Klagesangene 1

1
Første sang
Alef
א
1 # Jes 54,4 # 1,1 Klag 1–4 er alfabetiske dikt. Hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebr. alfabetet. byen Jerusalem, fremstilt som en kvinne. Klagesangene skildrer ulykkene som rammet byen da den ble inntatt av babylonerne i 587 f.Kr. og en del av folket ble ført i fangenskap. Ensom sitter hun,
den folkerike byen.
Hun er blitt enke,
den store blant folkene.
Dronningen blant landene
er blitt slave.
Bet
ב
2 # Jer 9,17 # 1,2 elskerne fremmede folk som Juda har søkt støtte hos. Hun gråter om natten,
kinnet er vått av tårer.
Ingen av elskerne
trøster henne.
Vennene har sveket,
de er blitt fiender.
Gimel
ג
3 # 5 Mos 28,65 Juda dro i eksil
etter nød og slaveri.
Hun bor blant folkene,
finner ikke hvile.
Forfølgerne tok henne igjen
der det var trangest.
Dalet
ד
4 # Jes 3,26; Jer 14,2 Veiene til Sion sørger,
ingen kommer til festene.
Byportene ligger øde,
prestene sukker.
Ungjentene klager,
selv har hun bitter sorg.
He
ה
5 # 5 Mos 28,43f Motstanderne er blitt herrer,
fienden lever trygt.
Herren har latt henne lide
for hennes mange synder.
Fienden drev småbarna
foran seg som fanger.
Waw
ו
6Datter Sion mistet
all sin prakt.
Høvdingene hennes lignet hjorter
som ikke finner beite.
Kraftløse gikk de
foran ham som jaget.
Zajin
ז
7Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,
fortidens prakt.
Folket falt for fiendehånd,
ingen hjelper fantes.
Fienden så på og lo
mens hun gikk under.
Het
ח
8 # Esek 16,37 Jerusalem har syndet grovt,
derfor er hun uren.
Alle som æret henne,
forakter henne,
de har sett henne naken.
Hun stønner og snur seg bort.
Tet
ט
9 # Jes 47,7; Luk 19,42 Urenheten syntes på kappen,
hun tenkte ikke det skulle ende slik.
Dypt sank hun,
ingen trøstet henne.
Herre, se min nød,
fienden triumferer!
Jod
י
10 # 5 Mos 23,3; Neh 13,1; Sal 79,1; Apg 21,28 Fienden grep
etter skattene hennes.
Hun så folkeslagene
gå inn i helligdommen,
de du nektet å komme
inn i din menighet.
Kaf
כ
11Hele folket hennes stønner
mens de leter etter brød.
De bytter skatter mot mat
for å berge livet.
Se, Herre, se hit!
Jeg er foraktet.
Lamed
ל
12 # Dan 9,12 Se hit,
dere som går forbi på veien.
Finnes det en smerte som min,
den som har rammet meg?
Den lar Herren meg lide
på sin brennende vredes dag.
Mem
מ
13Han sendte ild fra det høye,
den herjet i knoklene mine.
Han satte ut nett for føttene
og lot meg vike tilbake.
Han har gjort meg til en ødemark,
hele tiden er jeg syk.
Nun
נ
14 # Sal 38,5 Med hånden knyttet han sammen mine synder,
de ble bundet sammen til et åk.
De lå over nakken på meg,
og kreftene sviktet.
Herren ga meg i hendene
på folk jeg ikke kunne stå meg imot.
Samek
ס
15 # 2 Krøn 36,17; Jes 63,3; Åp 19,15 Herren vraket
alle mine krigere.
Han ropte ut for meg en høytid
da mine unge menn skulle knuses.
I vinpressen tråkket Herren ned
jomfruen, datter Juda.
Ajin
ע
16 # Jer 9,1; 14,17 Derfor gråter jeg,
tårene strømmer fra øynene.
Den som kan trøste og berge mitt liv,
er langt borte fra meg.
Barna mine ligger forlatt,
fienden var for sterk.
Pe
פ
17Sion rakte hendene ut,
ingen trøstet henne.
Herren ga befaling om Jakob,
fienden omringet ham.
Da ble Jerusalem
uren for dem.
Tsade
צ
18 # Dan 9,7ff Herren er rettferdig.
Jeg hadde trosset det han sa.
Hør da på meg, alle folk,
se hvordan jeg lider!
Unge jenter og gutter
måtte gå i fangenskap.
Qof
ק
19 # 1,2.11 Jeg ropte på elskerne mine,
de svek meg.
Mine prester og de eldste
døde i byen.
De lette etter mat
for å berge livet.
Resj
ר
20 # 5 Mos 32,25; Jer 4,19; 9,21 Se, Herre, jeg er i nød.
Magen er urolig,
hjertet vrir seg.
For jeg var full av trass.
Ute har sverd gjort meg barnløs,
inne hersker døden.
Sjin
ש
21 # Jer 51,35 De hører at jeg sukker,
ingen trøster meg.
Alle fiender hører om min ulykke og gleder seg.
Men det var du som sto bak.
Dagen du ropte ut, lot du komme.
Men det skal gå med dem som med meg.
Taw
ת
22Du må merke deg
all deres ondskap!
Gi dem igjen slik du ga meg igjen
for alle syndene mine.
For sukkene er mange,
og hjertet mitt er sykt.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på