Job 21

21
Job: Hvor ofte slukner de urettferdiges lampe?
1Da tok Job til orde og sa:
2Hør etter hva jeg sier,
la det være trøsten dere gir.
3Bær over med meg mens jeg snakker;
når jeg har talt, kan dere spotte.
4Klager jeg over mennesket?
Har jeg ikke da grunn til å være utålmodig?
5 # 29,9; 39,37 Se på meg! Bli forferdet!
Hold dere for munnen!
6 # 20,2 For når jeg tenker tilbake, blir jeg skremt
og skjelver over hele kroppen.
7 # Sal 73,3ff; Jer 12,1f; Hab 1,13 Hvorfor får de urettferdige leve,
bli gamle og rike?
8Barna er trygge hos dem,
de ser etterkommere vokse opp.
9 # 5,17 Huset har fred for redsler.
Gud bruker ikke stokken på dem.
10Oksens paring slår ikke feil,
og kua kalver i rett tid.
11De slipper guttunger ut som sauer,
barna danser i glede.
12De synger til tromme og lyre
og jubler til fløytetoner.
13De nyter sine dager i lykke
og går til dødsriket uten smerte.
14 # 22,17 Men til Gud sier de: «Gå fra oss!
Vi har ikke lyst til å kjenne din vei.
15 # 2 Mos 5,2; Mal 3,14 Hvem er Den veldige, hvorfor skal vi tjene ham?
Hva får vi igjen for å påkalle ham?»
16 # Job 22,18; Sal 1,1 Ingen har lykken i sin egen hånd.
La urettferdiges råd være fjernt fra meg!
17 # 18,5; 38,15 Hvor ofte slukner lampen til de urettferdige?
Kommer vel ulykke over dem,
smerten han deler ut i sin vrede?
18 # Sal 1,4; 35,5; 83,14 Blir de som strå i vinden,
som agner stormen feier bort?
19 # 2 Mos 20,5; Jer 31,29f; Esek 18,2 Sparer Gud straffen til barna?
Han gir igjen så det kjennes,
20 # Sal 75,9 lar skyldneren se sin undergang med egne øyne
og drikke Den veldiges vrede.
21For hva bryr vel han seg om etterslekten
når hans tid er ute?
22 # 4,18; 15,15; Jes 40,13; Rom 11,34; 1 Kor 2,16 # 21,22 de høyeste kan henspille på englene. Men hvem kan belære Gud,
han som dømmer de høyeste?
23Den ene dør i sin velmakt,
fullstendig sorgløs og rolig,
24med bøtter fulle av melk,
knokler med saftig marg.
25Den andre dør med bittert sinn
og har aldri smakt det gode.
26 # 3,17–19; Fork 9,2f; Jes 14,11 Begge må ligge i støvet,
dekket av mark og kryp.
27Jeg kjenner tankene deres,
planene dere pønsker ut mot meg.
28For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?
Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»
29Har dere ikke spurt de veifarende?
Har dere ikke forstått det de varsler?
30For på ulykkens dag blir den onde spart,
på vredens dag blir han berget.
31Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,
hvem krever ham for det han har gjort?
32Nei, han blir båret til graven,
og ved gravkammeret holder de vakt.
33Han hviler mykt i dalens mold.
Alle vil følge etter,
og en talløs mengde har gått foran.
34Hvordan kan dere trøste meg med tomhet
og svare meg med svik?

Markert nå:

Job 21: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på