Johannes 12
N11BM

Johannes 12

12
Jesus blir salvet i Betania
(Matt 26,6–13; Mark 14,3–9)
1Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2#12,2 lå til bords Ved festmåltider lå de mannlige gjestene til bords på lave, teppebelagte benker. =bordskikker. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 3#12,3 et pund 327 g. =mål og vekt. nardussalve salve laget av roten på nardusplanten, som vokser i Sørøst-Asia. Jf. Høys 1,12; 4,13f. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. 4Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: 5#12,5 tre hundre denarer tilsvarer tre hundre daglønner. =mynt. «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» 6#13,29 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 7Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. 8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9 # 11,43f Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. 10Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 11#2,23+ For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem
(Matt 21,1–11; Mark 11,1–11; Luk 19,28–38)
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13#Sal 118,25f; Joh 1,49#12,13 Hosianna hebr. ord, kan oversettes «gi frelse» eller «vær hilset». Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15 # Jes 35,4; 40,9; Sak 9,9 Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
16 # 2,22 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Jesus taler om sin død
20 # 12,20 grekere gresktalende menn av ikke-jødisk ætt, tilhengere av jødedommen. Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22#1,44 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23#17,1 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24#1 Kor 15,36 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25#Matt 10,39; 16,25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26#14,3; 17,24 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
27 # Sal 6,4; 42,6.12; Matt 26,38f Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28#17,5 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30#11,42 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31#Luk 10,18; Joh 3,19; 16,11 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32#3,14+#12,32 løftet opp >3,14. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
34 # Sal 89,5.37; 110,4; Jes 9,6f; Dan 7,14 Noen i mengden sa da: «Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?» 35#8,12+ Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 36#Ef 5,8ff Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Vantro og dom
37Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38#Jes 53,1 For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt:
Herre, hvem trodde vårt budskap,
hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
40 # Jes 6,9f; Matt 13,14f; Joh 12,40; Apg 28,26f; Rom 11,8 Han har blindet deres øyne
og forherdet deres hjerte,
for at de ikke skal se med øynene
og forstå med hjertet
og vende om så jeg får helbrede dem.
41 # Jes 6,1ff Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
42 # 2,23+; 7,13+; 7,48 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43#5,44 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
44Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45#14,9 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46#8,12+ Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47#3,17f Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 49#7,16+ For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. 50Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.»

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).


Lær mer om Bibelen 2011 bokmål