Job 15
15
Elifas: Munnen din dømmer deg
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2Ville en vis svare med luftige meninger
og fylle lungene med østavind,
3forsvare seg med gagnløs tale,
med ord som ikke duger?
4Selv gudsfrykten bryter du ned,
det blir mindre ettertanke for Guds ansikt.
5 # Luk 6,45 Det er din synd som lærer opp munnen,
du velger et listig språk.
6 # Matt 12,37 Munnen dømmer deg skyldig, ikke jeg.
Leppene vitner mot deg.
7 # Ordsp 8,25 Ble du født som det første mennesket,
ble du til før haugene var til?
8 # Jes 14,13f; Jer 23,18; Rom 11,34 Lyttet du da Gud holdt råd?
Holdt du visdommen for deg selv?
9 # 13,2 Vet du noe som ikke vi vet?
Forstår du noe som ikke vi forstår?
10 # 12,12 Også blant oss finnes gråhårede og gamle,
rikere på dager enn din far.
11Er Guds trøst og hans milde ord
for lite for deg?
12Hvorfor gjør hjertet deg urolig?
Hvorfor himler du med øynene?
13Du vender din ånd mot Gud,
tar sterke ord i din munn.
14 # 4,17+ Hvordan kan et menneske være rent
og en som er født av en kvinne, ha rett?
15 # 4,18f Gud stoler ikke engang på sine hellige,
selv himmelen er ikke ren i hans øyne,
16langt mindre et avskyelig og fordervet menneske
som drikker urett som om det var vann.
17Jeg vil si deg noe, hør på meg!
Jeg vil fortelle det jeg har sett,
18det de vise forkynte,
det fedrene ikke holdt tilbake.
19Bare til dem ble landet gitt,
der dro ingen fremmede gjennom.
20 # Jes 48,22 Den lovløse lever i uro alle sine dager,
voldsmannen lever ikke mange år.
21Redslene synger i hans øre,
i fredstid kommer noen for å herje.
22Han har ikke håp om å unnslippe mørket,
han er utsett til å falle for sverd.
23 # 18,12 Han streifer om etter brød – men hvor er det?
Han vet at en mørkets dag står klar for ham.
24Nød og trengsel skremmer ham,
som stridsklare konger overmanner de ham.
25Han har løftet sin hånd mot Gud
og strider mot Den veldige,
26stormer mot ham med krum nakke
bak et tykt og buet skjold.
27 # Sal 73,4ff Hans ansikt svulmer av fett,
han legger på seg rundt hoftene.
28Men han må slå seg ned i ødelagte byer
og i hus der ingen kan bo,
hus bestemt til å legges i ruiner.
29Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående;
grøden bugner ikke på hans jord.
30Han unnslipper ikke mørket;
heten svir av hans friske skudd,
og munnen slutter å puste.
31Ingen må stole på det som er tomt.
Han føres vill og får bare tomhet igjen.
32 # 8,12f; 22,16; Sal 55,24 Før dagen er omme,
dør greinene.
33Han er lik en vinstokk som mister umodne druer,
lik et oliventre som kaster blomstene.
34De ugudeliges forsamling gir ingen frukt,
teltene til dem som lar seg kjøpe, fortæres av ild.
35 # Sal 7,15; Jes 59,4 De unnfanger urett og føder ondskap,
morslivet bærer fram svik.
Markert nå:
Job 15: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).