Jeremia 8

8
1På den tid, sier Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene, knoklene av lederne, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av innbyggerne i Jerusalem ut av gravene 2#5 Mos 4,19; 17,3; 2 Kong 21,3; Jer 7,17f; 16,4 og spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket, som de dyrket, som de fulgte, som de spurte til råds, og som de tilba. De skal ikke bli samlet og gravlagt, de skal bli til gjødsel på jorden. 3#Job 3,21; Åp 9,6 Men de velger døden i stedet for livet, hele den resten som er igjen av denne onde slekt på alle de stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren over hærskarene.
Frafall og dom
4Du skal si til dem: Så sier Herren:
Hvem er det som faller og ikke reiser seg igjen?
Eller går bort og ikke vender tilbake?
5 # 5,23 Hvorfor har dette folket vendt seg bort?
Hvorfor vender Jerusalem seg alltid bort?
De holder fast ved sitt svik
og nekter å vende om.
6Jeg har lyttet og hørt etter.
Det er ikke sant, det de sier.
Ingen angrer sin ondskap
og sier: «Hva har jeg gjort!»
Alle løper bort
slik en hest stormer fram i strid.
7 # Jes 1,3 Selv storken under himmelen
kjenner sine faste tider,
og turtelduen, svalen og trosten
passer tiden når de skal komme.
Men folket mitt kjenner ikke Herrens lov.
8Hvordan kan dere si: «Vi er vise,
vi har Herrens lov hos oss»?
Se, skrivernes falske penn
har forfalsket den!
9 # 5 Mos 4,6; Job 5,13; 1 Kor 3,19 De vise blir til skamme,
de blir slått av skrekk og fanget.
De har jo forkastet Herrens ord.
Hva er da deres visdom?
10 # 6,12ff Derfor gir jeg konene deres til andre
og jordene deres til nye eiere.
For alle sammen,
små og store,
skaffer seg urett vinning.
Profet og prest,
alle farer med svik.
11Lettvint helbreder de bruddet hos folket, min datter.
De sier: «Fred, fred!»
men det er ikke fred.
12De skal bli til skamme,
for de har gjort avskyelige ting.
Likevel skammer de seg ikke,
vet ikke hva vanære er.
Derfor skal de falle blant dem som er falt.
I regnskapets time skal de snuble, sier Herren.
13 # 6,9; Mi 7,1; Matt 21,19 # 8,13 Det jeg … er borte Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Nå vil jeg samle dem inn,
sier Herren.
Det finnes ikke druer på vinranken
og ikke fikener på fikentreet,
løvet er visnet.
Det jeg har gitt dem,
er borte.
Fienden kommer
14 # 4,5; 9,15; 23,15 Hvorfor blir vi sittende?
Samle dere!
La oss gå inn i festningsbyene
og gå til grunne der!
For Herren vår Gud lar oss gå til grunne,
han gir oss giftig vann å drikke,
for vi har syndet mot Herren.
15 # 14,19 Vi håpet på fred,
men det finnes ikke noe godt,
på en tid for helbredelse,
men se, det er redsel.
16 # 4,15ff; 5,17; 6,23 Fra Dan høres fnysende hester.
Når hingstene vrinsker,
skjelver hele landet.
De kommer,
de eter opp landet
og alt som fyller det,
byen og dem som bor der.
17 # 4 Mos 21,6; 5 Mos 32,24; Sal 58,5f Se, jeg sender slanger mot dere,
giftige ormer som ingen kan mane bort.
De skal bite dere,
sier Herren.
Profeten lider med sitt folk
18Uhelbredelig sorg kommer over meg,
hjertet mitt er sykt.
19 # 7,18; Mi 4,9 Hør skriket til folket, min datter,
fra et land langt borte!
Er ikke Herren på Sion?
Er ikke kongen hennes der?
Hvorfor har de krenket meg
med gudebildene sine,
med fremmede og tomme guder?
20Innhøstingen er over,
sommeren er slutt,
men vi er ikke blitt berget.
21Jeg er nedbrutt,
for folket, min datter,
har brutt sammen,
det svartner for meg,
gru har grepet meg.
22 # 30,17; 46,11 Finnes det ikke balsam i Gilead?
Er det ingen lege der?
Hvorfor blir ikke folket, min datter, helbredet?

Markert nå:

Jeremia 8: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring