Så brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25En kvinne der hadde en datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for føttene hans. 26#7,26 syrisk-fønikisk om folk fra kystområdet langs Middelhavet nordvest for Galilea. Fønikia hørte i nytestamentlig tid til den romerske provinsen Syria. Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren. 27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 28«Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har forlatt din datter.» 30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden hadde forlatt henne.
Den døve som hadde vondt for å tale
31 # Matt 15,29 # 7,31 Sidon >3,8 Galileasjøen >1,16 Dekapolis >5,20. Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32#5,23+ De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33#7,33 tok spytt … hans Bruk av spytt var vanlig i folkelig legekunst i både den gresk-romerske og den jødiske verden. Jf. 8,23. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34#7,34 Effata aram. ord. Jf. 5,41. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36#1,44+ Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37#Jes 35,5f; Matt 15,31 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål