Lukas 9
N11BM

Lukas 9

9
Apostlene sendes ut
(Matt 10,1.9–15; Mark 6,7–13)
1Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. 2#Mark 1,15#9,2 Så sendte … ut Jf. tittelen «apostel», som er gr. for «utsending». =tjenester. Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. 3#10,4f; 22,35 Og han sa til dem: «Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke to kjortler. 4Har dere tatt inn i et hus, så bli boende der til dere drar videre. 5#10,11#9,5 riste støvet av føttene symbolsk handling som uttrykk for at man avbrøt fellesskapet med noen. Jf. Neh 5,13; Luk 10,11; Apg 13,51. Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» 6Så dro de ut og gikk fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det gode budskapet og helbredet syke.
Herodes spør om Jesus
(Matt 14,1–2; Mark 6,14–16)
7 # 9,19f # 9,7 Landsfyrsten Herodes Herodes Antipas. Jf. 3,1. =Herodes-slekten. Landsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som hendte, men visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var blitt reist opp fra de døde, 8#9,8 Elia >1,17. andre at det var Elia som hadde vist seg, og andre igjen at det var en av de gamle profetene som var stått opp. 9#23,8#9,9 Johannes … halshugge Jf. Matt 14,3–12; Mark 6,14–29. Men Herodes sa: «Johannes har jeg latt halshugge. Hvem er da han som jeg hører slike ting om?» Og han ville gjerne møte ham.
Jesus metter fem tusen
(Matt 14,13–21; Mark 6,30–44; Joh 6,1–13)
10Apostlene vendte tilbake og fortalte Jesus alt det de hadde gjort. Da tok han dem med og trakk seg tilbake, bortover mot en by som heter Betsaida, for å være alene med dem. 11Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte å bli friske.
12Da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring for å få tak over hodet og finne noe å spise. Her er vi jo på et øde sted.» 13Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker», sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene» 14– det var omkring fem tusen menn. Så sa han til disiplene: «La dem sette seg ned i grupper på femti.» 15De gjorde som han sa, og lot alle sette seg. 16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til mengden. 17Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, tolv kurver i alt.
Peter bekjenner, og Jesus taler om sin død og oppstandelse
(Matt 16,13–16.21; Mark 8,27–33)
18En gang var han alene og ba. Bare disiplene var med ham. Da spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?» 19#9,7f «Døperen Johannes», svarte de, «men noen sier Elia og andre at en av de gamle profetene er stått opp.» 20#Matt 16,16+; Luk 2,11.26; 23,35; Apg 4,26#9,20 Messias >2,11. «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Guds Messias.» 21Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22#Hos 6,2; Matt 16,21+; Luk 9,44; 18,31ff#9,22 de eldste … skriftlærde gruppene som utgjorde Det høye råd, jødenes øverste organ. den tredje dagen Denne tellemåten innebærer at både dagen da Jesus dør, og dagen da han står opp, telles med. Han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.»
Å følge Jesus
(Matt 16,24–28; Mark 8,34–9,1)
23 # 14,27 # 9,23 ta sitt kors opp henspiller på den skikken at en som var dømt til korsfestelse, selv bar tverrbjelken ut til henrettelsesstedet. Jf. Joh 19,17. Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24#Matt 10,38f; Luk 17,33; Joh 12,25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. 25Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26#Matt 10,33+; Luk 12,9; 2 Tim 1,8 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. 27#21,32 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
Disiplene får se Jesu herlighet
(Matt 17,1–8; Mark 9,2–8)
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32#Joh 1,14; 2 Pet 1,16 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35#5 Mos 18,15; Matt 3,17+; Luk 3,22; Apg 3,22 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Jesus helbreder en gutt med en ond ånd
(Matt 17,14–18; Mark 9,14–20.25–27)
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble han møtt av en stor folkemengde. 38En mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, han er det eneste barnet jeg har! 39Rett som det er, tar en ånd tak i ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder. Den tar nesten livet av ham før den endelig slipper ham. 40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.» 41Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din!» 42Mens gutten ennå var på vei fram, kastet den onde ånden ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånden og helbredet gutten og ga ham tilbake til faren. 43Og alle var overveldet av Guds storhet.
Jesus taler på ny om sin lidelse og død
(Matt 17,22–23; Mark 9,30–32)
Mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene: 44#9,22; 18,31ff «Hør nøye etter hva jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.» 45Men de skjønte ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
Hvem er den største?
(Matt 18,1–5; Mark 9,33–37)
46 # 22,24 Disiplene begynte å gjøre seg tanker om hvem som kunne være den største av dem. 47Men Jesus skjønte hva de tenkte i hjertet. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg 48#Matt 10,40; Joh 13,20 og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
For eller mot
(Mark 9,38–40)
49 # Apg 19,13 Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» 50#11,23 Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! Den som ikke er mot dere, er med dere.»
Jesus og samaritanene
51 # 13,22; 17,11; 19,28 Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. 52#9,52 samaritansk landsby by som lå i landområdet Samaria. Samaritanene hadde oppført sin egen helligdom på Garisim-fjellet og var fiendtlig innstilt til dem som reiste gjennom landet for å valfarte til tempelet i Jerusalem. =samaritaner. Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53#Joh 4,9 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. 54#9,54 ild … fortære dem Yngre håndskrifter fortsetter: «slik som Elia gjorde». Jf. 2 Kong 1,10.12. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» 55#9,55 Dere vet ikke … men for å frelse Ordene finnes bare i yngre håndskrifter. Jf. 19,10; Joh 3,17. Men han snudde seg og talte strengt til dem. {{«Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»}} 56Så dro de til en annen landsby.
Jesus krever alt
(Matt 8,19–22)
57Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» 58Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
59Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» 60#Ef 2,5; 1 Tim 5,6; Åp 3,1 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
61 # 1 Kong 19,20f Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62#Fil 3,13 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål