Job 30
N11BM

Job 30

30
Min lyre er stemt for sørgesang
1Men nå ler de av meg,
de som er yngre av år,
med fedre som jeg nektet
plass blant mine gjeterhunder:
2«Hva nytte har jeg av hendene deres?
De har mistet sin manndomskraft.
3Nød og sult har gjort dem ufruktbare.
De går og gnager på tørre moer
som alt i går var øde og forlatt.
4 # 30,4 melde plante som vokser på tørre steder. Bladene har en besk smak; de ble kokt og brukt som grønnsaker. gyvelbusken busk som vokser i ørkenen. De plukker melde i krattet
og spiser røtter av gyvelbusken.
5De blir drevet ut av leiren,
folk roper etter dem som etter en tyv.
6I ville kløfter holder de til,
i jordhuler og grotter.
7De skriker som esler i krattet
og klynger seg sammen mellom tistler,
8barn av dårer, av folk uten navn,
kjeppjaget ut av landet.»
9 # 17,6; Sal 69,12f; Klag 3,14 Men nå er jeg spottevisen deres,
det er meg de sladrer om.
10 # 4 Mos 12,14; Sal 31,12; 44,14 De avskyr og unnviker meg,
åpenlyst spytter de på meg.
11Gud løsnet buestrengen min og knekket meg.
Derfor er de uten hemninger når de møter meg.
12Avkommet deres reiser seg på min høyre side,
de spenner bein på meg
og baner vei for ulykken.
13De bryter opp min sti,
de skor seg på min ulykke,
de som selv ingen hjelper har.
14De kommer som gjennom en vid revne,
mellom ruiner velter de fram.
15Redsler kaster seg over meg,
de jager min ære som vinden,
redningen blåser bort som en sky.
16For nå er min livskraft tømt ut,
og lidelsens dager har grepet meg.
17Natten går gjennom marg og bein,
verken gnager uten stans.
18 # 7,5 # 30,18 Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,
hendene hans snører kjortelen om meg.
19Så kaster han meg i søla,
jeg er som støv og aske.
20 # 19,7; Sal 22,3; Klag 3,8; Hab 1,2 Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.
Jeg står der, og du bare ser på meg.
21Du har snudd om og blitt grusom mot meg.
Med din veldige hånd angriper du meg.
22Du setter meg til å ri på stormen,
braket gjør meg skjelven.
23 # Jos 23,14; 1 Kong 2,2 Jeg vet du fører meg i døden,
til huset som samler alt levende.
24Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?
Roper de ikke om hjelp når de går under?
25 # Sal 35,13f; Rom 12,15 Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?
Sørget jeg ikke over de fattige?
26 # 2,10; 3,9; Jer 8,15; Am 5,20 Jeg håpet på det gode, men det onde kom,
jeg ventet på lys, og det ble mørke.
27 # 3,25f Det koker i meg, ustanselig.
Jeg har møtt trengslenes dager.
28Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol.
Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp.
29 # Mi 1,8 Jeg er blitt en bror av sjakaler,
holder lag med strutser.
30 # Klag 4,8 Huden er svart over hele meg,
og knoklene brenner av hete.
31 # Klag 5,15 Min lyre er stemt for sørgesang,
og fløyten gir lyd til gråt.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).

Lær mer om Bibelen 2011 bokmål