Job 9
N11BM

Job 9

9
Job: Han ler når uskyldige fortviler
1Job tok til orde og sa:
2 # 4,17+ Jeg vet godt hvordan det er.
Kan et menneske ha rett mot Gud?
3Ville det føre sak mot ham,
så kunne det ikke svare på et eneste ord av tusen.
4Dyp er hans visdom, og stor er hans kraft.
Hvem trosser ham og slipper fra det?
5Han flytter fjell før de vet av det,
velter dem i sin vrede.
6 # Joel 2,10; Åp 6,12 # 9,6 jordens søyler Tanken er at jorden står på søyler som går ned i urhavet. Jf. 1 Sam 2,8; Sal 75,4; 104,5. Han rister jorden ut av lage,
jordens søyler skjelver.
7Han byr solen at den ikke skal gå opp,
og setter segl for stjernene.
8 # Sal 104,2; Jes 42,5; Matt 14,22–33 Han alene spente himmelen ut
og gikk på havets bølger.
9 # 38,31f; Am 5,8 Han skapte Bjørnen og Orion,
Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder.
10 # Job 5,9 Han gjør storverk ingen kan granske,
og under ingen kan telle.
11 # 23,8f Han går forbi meg, jeg ser det ikke.
Han drar fram, jeg merker ham ikke.
12 # 11,10; 23,13 Han river bort, hvem kan hindre ham?
Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
13 # Sal 89,11 # 9,13 Rahab her trolig en ødeleggende makt, et av havuhyrene. >7,12. =havet. Gud holder ikke sin vrede tilbake,
selv Rahabs hjelpere må bøye seg for ham.
14 # Rom 9,20 Skulle vel jeg kunne svare,
velge mine ord mot ham?
15Selv om jeg hadde rett, kunne jeg ikke svare,
jeg måtte be min dommer om nåde.
16Selv om jeg utfordret og han måtte svare,
tror jeg ikke han ville ha lyttet til meg,
17 # 38,1 han som knuser meg i stormen,
gir meg sår på sår uten grunn,
18nekter meg å trekke pusten,
fyller meg med bitter smerte.
19 # Fork 6,10 Gjelder det styrke, så har han den.
Gjelder det rett, kan han si: «Hvem stevner meg?»
20Selv om jeg har rett, erklærer min munn meg skyldig.
Er jeg uskyldig, dømmer den meg som falsk.
21Jeg er uskyldig, men kjennes ikke ved meg selv,
jeg forakter mitt eget liv.
22 # Fork 9,2f Det går ut på ett. Derfor sier jeg:
Uskyldig eller skyldig – han utsletter begge.
23Han sender en flom av brå død,
spotter når uskyldige fortviler.
24Jorden er lagt i den lovløses hånd.
Han dekker til dommernes øyne.
Om det ikke er han, hvem er det da?
25 # 7,6; Sal 90,10 Mine dager går fortere enn noen kan løpe.
De flyr av sted uten glimt av glede.
26De farer av sted som sivbåter,
som en ørn når den stuper mot byttet.
27Jeg sier til meg selv: «Glem klagen,
løft hodet og vær glad!»
28Likevel frykter jeg smertene,
jeg vet at du ikke frikjenner meg.
29Jeg blir jo kjent skyldig.
Hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
30 # Jes 1,18; Jer 2,22 Om jeg så vasket meg i snøvann
og renset hendene med lut,
31kaster du meg i gjørmegraven
så klærne mine avskyr meg.
32 # Fork 6,10 Ja, han er ikke et menneske som jeg,
så jeg kan gi ham svar
og vi kan møtes i retten.
33 # 1 Sam 2,25 Det finnes ingen dommer
som kan legge hånden på oss begge.
34 # 9,34 kjeppen trolig den kjeppen driveren bruker på dyret. Jf. Jes 9,4. Holdt han kjeppen sin borte fra meg
så hans redsler ikke skremte meg,
35da kunne jeg tale uten frykt.
Nå kan jeg ikke det.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål